Idag har jeg jobba hjemmefra, med fotografering og bilderedigering til Pinpoints nettbutikk! Noen av bildene hadde jeg spesielt lyst til å dele med dere. Se så mye fint! Alt, og mer til, vil bli lagt ut for salg i nettbutikken i nærmeste framtid og finnes allerede hos oss på studioet:
Pinpoint Piercing
Las Vegas-innkjøp: Øresmykker!
Jeg var skikkelig flink til ikke å kjøpe en hel masse greier på smykke-expo’en på piercingkonferansen i sommer, selv på tross av himla mange fristelser! Men, noe måtte jeg da kjøpe, hoho ;-)!
Hos Tawapa fant jeg disse kule øresmykkene, som jeg kan bruke igjennom eyelets, eller som vekter i øreflippene:
Omerica hadde så alt for mye fint, men også der greide jeg å begrense meg! Disse kunne jeg derimot ikke motstå!:
Samt disse, også i tre fra Omerica. Passer perfekt til vinteren, og ikke minst i jula, hoho!:
Og til slutt, sugar skulls fra Tawapa. Disse også til å bruke som de er, eller gjennom eyelets:
Fine innkjøp, eller hva? Hvilket øresmykkepar likte dere best? :-)
Mer piercing: denne gangen på meg, av meg!
Jepp, dere leste riktig! Igår gjorde jeg noe så vilt som å sette min aller første piercing, under profesjonelt tilsyn og med ordentlig utstyr! Hvem som var min første “kunde”? Meg selv, haha!
Jeg hadde jo, som noen av dere kanskje husker en microdermalpiercing i et par år, på ryggen. Da jeg tok ut den, rengjorde og steriliserte jeg smykket, og har spart på det siden. Igår luftet jeg ideen om å pierce meg selv med den for min kollega Sala, og i løpet av et blunk satt jeg klar med sterilhansker, biopsipunch og det jeg ellers trengte, på det ene piercingrommet. Sala guidet meg der det trengtes, og på null komma niks var et hull stanset ut, og den lille plata på plass under huden min, med en turkisstein på toppen! Hurra!
Men, det må ha vært noe feil med steinen jeg hadde liggende fra sist, for den fikk en brist i det jeg satte i smykket, og dermed måtte jeg ut igjen med hele smykket, skru på en ny turkisstein, og sette det tilbake inn under huden igjen. Bildene her er fra sistnevnte prosess, og dermed ble det også litt blodig, hehe!:
Foto: Sala
Egentlig filmet mobilen til Sala hele seansen, men dessverre hadde den stoppet å filme like før jeg skulle begynne å pierce, og alt gikk derfor tapt. Bommert!! Men, men. Moro var det uansett, så får jeg se hvor lenge jeg gidder å beholde piercingen, hehe! Og neida, jeg skal ikke bli piercinglærlig eller noe sånt; jeg har bare vært veldig nysgjerrig på hvordan det er å pierce, og brukte meg selv som prøvekanin, hoho!
Oslo-lørdag med lunsj, marked og piercing
Lørdag hadde jeg fri, pynta meg i finkjole og tok med meg Åsmund til sentrum:
Åsmund var stilig i tøyet, og ved godt mot!:
Vi kikket litt i butikker sammen, før vi skilte lag, og jeg traff Ane. Sammen spaserte vi til Nasjonalmuseet, og på veien dit dukket dette fine kunstverket opp!:
Vi skulle nemlig spise lunsj i Den Franske Sal, hvor ingen av oss hadde vært før:
Ane spiste rugbrød med fiskekake på:
Mens jeg gikk for en knallgod salat med masse chevre. Muuums!!:
Vi pratet om løst og fast, og koste oss veldig ilag:
Og mette og fornøyde, gikk vi til kunsthåntverkmarkedet på Kirkeristen!:
Der var det mye fint å se på, kjentfolk å hilse på og god stemning:
Etter en titt der, gikk vi til jobben min, for Ane og ei venninne hadde nemlig piercingtime der klokka fire! Anes venninne fikk seg et hull i ørekanten, mens Ane gikk for en rook-piercing, og det var min kjære kollega Sala som fikk æren av å hulle dem begge. De ble kjempefornøyde, og kjempefine begge to!:
By request: Om scarification (video)
Mer om temaet, for dere som er ekstra nysgjerrige:
– Min venn Ryan prater om blant annet historien bak scarifications i en TEDx Talk i denne videoen
– Noen av arbeidene Christiane/Pinpoint har utført finnes her, samt kort info om forskjellige teknikker
– Og ikke minst en Wikipedia-artikkel om temaet kan leses her
Turquoise is an opaque, blue-to-green mineral
Beklager disse mobilbildene, men: Tada!! Nye smykker i nesevingene mine! Fra før av har jeg ca makene, men i en størrelse mindre (disse har 4 mm stenstørrelse, og de jeg har fra før har 3 mm), og fra en annen produsent. Disse er fra Body Vision Los Angeles (BVLA, samme produsent som har laget neseringen), i massivt 14kt gult gull, med cabochonslipte turkiser på. Jeg elsker at de er så store, og er såpass “høye”, så jeg ser dem godt forfra også!:
#gullnese <3
Saltmat og gull
Plutselig hadde det gått flere uker siden sist Ane og jeg så hverandre, og i og med at vi forsøker å treffes minst en gang i uka, er et par uker uten hverandres nærvær ganske uakseptabelt. Så! Igår bestemte vi oss for å spise middag sammen etter jobb, og valget falt på asiatiske godsaker på “Hulen” (Vietnam House). Vi pratet om trening, jobb, hus, og flytting, mens vi spiste oss stappmette:
Ane ymtet frampå at hun kunne tenke seg å oppgradere nesepiercingen sin med et smykke i gull, og vips hadde vi låst oss inn på jobb etter middagen. Hun fikk valgt seg ut et passende smykke, og jeg fikk satt det i for henne. Det ble så fint!:
Valget falt på en Tri Bead Cluster i massivt 14kt gult gull, fra BVLA. Fin, eller hva?! Ane ble i alle fall fornøyd!:
Da vi gjorde oss ferdig nærmet klokka seg ni, og det var på tide å skille lag etter en veldig hyggelig kveld. Men, først måtte vi ta noen fjasebilder i speilet. Her representert med den kjære “bolle i ovnen”-poseringa (enda det så absolutt ikke er en sånn type bolle i ovnen min!). Hihi!:
Om dama bak bloggen, del II
Inspirert av Elsas nylige innlegg, og det faktum at dere likte så godt da jeg postet innlegget “Om dama bak bloggen“, kommer dette!:
- Jeg heter Ina Veronica og er født ca ti over ni på morgenen, 3. januar 1991. Oppvokst i Risør
- Som baby var jeg stille og rolig, og enkel å ha med å gjøre, i følge mitt opphav. Elsket å ligge på teppe på golvet, og å krabbe ut på kjøkkenet for å spise rå purre fra kjøleskapet. Jepp, helt sant!
- Som lite barn var jeg sart, sær og “særrete”/furtete for ingenting. Kunne f.eks late som om jeg datt/slo meg, bare for å få en grunn for å sutre, noe mamma etter hvert ble rimelig lei (skjønner henne GODT, haha!)
- Som litt større barn var jeg en skikkelig sta guttejente, som nektet å gå i skjørt og kjoler, alltid hadde skrubbsår på knærne, og katteklor på armene. Tyggistatoveringer også! Lekte i trærne, var sjefete ovenfor de andre barna og forgudet Løvenes Konge, og alt som hadde med den filmen å gjøre. Med vennene mine lekte jeg med Simba-figurer, lekte at jeg var Simba, sjørøver og dinosaur
- Jeg ble tidlig psykisk moden, og kom i puberteten før alle de andre jentene i klassen min, og ble skikkelig guttegæren. Jeg gjorde aldri noe tenåringsopprør mot foreldrene mine, og startet puberteten med å være usikker og trist, skjult av et tøft ytre. Trøst fant jeg i familie og de få nære vennene jeg hadde, samt musikk. Mew reddet meg da jeg oppdaget dem i 2003, og siden har de stått meg så innmari nært
- Mandag 26. april 2004 var jeg en korthåret 13 åring med et hode fullt av kaos, og sommerfugler i magen. For den dagen ble jeg kjæreste med Åsmund, og verden ble sakte men sikkert et mye bedre sted å være. Vi hadde våre utfordringer, men det var hele tiden oss, og vi var aldri usikre på vår kjærlighet til hverandre
- Jeg oppdaget gleden ved å fotografere rundt konfirmasjonsalder, og får meg da mitt aller første kamera. Siden den gangen har jeg vært hekta, og jeg drar ikke på noen som helst utflukt uten minst et kamera i ryggsekken (gjerne flere!). Samtidig som jeg konfirmeres, farger jeg håret for første gang, og siden da har det vært alle regnbuens farger
- Piercing har interessert meg i flere år allerede da jeg tar hull i nesa på en luguber tattoosjappe i Arendal som 16 åring, og sommeren 2008 reiser jeg fra Risør til Oslo for å pierce meg på Pinpoint. Morsomt at jeg skulle begynne å jobbe der bare noen år etterpå! Den første tatoveringen kommer like etter at jeg har fylt 18 år (også denne reiser jeg til Oslo for å skaffe meg, klok av skade!), og siden har jeg vært hekta på begge deler
- I det jeg ble 18 år hadde omlag 30 kilo sneket seg på kroppen min i løpet av de siste par årene, og jeg bestemte meg resolutt for å komme tilbake til normalvekta. Rundt den samme tida raste verden min sammen da Åsmund fortalte at skolen han ville søke på, kun fantes i Oslo. Avstandsforhold var uaktuelt, og å flytte til store, ukjente, og skumle Oslo, var min største skrekk
- Mine to aller nærmeste og beste venner, Ane og Silje Elisabeth, har jeg hatt fra jeg var barn. Ane har holdt ut med meg i over 20 år allerede, og Silje Elisabeth kommer hakk i hæl. Jeg drømmer om at vi i framtida får være gamle, rynkete, og søte damer sammen
- 5. august 2009, fortsatt 18 år, kjørte vi avsted med flyttelasset vårt til Oslo, og vår lille studentleilighet på Sagene. Det første halvåret i Oslo ble for meg helt forferdelig, med depresjon, angst, eksplosive sinneutbrudd, og sorg. Jeg gråt meg i søvn hver eneste kveld, slet med å søke jobb (jeg hadde jo ikke noe erfaring!), og prøvde så godt jeg kunne å ikke gå i oppløsning. Åsmund trøstet så godt han kunne, og med et ukesbudsjett på ca 500,- som skulle rekke til alt, prøvde vi så godt vi kunne å få ting til å gå rundt
- Jeg sluttet å spise kjøtt i slutten av august 2009, og har ikke sett meg tilbake siden. Den dag i dag spiser jeg sjømat kun når jeg får det servert, og ellers lever jeg helt vegetarisk. Å ta det valget er et av de beste jeg har gjort! Dyr betyr enormt mye for meg, og å være dyrevennlig er viktig i valg av kosmetikk, klær, interiør, og politikk
- Tidlig i januar 2010, jeg har nettopp fylt 19 år, og begynner i min aller første jobb. Kollegene mine er dekket i piercinger og tatoveringer, og introduserer meg for et miljø hvor jeg blir varmt tatt imot fra dag én. Jeg opplever mestring, får ansvar, og knytter nære vennskap, vokser meg sterk på erfaringer, og suger til meg all kunnskap som en svamp
- Oktober 2010, jeg er ferdig opplært i resepsjonistjobben, og alt den innebærer, på Pinpoint, og trapper ned i en deltidsstilling. Samtidig får jeg enda en jobb, som selger på Lush! Atter en gang nye, spennende kolleger, nye arbeidsoppgaver, og ny kunnskap. Nye vennskap knyttes, og når jula kommer det året har vi endelig ok økonomi! Jeg føler meg glad og flink, og livet smiler!
- 1. juli 2013 går Åsmund ned på kne og frir til meg, og året etter, 26. juli 2014, gifter vi oss. Det er den varmeste dagen i året, og jeg står brud i en fantastisk kjole med farger, blomster og Mummitroll. Seremonien dekkes av lokalavisa, og bryllupsfesten blir en drøm av en hagefest, med nær familie og venner, god mat, latter og tårer. Virkelig den fineste dagen i vårt liv!
- Stillingen min på Pinpoint øker sommeren 2014, og i august har jeg vemodig min siste vakt på Lush. Jeg går over til å jobbe (i prinsippet) 100% på Pinpoint, får enda mer ansvar, tilegner meg enda mer kunnskap, og går inn i rollen som fungerende fulltidsansatt med rakt hode
- Åsmund og jeg drømmer om, og planlegger, livet vårt i Risør, for vi skal tilbake. Forhåpentligvis i løpet av de nærmeste to årene, håper vi. Vi har for lengst bestemt oss for et barnfritt liv sammen, i et gulmalt hus fylt med kattepuser og farger. Jeg drømmer om å åpne en kafé i hjembyen vår, fotografere mer, og å leve et rolig småbyliv
Video: En februaruke i mitt liv
Det ble visst en februarvideo også! Små snutter fra uka som har gått samlet i en film, som jeg naturligvis håper dere liker :-) Om dere er på YouTube må dere veeeeldig gjerne gi den en tommel opp og følge meg der! Snurr film!:
En januaruke i mitt liv
Strengt tatt ikke en hel uke, men her er i alle fall småsnutter fra fire dager i mitt liv! Alt er filmet med kompaktkameraet (derav ikke helt formidabel kvalitet), og jeg har hatt det veldig morsomt med både filming og redigering den uka her! Håper dere liker den, og fniser like mye av den som jeg gjør, hoho!: