8 år! På tide å legge bloggen på hylla?

Vet dere, jeg skrev mitt aller første blogginnlegg i april 2008, og noen måneder seinere, nærmere bestemt i juli samme år, opprettet jeg en blogg på blogg.no. Det er den samme bloggen som jeg blogger på den dag idag (men, domenet ble byttet og flyttet etter noen år, for å være mer selvstendig!). Tenk, 8 år har gått siden da! Wow!

Arkivet på bloggen dateres dog kun tilbake til desember 2008, og derfor tenkte jeg å vise dere noen bilder fra de aller, aller første blogginnleggene mine noen sinne. Selv om jeg synes det er litt pinlig, haha!:
mewkid 2008
Knis! Sjekk den gamle mobiltelefonen min da. Sånne ser en ikke noe særlig til lengre! Veska bruker jeg fortsatt, og kjæresten er den samme, men ellers er vel det meste ganske så annerledes?!

8 år med jevnlige bloggposter, knipsing av bilder i alle mulige situasjoner, uhorvelige timer foran dataskjermen med bilderedigering og bloggskriving. Svært få, og kortvarige, pauser tatt i betraktning, svingende lesertall, periode med tørke i både kommentarfelt og i kreativitet. Allikevel har jeg holdt ut, jobba, posta og (stort sett) kost meg veldig.

Noen av dere som leser her, har vært med siden den spede begynnelsen (jeg kaller dere kjernen<3), og ellers har mange kommet og gått i årenes løp. Jeg har delt så utrolig mye, bydd så mye på meg selv og mitt, delt tanker, meninger, bilder. Dere har vært med meg fra de siste årene mine som tenåring, flyttet med meg til Oslo, vært med på reiser, bryllup, oppturer og nedturer. Sett meg vokse opp, rett og slett! Og alt ligger her, rubbel og bit, samlet i arkivet, så jeg når som helst kan dykke ned i det, og mimre tilbake til fortida.

Hvor lenge skal jeg holde på med disse blogg-greiene, da? Er det ikke på tide, nå som jeg har blitt voksen og holdt på med dette i så mange år, og legge det på hylla? Slutte å blogge, og heller bruke den tida som i alle år har gått med til det, på noe viktigere? Vel, sånn jeg ser det er bloggen viktig nok, så lenge dere er med meg. Så lenge jeg ser at dere klikker dere inn, så lenge jeg får kommentarer fra dere i kommentarfeltet. Så lenge jeg føler at jeg kan være med på å spre fargeglede, inspirasjon til mat/interiør/stil, så lenge jeg kan være et talsrør på en eller annen måte, så lenge jeg får bety noe for noen gjennom en dataskjerm. Så lenge det er tilfelle, kommer bloggen til å bestå, år etter år. Tro meg, jeg håper det blir mange år til, og at dere vil være med meg! Hurra for bloggen!

Om dama bak bloggen, del II

IMG_2546
Inspirert av Elsas nylige innlegg, og det faktum at dere likte så godt da jeg postet innlegget “Om dama bak bloggen“, kommer dette!:

  • Jeg heter Ina Veronica og er født ca ti over ni på morgenen, 3. januar 1991. Oppvokst i Risør

  • Som baby var jeg stille og rolig, og enkel å ha med å gjøre, i følge mitt opphav. Elsket å ligge på teppe på golvet, og å krabbe ut på kjøkkenet for å spise rå purre fra kjøleskapet. Jepp, helt sant!

  • Som lite barn var jeg sart, sær og “særrete”/furtete for ingenting. Kunne f.eks late som om jeg datt/slo meg, bare for å få en grunn for å sutre, noe mamma etter hvert ble rimelig lei (skjønner henne GODT, haha!)

  • Som litt større barn var jeg en skikkelig sta guttejente, som nektet å gå i skjørt og kjoler, alltid hadde skrubbsår på knærne, og katteklor på armene. Tyggistatoveringer også! Lekte i trærne, var sjefete ovenfor de andre barna og forgudet Løvenes Konge, og alt som hadde med den filmen å gjøre. Med vennene mine lekte jeg med Simba-figurer, lekte at jeg var Simba, sjørøver og dinosaur

  •  Jeg ble tidlig psykisk moden, og kom i puberteten før alle de andre jentene i klassen min, og ble skikkelig guttegæren. Jeg gjorde aldri noe tenåringsopprør mot foreldrene mine, og startet puberteten med å være usikker og trist, skjult av et tøft ytre. Trøst fant jeg i familie og de få nære vennene jeg hadde, samt musikk. Mew reddet meg da jeg oppdaget dem i 2003, og siden har de stått meg så innmari nært

  • Mandag 26. april 2004 var jeg en korthåret 13 åring med et hode fullt av kaos, og sommerfugler i magen. For den dagen ble jeg kjæreste med Åsmund, og verden ble sakte men sikkert et mye bedre sted å være. Vi hadde våre utfordringer, men det var hele tiden oss, og vi var aldri usikre på vår kjærlighet til hverandre

  • Jeg oppdaget gleden ved å fotografere rundt konfirmasjonsalder, og får meg da mitt aller første kamera. Siden den gangen har jeg vært hekta, og jeg drar ikke på noen som helst utflukt uten minst et kamera i ryggsekken (gjerne flere!). Samtidig som jeg konfirmeres, farger jeg håret for første gang, og siden da har det vært alle regnbuens farger

  • Piercing har interessert meg i flere år allerede da jeg tar hull i nesa på en luguber tattoosjappe i Arendal som 16 åring, og sommeren 2008 reiser jeg fra Risør til Oslo for å pierce meg på Pinpoint. Morsomt at jeg skulle begynne å jobbe der bare noen år etterpå! Den første tatoveringen kommer like etter at jeg har fylt 18 år (også denne reiser jeg til Oslo for å skaffe meg, klok av skade!), og siden har jeg vært hekta på begge deler

  • I det jeg ble 18 år hadde omlag 30 kilo sneket seg på kroppen min i løpet av de siste par årene, og jeg bestemte meg resolutt for å komme tilbake til normalvekta. Rundt den samme tida raste verden min sammen da Åsmund fortalte at skolen han ville søke på, kun fantes i Oslo. Avstandsforhold var uaktuelt, og å flytte til store, ukjente, og skumle Oslo, var min største skrekk

  • Mine to aller nærmeste og beste venner, Ane og Silje Elisabeth, har jeg hatt fra jeg var barn. Ane har holdt ut med meg i over 20 år allerede, og Silje Elisabeth kommer hakk i hæl. Jeg drømmer om at vi i framtida får være gamle, rynkete, og søte damer sammen

  • 5. august 2009, fortsatt 18 år, kjørte vi avsted med flyttelasset vårt til Oslo, og vår lille studentleilighet på Sagene. Det første halvåret i Oslo ble for meg helt forferdelig, med depresjon, angst, eksplosive sinneutbrudd, og sorg. Jeg gråt meg i søvn hver eneste kveld, slet med å søke jobb (jeg hadde jo ikke noe erfaring!), og prøvde så godt jeg kunne å ikke gå i oppløsning. Åsmund trøstet så godt han kunne, og med et ukesbudsjett på ca 500,- som skulle rekke til alt, prøvde vi så godt vi kunne å få ting til å gå rundt

  • Jeg sluttet å spise kjøtt i slutten av august 2009, og har ikke sett meg tilbake siden. Den dag i dag spiser jeg sjømat kun når jeg får det servert, og ellers lever jeg helt vegetarisk. Å ta det valget er et av de beste jeg har gjort! Dyr betyr enormt mye for meg, og å være dyrevennlig er viktig i valg av kosmetikk, klær, interiør, og politikk

  • Tidlig i januar 2010, jeg har nettopp fylt 19 år, og begynner i min aller første jobb. Kollegene mine er dekket i piercinger og tatoveringer, og introduserer meg for et miljø hvor jeg blir varmt tatt imot fra dag én. Jeg opplever mestring, får ansvar, og knytter nære vennskap, vokser meg sterk på erfaringer, og suger til meg all kunnskap som en svamp

  • Oktober 2010, jeg er ferdig opplært i resepsjonistjobben, og alt den innebærer, på Pinpoint, og trapper ned i en deltidsstilling. Samtidig får jeg enda en jobb, som selger på Lush! Atter en gang nye, spennende kolleger, nye arbeidsoppgaver, og ny kunnskap. Nye vennskap knyttes, og når jula kommer det året har vi endelig ok økonomi! Jeg føler meg glad og flink, og livet smiler!

  • 1. juli 2013 går Åsmund ned på kne og frir til meg, og året etter, 26. juli 2014, gifter vi oss. Det er den varmeste dagen i året, og jeg står brud i en fantastisk kjole med farger, blomster og Mummitroll. Seremonien dekkes av lokalavisa, og bryllupsfesten blir en drøm av en hagefest, med nær familie og venner, god mat, latter og tårer. Virkelig den fineste dagen i vårt liv!

  •  Stillingen min på Pinpoint øker sommeren 2014, og i august har jeg vemodig min siste vakt på Lush. Jeg går over til å jobbe (i prinsippet) 100% på Pinpoint, får enda mer ansvar, tilegner meg enda mer kunnskap, og går inn i rollen som fungerende fulltidsansatt med rakt hode

  • Åsmund og jeg drømmer om, og planlegger, livet vårt i Risør, for vi skal tilbake. Forhåpentligvis i løpet av de nærmeste to årene, håper vi. Vi har for lengst bestemt oss for et barnfritt liv sammen, i et gulmalt hus fylt med kattepuser og farger. Jeg drømmer om å åpne en kafé i hjembyen vår, fotografere mer, og å leve et rolig småbyliv

Smugtitt fra backup’en, del II

Da jeg postet “Smugtitt fra backup’en” for en måned siden, var det svært få tilbakemeldinger på den. Men! Statistikken på bloggen viser at det er et innlegg dere likte veldig godt (eller i alle fall klikket dere hyppig inn på!), og derfor tar jeg sjansen på å dele enda litt fra backup’en med dere. Sist var det bilder av Åsmund og meg, mens det denne gangen først og fremst er bilder av meg, og noen bilder av meg med venner, fra 2006 til 2012. Håper dere liker det!:
backup_smugtitt