12 år og 6 måneder

untitled-1

Idag fyller Åsmund og jeg hele 12 1/2 år sammen!
Nå begynner det å bli så mange år at det nesten føles uvirkelig, og om bare seks måneder, på 13 års dagen vår, har vi vært sammen halve livet mitt. Haha, tenk på det da!?! Det er egentlig skikkelig vilt å kunne si det i så ung alder.. Vilt fint! 12 1/2 år med få nedturer, og så mange oppturer, gode samtaler, fantastiske reiser, hverdagslykke i fleng og begivenheter på rekke og rad. Åpenhet og ærlighet, latterkramper og tårer. År etter år føler jeg meg nærmere deg og oss, tryggere, sikrere, lykkelig helt i bunnen av hjertet mitt. Du er mitt livs store kjærlighet, min klippe, og jeg gleder meg til å dele resten av livet mitt sammen med deg, kjære Åsmund<3 Hurra for kjærligheten, og hurra for oss!

48

Bryllupsdag på hver vår kant av verden

39
Foto: Karina Jensen Photography

2 år som ektepar feirer Åsmund og jeg idag, på hver vår kant av jordkloden.
Som dere som har fulgt bloggen en stund har fått med dere, er vi veldig glade i å feire den minste lille ting, og kjærestedagene våre (26. april hvert år), samt bryllupsdag er ekstra spesielt. Vi har pleid å spise en bedre middag, reise bort, ta en natt på hotell eller lignende for å markere dagen, men for første gang siden vi ble kjærester for over 12 år siden, forbigår en slik dag i “stillhet”.

Det er vemodig og rart, og det var noe av det første jeg tenkte på da jeg takket ja til å bli med til Las Vegas, at jeg ikke kom til å være hjemme på bryllupsdagen vår. Men, sett på en annen side; vi ser for oss å feire maaaange bryllupsdager i årene som kommer, men når vil jeg få muligheten til en tur som den jeg er på nå igjen? Trolig aldri! Valget var altså ganske så lett, selv om det kjennes litt tungt å ikke kunne kysse og klemme på mannen min på bryllupsdagen vår idag. Heldigvis finnes mobiltelefoner, og om ikke så fryktelig lenge er jeg hjemme hos ham igjen.

Hurra for kjærligheten, og gratulerer med bryllupsdagen vår, Åsmund-pus<3

12 år <3

Hipphurraaa for kjærligheten!
Idag feirer jeg 12 år med verdens fineste kjæreste og ektemann,
og i anledningen tenkte jeg vi skulle ta en titt på noen av kjærestedagene våre de siste årene!:
12years

26. april 2009: 
Vi bodde begge fortsatt hjemme hos foreldrene våre, og det var en riktig så fin vårdag. Sammen dro vi på Kast Loss, Risørs fineste restaurant, for å spise en bedre middag. Jeg husker vi følte oss ganske voksne og selvstendige der vi satt på restauranten, og noen måneder senere flyttet vi sammen til Oslo, tenk! Den våren der var på mange måter et vendepunkt, sett tilbake på den nå.

26. april 2011:
Kjærestedagen det året tilbrakte vi i Risør, med en bedre middag, gaveutveksling, og Åsmund overrasket meg med blomster, til og med!

26. april 2013:
Haha, denne kjærestedagen er ikke lett å glemme! Vi spiste en romantisk middag på indisk restaurant, og *vips* så falt den knekte tanna mi av, og *svupp* så hadde jeg slukt den. Det hele resulterte i en tur på tannlegevakta, hvor vi tilbrakte bokstavelig talt timevis, før jeg fikk fikset det hele. For en dag! Men, Åsmund fridde da til meg bare noen måneder etterpå, så sååå ille var det nok ikke :-)

26. april 2014:
Luksus! Dette var vår siste kjærestedag som kjærestepar, før vi giftet oss tre måneder etterpå. Iiiik! Vi sjekket like greit inn på Grand Hotel, i et ekstra fint rom, nøøøt badebasseng, badekar, godis, god mat, og skikkelig hotellhygge. Herrrrlig!

26. april 2015:
11 år som kjærester feiret vi i den kanskje mest romantiske byen i verden, i alle fall i følge folk flest: Paris, nemlig! Det var en kjempefin tur, og byen overrasket oss begge svært positivt. Det var virkelig en romantisk, opplevelsesrik og finfin tur, og en skikkelig perfekt feiring av dagen!

..Og kjærestedagen i år?
Ikke så veldig ekstravagant egentlig, annet enn middag på en skikkelig bra restaurant. For, vi har jo tross alt nettopp kjøpt oss et nytt hjem sammen, og det er vel en grei kjærestegave nok i seg selv, eller? Jeg klør dog noe heftig i reisefoten da, men det får vente, hehe! Uansett; tenk at til neste år har jeg vært kjærester med Åsmund halve livet mitt. Æææ, det er både veldig rart, og veldig fint, å tenke på! Jeg er fortsatt forelska i ham, kjenner på en inderlig takknemlighet og glede over å ha ham i livet mitt, over å være gift med min beste venn, mitt forbilde, og min sjelevenn. Kliss, javisst, men åh, så fint<3!

Kjærestelista

PB120043
Hur länge har ni varit ihop?

Vi har vært kjærester i rett over 11 år og 9 måneder, og gift i rett over et og et halvt år. Wow, tida flyr!

Hur träffades ni?

Vårt første fysiske møte, hvor vi begge var bevisste på hverandre, var på kunstgressbanen i Risør, en solfylt vårettermiddag i april 2004. Han skulle på basketballtrening, og jeg hang ved kunstgressbanen kun for å få slått av en liten prat. Han var helt utrolig kjekk, mørk og mystisk og jeg var frelst fra første stund! Før det hadde vi såvidt chattet litt på nett, så vi traff hverandre strengt tatt på nett. Tenk på det!

Vem var mest på?

Absolutt meg! Åsmund var jo et mobbeoffer (les hans innlegg om det her), hadde null selvtillit og null tro på at noen kunne være interessert i ham. Jeg så ham jo som en utrolig kjekk og spennende fyr, som jeg var veldig gira på å bli kjent med, og han fortalte i ettertid at han synes jeg var kjempesøt og at han synes det utrolig fantastisk at noen virkelig kunne være interessert i ham. Det var også jeg som spurte om vi skulle være kjærester (knis!)

IMG_0190

Skedde några komplikationer?

Altså, jeg trodde nok ikke at han var mitt livs kjærlighet de første månedene av vårt forhold, men da jeg innså at han var nettopp det, ble jeg usikker og redd, og slet i mange år med å føle at jeg ikke var bra nok for ham, at han sikkert ville ha noen andre enn meg og at jeg var en dårlig kjæreste. Han på sin side satt med noen av de samme følelsene og tankene, ironisk nok, men vi pratet (og gråt) oss gjennom det og lærte å stole på hverandre

Hur skedde dejtandet?

Vi var henholdsvis 13 år og (straks) 15 år da vi ble kjærester, så det var strengt tatt ikke snakk om deiting den gangen, hehe! Men, vi hang sammen hver eneste dag i de første årene. På skolen, fritida og etterhvert også ble det også overnatting hos hverandre. Vi skrev sms’er til hverandre så fort vi var fra hverandre, og chattet på nettet til langt på natt. Jeg tror faktisk vår første “deit” (altså middag ute, typ) var på McDonalds i Arendal, da vi var der på sjåppingtur, haha!

Hur blev ni ihop?

Jeg skrev “skal vi være kjærester?” eller noe i den duren på MSN-chat, og Åsmund svarte ja. Siden den gangen har det vært oss!

IMG_1224

Vem sa jag älskar dig först och hur skedde det?

Åsmund var den første som sa det, i køyesenga på barnerommet mitt, og jeg responderte med noe sånt som at “det er veldig sterke ord”, og sa jeg ikke var klar for å si det tilbake. Åsmund var dog helt klar på sitt, og litt tid i etterkant kunne også jeg si “jeg elsker deg” til han. Aww<3

Bor ni ihop?

Jepps! Vi flytta sammen sommeren 2009, vekk fra foreldrene våre i Risør og til studentleilighet i Iladalen i Oslo. Sommeren 2012 flytta vi til en leilighet på Skullerud, som vi leide, og deretter kjøpte våren 2013

Vad är hans bästa sidor?

Han er virkelig snillest i verden, stiller alltid opp for meg, trofast og er 110% til å stole på. Har fantastisk humor, glimt i øyet og er den smarteste jeg vet om. Dessuten er han tålmodig, tekninsk anlagt,  sta og sterk.

IMG_3607

Och sämsta?

Distré, bedreviter (selv om han jo vet veldig mye!), sta (det kan også være en ulempe, ja), litt for flink til å prokrastinere, ikke så god på å ta initiativ, kverulant

Vad bråkar ni om?

Vi har enda ikke hatt en ordentlig krangel, bank i bordet! Men vi kan ha våre øyeblikk, og det klassiske er at jeg hisser meg opp over et eller annet, og at han blir oppgitt fordi jeg blir så sinna på bagateller (som f.eks at mobilen henger seg opp, eller andre tekniske feil)

IMG_1633

Vad ger ni för komplimanger?

Åsmund komplimenterer ofte antrekkene mine eller håret mitt, og kan også finne på å si ting som “så flink du er”, eller “jeg er stolt av deg”. Det er så fint! Jeg forteller ham ofte at han er kjekk, og flink, for det er liksom ingenting han ikke fikser, hvis han går inn for det

Vilken är din favoritbild på honom?

Dette må være et av dem, i alle fall. Fordi det er på bryllupsdagen vår, da han fikk se meg for første gang i brudekjolen min, og smilte fra øre til øre med tårer i øynene. Jeg smiler hver gang jeg ser på det, og bildet i seg selv er fylt med så mye forventning og kjærlighet at. Åh!

29

Liste stjålet fra Elsa :-)

Om livet hadde tatt en annen retning

260757-8-1272308209295
Bilde fra bloggarkivet, mai 2010

En sjelden gang i blant får jeg spørsmål om jeg tenker at jeg kanskje slo meg til ro litt for ung. På kjærlighetsfronten, that is. At det å finne kjærligheten som 13 åring, uten å ha rotet gjennom masse “gråstein” først, kanskje ikke er så lurt. Kanskje burde jeg ha “kysset flere frosker”, utforsket mer, “levd mer”, hatt noen one night-stands, men hvorfor? Jeg har alltid tenkt at jeg er glad for at jeg slapp å gå rundt grøten, glad for at jeg fikk gå rett på sak og har levd lykkelig siden da. Men, det betyr ikke at jeg ikke funderer på hvordan livet mitt hadde sett ut idag, om jeg ikke hadde funnet kjærligheten i mitt første tenåringsår!

Begge, både Åsmund og jeg, funderer vi over dette, og kan godt ha lange samtaler hvor vi prater om hvordan livene våre hadde sett ut per dags dato, om vi ikke hadde hatt hverandre, og ei heller hadde truffet hverandre på noe som helst tidspunkt.

Jeg for eksempel, er ganske sikker på at jeg hadde blitt værende i Risør, for jeg hadde jo som fortalt her tidligere ingen intensjoner om å forlate mitt Risør-paradis, før det ble nødvendig på grunn av Åsmunds utdannelse. Kanskje hadde jeg gått et tredjeår på medialinja på Risør VGS, og så gått ut som fotolærling? Kanskje jeg da hadde mistet gløden og lidenskapen for fotografering, og lagt det på hylla for godt? Eller kanskje hadde interessen bare vokst? Kanskje jeg hadde funnet ut at jeg ville bli noe helt annet enn fotograf lenge før videregående, og begynt på helt andre studier? Kanskje hadde jeg ikke fått mitt første kamera rundt konfirmasjonsalder, og dermed ikke hatt noen fotointeresse i det hele tatt?

Hvem ville ha vært omgangskretsen min? Ville jeg ha blitt en sosial og utadvendt person som likte å feste, og å rote med gutter, eller ville jeg ha blitt en mer innesluttet person, som trivdes best i rolig tempo? Hadde jeg reist like mye som jeg gjør idag? Hvordan hadde jeg sett ut? Hva hadde jeg tenkt om livet og dets mange spørsmål, uten den innsikten og erfaringen jeg har gjort meg gjennom disse årene i Oslo?

Jeg aner ikke, men det er morsomt å tenke på! For da jeg traff Åsmund som 13 åring, følte jeg at jeg hadde hele livet foran meg, og at verden var en skummel plass hvor jeg innerst inne drømte om å oppleve spennende ting, men når det kom til stykket egentlig ikke turte. Jeg var fortsatt ganske sjenert, fortsatt usikker, fortsatt redd for nye ting. Jeg var nervøs for å prate med fremmede (spesielt voksne), hadde ikke tro på meg selv, og hadde lite erfaring generelt, men følte meg samtidig ganske kul og annerledes, var klar for “alt”. Noe jeg tror de fleste på den alderen kjenner på, i grunn?

Så, sett at jeg hadde forblitt en ung tenåring uten fast følge på den tida, hvordan hadde jeg da utviklet meg? Jeg tenker at jeg mest sannsynlig hadde blitt seende mer nøytral ut enn per dags dato, og mest sannsynlig hadde hatt en mer “normal” jobb, for det hadde vært det tryggeste. Hadde jeg ikke flyttet til Oslo, og begynt å utfordre meg selv, er det ikke sikkert at jeg hadde hatt guts til alt jeg har idag, og derfor heller valgt en tryggere sti på de fleste punktene i livet, for det er egentlig det som faller meg mest naturlig. En normal look, en normal jobb. Kanskje hadde jeg drukket alkohol og spist kjøtt, hatt eget hus og et par forhold bak meg. Kanskje hadde jeg vært like lykkelig og tilfreds med tilværelsen som jeg føler meg nå, fordi jeg ikke visste om noe annet, akkurat som nå? Bildet av Ina, snart 25 år, uten Åsmund er rart, fremmed og helt utenkelig. For sett at vi hadde gått fra hverandre nå, forandrer det ikke noe på alle årene, hele ungdomstiden, vi har hatt sammen, og hva det har gjort med oss som mennesker.

Uansett hvordan jeg vender og vrir på det, er jeg glad for at livet mitt ble som det ble. Glad for at jeg har gått de veiene jeg har gått, og glad for at jeg har hatt den beste støttespilleren med meg hele veien. Glad for at han har vært med på å forme meg til den jeg er idag, for alt vi har gitt hverandre, lært hverandre og opplevd sammen. Kanskje har jeg gått glipp av mye, men sånn jeg ser det har jeg fått oppleve mye i retur, som absolutt ikke hadde vært en selvfølge dersom Åsmund ikke hadde dukket opp i livet mitt for alle de årene siden. Hvem vet?

Insta-love

mewkid-instagram
Disse 15 bildene er de bildene jeg har postet på Instagram, som har fått flest likes gjennom tidene! Ikke overraskende nok er bryllupsrelaterte bilder sterkt representert, samt et Lushbilde, et par kjærestebilder, meg i julekjolen(!) og tallerkenhylla med Mummikoppene i. Et veldig koselig knippe med topp 15-bilder, spør du meg, fylt med farger, kjærlighet og lykke. Hurra!

Til dere Instagram-brukende blogglesere:
– Hva er motivet på Instagram-bildet dere har  fått flest likes på? (tagg meg gjerne i det, forresten, så får jeg se!)
– Og, hva heter dere på Instagram? (jeg heter naturligvis Mewkid der også!)

Venner, del 2

Ingunn
Ingunn
Ingunn jobber også på Pinpoint, og vi ble også kjent gjennom jobb, da jeg begynte å jobbe der i januar 2010. Siden da har vi stort sett jobbet sammen en gang i uka, og selv om vi ikke treffes så ofte på fritida, er Ingunn en venn jeg setter stor pris på å ha i livet mitt. Jeg vet jeg kan prate med henne om alt mellom himmel og jord, og det er alltid godt å lette hjerte mitt til Ingunn, når tilværelsen er blå. Dessuten er hun sånn ca like kattegal som meg, hihi!


Cristiano
Cristiano
Min kjære italiener! Cristiano jobbet mer eller mindre fast på Pinpoint da jeg begynte der, og jeg har derfor hatt mye med ham å gjøre i forbindelse med jobb. Nå eier og driver han sitt eget piercingstudio i Italia (BorneoFlower i San Remo), og er derfor dessverre ikke like mye i Norge.. Allikevel holder vi kontakt over nett, og så fort han er i Oslo, passer vi på å finne på ting på fritida også. Cristiano og jeg kan tulle og tøyse så mye at vi knekker sammen i skikkelige latterkramper, men også ha så dype samtaler at tårene renner. Han synger opera for meg og lager kjempegode pastaretter<3


Silje
Silje
Vi ble kjent gjennom at vi leste hverandres blogg fra 2009, og traff hverandre for første gang i juli 2010 her i Oslo (bildet nederst til høyre er fra det første møtet, hihi!). Silje bor i Trondheim, men allikevel har vi truffet hverandre oppimot flere ganger i løpet av året siden vårt første treff. Hun har bodd hos oss under Oslo-opphold, jeg har besøkt henne i Trondheim, vi har spist mye god veganmat sammen, sjåppet i morsomme butikker og badet nakne i oktoberkaldt vann. Silje er så god og fin, sprudlende og samtidig herlig rolig. Rett og slett en perfekt blanding, som det er umulig å ikke like!


Marte
Marte
Igjen ei fining jeg ble kjent gjennom at vi leste hverandres blogg. Vi traff hverandre for første gang vinteren 2010 (bildet nederst til venstre er fra vårt første møte!), og det var klaff fra første stund. Marte bor i Bergen, og i likhet med Silje, treffer jeg Marte minst en gang i året. Heldigvis! Marte er utrolig trygg, sterk og jordnær, og veldig god å ha dype samtaler med. Hun er ekspert på å sende koselige brev, kort og søte ting i posten, og får meg alltid til å smile. En virkelig kjær venninne!


Hilde
Hilde
Vi ble kjent gjennom jobb, men jeg kan ikke riktig huske når vi begynte å gå fra bekjente til venner. Hilde er den som har tatovert begge låra mine, og nakken min, og jeg tror kanskje timene sammen på tatoveringsbenken var det som bikka oss over på vennskap (i sånn 2011/2012, da kanskje?). Hilde er så sjarmerende og morsom at jeg ikke kan annet enn å smile rundt henne, og hun får meg alltid i godt humør. Jeg er utrolig glad glad for at vi har fått tilbrakt så mye mer tid sammen dette siste året, og gleder meg til å finne på flere sprell med henne!


Sala
Sala
Min spanske kollega og venn begynte hos oss i 2012, og siden da har vi hatt mye moro sammen. Som for eksempel jobbturen i Tyskland, hvor vi delte rom, og all den ville humoren vi deler på jobb. Det er ikke mye vi henger sammen på fritida, men har kanskje noe å gjøre med at vi jobber sammen så og si hver dag? Uansett! Sala var en naturlig gjest i bryllupet, og en venn jeg vet stiller opp om jeg trenger det. Han er generøs, morsom og snill, har alltid en morsom replikk på lur.


Synne
Synne
Vi leste hverandres blogg, bodde i samme by, og *vips* så inviterte Synne på en middagsdeit en maidag i 2012, og da var det gjort. Siden har vi gjort veldig mye hyggelig sammen; drukket masse kaffi og spist god mat, tittet i bruktbutikker, feiret Halloween og Fastelavn. Synne er kanskje den mest “likanes” personen jeg vet om; hun er som en potet som passer til absolutt alt og alle, og hun slutter aldri å overraske meg med sine fargerike interesser. Jeg beundrer henne for hennes kunnskap om alt, ståpåvilje, evne til å se det fine i alt og å være seg selv 110%, alltid. Rett og slett ei fantastisk jente!


Ine
Ine
Takket være Synne, kom jeg i kontakt med Ine, som jeg også leste bloggen til. Vårt første møte var en kaffikopp en januardag i 2013, og mens vi satt der og koste oss, ringte mannen hennes og fortalte at de hadde fått leiligheten de hadde ønsket seg på Bøler. I magen hennes lå en bitteliten baby, som idag har blitt til herlige Orvar. Leiligheten de flyttet til, ligger to t-banestopp fra oss, og det har blitt mange hyggelige turer på besøk til den lille familien ved skogen. Ine og jeg har gått turer i skogen, fnist over middagslagingen, og spist frokost på kafé. Vi deler kjærligheten for Gudrun Sjödén-design, og (bortsett fra mine egne, som naturligvis er verdens beste) så synes jeg Ine og Ståle er de beste foreldrene i verden.


Maren
Maren
Vi har ikke kjent hverandre mer enn et drøyt års tid, men Maren har allikevel blitt en finfin venn! Maren er venninne med både Synne og Ine, og da jeg leste bloggen hennes itillegg, var det naturlig at vi begynte å treffes også. Hurra! På dette året har jeg fått være med på å feire bursdagen hennes, vi har spist is og pratet om kjendisforelskelser, hatt teselskap hos meg og fnist av morsomme ord. Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med denne sprudlende og fine bibliotekaren, i årene som kommer!


Venner, del 1

Inspirert av Sandra, lager jeg en serie om mine venner. Jeg har jo tenkt det så mange ganger selv, når jeg titter på bloggene jeg følger, at det er mange fjes som dukker opp igjen og igjen, og at jeg gjerne skulle ha likt å vite litt mer om hvordan personen bak bloggen ble kjent med disse menneskene. Samt litt om dem, naturligvis! Derfor ble jeg både inspirert og glad av Sandras post, og bestemte meg for å gjøre det samme. Her kommer del 1!:


Ane
Ane
Min alleraller beste venn, gjennom så lenge jeg kan huske. Vi traff hverandre for første gang i barnehagen, da Ane var 4 år og jeg 3-4 år, og begynte å henge sammen som erteris sånn ca fra da, med Løvenes Konge som en stooor fellesinteresse. Vi vokste opp i Risør, og da jeg flyttet til Oslo, flyttet Ane til Bergen, og etter noen år der, flyttet hun til Oslo for tre år siden (Hurra!). Gjennom disse 20+ årene har det blitt reiser og opplevelser i innland og utland, utallige latterkramper og hygge i fleng. Vi deler alt, gråter sammen, kan snakke om alt, og har en internhumor som er helt hysterisk! Vi leser hverandre som en åpen bok, avslutter hverandres setninger og har de samme verdiene. Ane er som en del av meg, og sammen er vi krutt!


Silje
Silje Elisabeth
Takket være Ane ble jeg og Silje Elisabeth kjent, og da vi var rundt 9 år gamle begynte vi å leke sammen alle tre (da lekte vi ofte at vi var hester, hoho!). Silje og jeg fant omsider tonen, og har holdt sammen siden. Etter at jeg hadde flyttet til Oslo, bodde Silje Elisabeth noen år i England, og nå er hun bosatt i fine Bergen. Vi sees langt ifra ikke så ofte som jeg skulle ønske, men allikevel er hun en av mine aller beste venner; Når vi treffes, er det som om vi så hverandre igår! Guttegærene på barneskolen fniste vi om kjekkaser, og årene i samme klasse på ungdomsskolen ser jeg tilbake på med varmt hjerte og bredt smil (så mange gode og morsomme minner!). Silje Elisabeth er utrolig varm, omsorgsfull, god og inkluderende, og jeg håper vi får mye mer tid sammen i årene som kommer!


Linda
Linda
Gjennom nettstedet nettby ble jeg og Linda kjent rundt nyttår 2007/2008, og chattet masse i månedene som kom. Jeg så opp til Linda som hadde piercinger, tatoveringer og fargerikt hår (tror det der var gjensidig!), men da vi traff hverandre for første gang i Oslo august 2008, var vi begge ganske sjenerte, hihi. Det samme året besøkte vi hverandre to ganger (hun meg i Risør, og jeg henne i Oslo), og et vennskap vokste fram. Da jeg flyttet til Oslo sommeren 2009, var Linda en ekstremt god venn og ha, som stilte opp masse og var der når jeg følte meg ensom, noe jeg har vært veldig takknemlig for. Linda er en sånn venn som sender koselige meldinger ut av det blå, og som jeg vet alltid er der for meg. Dessuten stilte hun opp som sminkør i bryllupet vårt, og introduserte meg for Pinpoint!


Mari
Mari
Mitt første møte med Mari var da jeg høsten 2009 var på jobbintervju på Pinpoint, kjempenervøs og spent. Da jeg begynte i jobben i januar 2010, var Mari den som i hovedsak lærte meg opp, og vi tilbrakte massevis av timer sammen på jobb, hver dag, det første halvåret. Det tok ikke lang tid fra jeg begynte i jobben, til vi var blitt gode venner, og tilbrakte mye fritid sammen også. Sammen har vi den groveste og mest politisk ukorrekte humoren sammen, og konferansen vi var på i Milano i forbindelse med jobb for noen år siden, er et av de beste minnene vi har sammen, synes jeg. Vi ler sammen så vi griner, og sender hverandre de morsomste bildene og historiene på messenger. Samtidig som det er mye fjas, er Mari en jeg kan åpne meg helt for, som alltid stiller opp og er god som gull.


Rakel
Rakel
Takket være jobben på Pinpoint ble jeg kjent med Rakel ganske kort tid etter at jeg begynte å jobbe der, men jeg tror ikke det var før i 2011 at vi virkelig begynte å henge sammen. Vi har hatt mye moro sammen i disse årene vi har kjent hverandre, og det siste året har vi kommet hverandre ekstra nære. Rakel er veldig generøs, gavmild, åpen og sprudlende, og en venninne det er perfekt å dra på loppis/bruktsjåpping med, eller spise middag sammen med etter en dag på jobb. Vi kan ha virkelig dype og gode samtaler sammen, men også le så vi hyler og det gjør vondt i magen. Rakel er super på å holde kontakten, og å invitere til hyggelige ting, noe jeg setter stor pris på!


Maria-Elén
Maria Elén
Maria Elén var på jobb på Lush den dagen jeg var der for å søke jobb tidlig høst 2010, og vi ble stående å prate sammen i sikkert en liten time. Full klaff fra første stund, med andre ord! Siden den gang har vi utviklet et veldig nært vennskap, og selv om vi ikke har sett hverandre så ofte etter at hun flyttet til Ås, og jeg slutta på Lush, er hun en venninne jeg setter utrolig stor pris på. Den gangen hun var på med meg på Risørbesøk er utrolig koselig å tenke tilbake på, og alle de hyggelige tekoppene vi har delt er bra! Maria Elén er som en slags søster for meg, som jeg ser opp til og vet at jeg kan stole 110% på. I skrivende stund er hun bosatt på Filippinene for et år med studier, og jeg savner henne allerede en hel del!


Dette var altså del 1, og i del 2 kommer flere fine venner. Lista over hvem som skal introduseres i neste del har jeg klar, men jeg vil også gjerne høre fra dere hvilke av mine venner dere vil jeg skal introdusere i del 2? Håper dere synes dette var en interessant og morsom post, og at dere som blogger kanskje lar dere inspirere til å gjøre det samme?

Veggpynt

IMG_5980
Hihi, sjekk så fint det har blitt på veggen på datarommet nå, da! Åsmund Ina <3 2004 <3! Vel, det står vel strengt tatt Asmund, men det er rett og slett fordi det ikke fantes bokstaven Å i settet.. Jaja! Jeg er i alle fall glad for å endelig ha fått hengt dem opp, etter å ha hatt dem liggende i (!!!!) fire måneder! Bedre sent enn aldri, hihi. Fint, eller hva synes dere?

11 år siden den første samtalen

mewkid_kjærlighet_Åsmund
Datoen idag er 22. april, og på denne dagen for 11 år siden, kom jeg i prat (eller skal jeg kanskje si chat?) med verdens beste gutt. Vi var oppvokst i samme lille by, men hadde allikevel ikke kjennskap til hverandre. To års forskjell i alder er mye når en er tretten år gammel, og den ene går på barneskole og den andre på ungdomsskole. Heldigvis har Jonas, Åsmunds lillebror, isblå øyne, fregner og mørkt, mørkt hår, noe som fanget min interesse. Da vi så smått ble kjent, kom det fram at han hadde en storebror som var både “voksen”, kjekk, mørk og mystisk. Jeg var solgt, og historien kan dere lese her. Vi ble altså et par fire dager seinere, 26. april 2004, og resten vet dere kanskje?

For der og da tenkte jeg vel strengt tatt at det bare var “atter en barndomskjæreste”, og la ikke så mye i det. Men, da jeg lærte Åsmund å kjenne, innså jeg at det dreide seg om noe mye viktigere enn som så. Kjærlighet. Han virket så skjør, usikker og redd på mange vis, samtidig som han hadde en modenhet, godhet og trygghet i seg, som jeg aldri hadde sett maken til. Bortgjemt i sorte hettegensere, lut i ryggen og med et nervøst smil da vi var ute blant jevnaldrende, skjønte jeg at det var noe som hadde formet ham slik. Vi kom nærmere hverandre, og åpnet oss for hverandre. Han fortalte om årevis med mobbing (les hans innlegg om det her), og jeg prøvde å støtte, trøste og hjelpe. Det var en lang vei å gå, å komme ut av mørket, men vi greide det. Hverdagen sammen var så bra, vi var så forelsket og så lykkelige sammen. Sakte, sakte, ble alt forandret; han ble den trygge og sikre gutten som hele tiden hadde bodd i ham også utad, jeg ble selvsikker og sterk, og vi vokste sammen. Sammen, i stedet for fra hverandre, gikk vi igjennom tenårene, delte gleder og sorger.

Flyttet sammen til Oslo, og kom oss atter en gang igjennom en vanskelig tid sammen (les om det her). Støttet hverandre, var der for hverandre. Ble voksne, sammen. Å gifte seg ble så selvsagt. Klart vi skulle dele livet sammen! Vi er hverandres beste venn, store kjærlighet og sjelvenn, og vi har greid så mye sammen. Bygget et liv, en hverdag. Deler drømmer om framtid, og koser oss sammen i nuet. Å satse på hverandre er det beste jeg har gjort i mitt liv. Å gå for ham, enda jeg “var alt for ung”, usikker og umoden. Å holde fast ved ham, fordi jeg følte det var det rette. Å la ham slippe helt inn, få lære meg å kjenne 110%. Å dele absolutt alt med ham.

11 år har gått siden den første samtalen. Om fire dager er det 11 år siden vi ble kjærester. Det føles så uendelig lenge, nesten som i et annet liv. Allikevel håper jeg vi har mengder med år igjen, sammen. At vi får levd ut drømmene våre, delt gode og vonde dager, og har hverandre, bestandig. Tusen takk Åsmund, for at du er den du er<3!
114

1 2