Krydderjenter, Girlpower og nittitallet

how-the-spice-girls-made-me-a-better-global-citize__1500x670_q85_crop_subsampling-2
2440748.main_image Spice-Girls

Ah, Spice Girls!
I år er det 20 år siden de virkelig slo igjennom med låta Wannabe, og tok verden med en enorm storm. Et års tid etter sånn ca, da jeg gikk i førsteklasse på barneskolen, ble jeg også hodestups betatt av denne jentegruppa, i likhet med resten av jentene i vårt langstrakte land.

Spice Girls-feberen herjet i noen år, og jeg var forelska i både Geri og Emma (enda Mel B og Mel C nok er de to jeg liker best i voksen alder!), fikk tak i CD’ene som jeg spilte på repeat til det uendelige, fikk videokasetter med konsertopptak og selveste Spice Girls the Movie, fikk Spice Girls-klær, samlet på Spice Girls-kort (dette var en stor greie, og jeg var besatt!), fantaserte og drømte med bort. Alt som hadde med Spice Girls å gjøre var brennaktuelt for meg, og jeg sugde til meg alt som en svamp. Sang med på sangene, og ønsket å bli like kul som dem når jeg ble voksen.

Der og da føltes det som om mitt liv som fangirl varte i evigheter, men når jeg ser tilbake på det nå, så ser jeg at det ikke gjorde det i det hele tatt; jeg sluttet å like dem ikke såå lenge etter at Geri forlot gruppa i 1998, men tid føles jo så annerledes når man er barn. Kanskje digget jeg dem i et par år, totalt?

Spice Girls frontet Girlpower, at vi jenter er sterke, at vi kan være råtøffe og få til ting, selv om vi sminker oss og kler oss pent; man må ikke være enten eller! De pushet grenser, var innovative og spennende, rett og slett et friskt pust! Det tror jeg var bra forbilder for en 6 årig Ina :-) Jeg husker jeg drømte om piercing i tunga, nesa og etterhvert øyebrynet fordi noen av jentene i gruppa hadde det, samt kule små tatoveringer. Kule hårfrisyrer og fargerike klær sto også på ønskelista, og selv nå når jeg ser tilbake på dem og hvordan de var da jeg forgudet dem, synes jeg de ser innmari bra ut! Musikken er fortsatt fengende, og jeg har null problemer med å høre på de gamle favorittene den dag idag!

spice-girls-hd-wallpapers-top-hd-desktop-wallpapers-of-spice-girls-free-download

Jeg har en del bilder fra min tid som Spice Girls-fan, og dette er nok kanskje det morsomste. Herlighet så tøff jeg følte meg i dette antrekket, idet jeg poserte for mamma eller pappa som knipset bildet, på utsiden av barndomshjemmet mitt. Det ser jo ikke ut i måneskinn, hverken antrekket eller poseringa, men det er det som gjør det så herlig, haha!:
011

Og til slutt, mine topp tre favorittsanger fra mine dager som Spice Girls-fan! Jeg elsket også musikkvideone til disse sangene; jentene var jo så pene, de hadde så kule klær, var så tøffe og sang så nydelig. Dessuten er Wannabe spesielt kul, siden den er filmet i kun et segment!:

Så folkens! Fortell meg!:
– Hadde dere noe forhold til Spice Girls? Fortell!
– Hvem var deres favorittkrydderjente?
– Hvilken var deres favorittsang?
– Hvor gamle var dere da dere var fans?
– Hva samlet dere på av Spice Girls-merch?

Om dama bak bloggen, del II

IMG_2546
Inspirert av Elsas nylige innlegg, og det faktum at dere likte så godt da jeg postet innlegget “Om dama bak bloggen“, kommer dette!:

  • Jeg heter Ina Veronica og er født ca ti over ni på morgenen, 3. januar 1991. Oppvokst i Risør

  • Som baby var jeg stille og rolig, og enkel å ha med å gjøre, i følge mitt opphav. Elsket å ligge på teppe på golvet, og å krabbe ut på kjøkkenet for å spise rå purre fra kjøleskapet. Jepp, helt sant!

  • Som lite barn var jeg sart, sær og “særrete”/furtete for ingenting. Kunne f.eks late som om jeg datt/slo meg, bare for å få en grunn for å sutre, noe mamma etter hvert ble rimelig lei (skjønner henne GODT, haha!)

  • Som litt større barn var jeg en skikkelig sta guttejente, som nektet å gå i skjørt og kjoler, alltid hadde skrubbsår på knærne, og katteklor på armene. Tyggistatoveringer også! Lekte i trærne, var sjefete ovenfor de andre barna og forgudet Løvenes Konge, og alt som hadde med den filmen å gjøre. Med vennene mine lekte jeg med Simba-figurer, lekte at jeg var Simba, sjørøver og dinosaur

  •  Jeg ble tidlig psykisk moden, og kom i puberteten før alle de andre jentene i klassen min, og ble skikkelig guttegæren. Jeg gjorde aldri noe tenåringsopprør mot foreldrene mine, og startet puberteten med å være usikker og trist, skjult av et tøft ytre. Trøst fant jeg i familie og de få nære vennene jeg hadde, samt musikk. Mew reddet meg da jeg oppdaget dem i 2003, og siden har de stått meg så innmari nært

  • Mandag 26. april 2004 var jeg en korthåret 13 åring med et hode fullt av kaos, og sommerfugler i magen. For den dagen ble jeg kjæreste med Åsmund, og verden ble sakte men sikkert et mye bedre sted å være. Vi hadde våre utfordringer, men det var hele tiden oss, og vi var aldri usikre på vår kjærlighet til hverandre

  • Jeg oppdaget gleden ved å fotografere rundt konfirmasjonsalder, og får meg da mitt aller første kamera. Siden den gangen har jeg vært hekta, og jeg drar ikke på noen som helst utflukt uten minst et kamera i ryggsekken (gjerne flere!). Samtidig som jeg konfirmeres, farger jeg håret for første gang, og siden da har det vært alle regnbuens farger

  • Piercing har interessert meg i flere år allerede da jeg tar hull i nesa på en luguber tattoosjappe i Arendal som 16 åring, og sommeren 2008 reiser jeg fra Risør til Oslo for å pierce meg på Pinpoint. Morsomt at jeg skulle begynne å jobbe der bare noen år etterpå! Den første tatoveringen kommer like etter at jeg har fylt 18 år (også denne reiser jeg til Oslo for å skaffe meg, klok av skade!), og siden har jeg vært hekta på begge deler

  • I det jeg ble 18 år hadde omlag 30 kilo sneket seg på kroppen min i løpet av de siste par årene, og jeg bestemte meg resolutt for å komme tilbake til normalvekta. Rundt den samme tida raste verden min sammen da Åsmund fortalte at skolen han ville søke på, kun fantes i Oslo. Avstandsforhold var uaktuelt, og å flytte til store, ukjente, og skumle Oslo, var min største skrekk

  • Mine to aller nærmeste og beste venner, Ane og Silje Elisabeth, har jeg hatt fra jeg var barn. Ane har holdt ut med meg i over 20 år allerede, og Silje Elisabeth kommer hakk i hæl. Jeg drømmer om at vi i framtida får være gamle, rynkete, og søte damer sammen

  • 5. august 2009, fortsatt 18 år, kjørte vi avsted med flyttelasset vårt til Oslo, og vår lille studentleilighet på Sagene. Det første halvåret i Oslo ble for meg helt forferdelig, med depresjon, angst, eksplosive sinneutbrudd, og sorg. Jeg gråt meg i søvn hver eneste kveld, slet med å søke jobb (jeg hadde jo ikke noe erfaring!), og prøvde så godt jeg kunne å ikke gå i oppløsning. Åsmund trøstet så godt han kunne, og med et ukesbudsjett på ca 500,- som skulle rekke til alt, prøvde vi så godt vi kunne å få ting til å gå rundt

  • Jeg sluttet å spise kjøtt i slutten av august 2009, og har ikke sett meg tilbake siden. Den dag i dag spiser jeg sjømat kun når jeg får det servert, og ellers lever jeg helt vegetarisk. Å ta det valget er et av de beste jeg har gjort! Dyr betyr enormt mye for meg, og å være dyrevennlig er viktig i valg av kosmetikk, klær, interiør, og politikk

  • Tidlig i januar 2010, jeg har nettopp fylt 19 år, og begynner i min aller første jobb. Kollegene mine er dekket i piercinger og tatoveringer, og introduserer meg for et miljø hvor jeg blir varmt tatt imot fra dag én. Jeg opplever mestring, får ansvar, og knytter nære vennskap, vokser meg sterk på erfaringer, og suger til meg all kunnskap som en svamp

  • Oktober 2010, jeg er ferdig opplært i resepsjonistjobben, og alt den innebærer, på Pinpoint, og trapper ned i en deltidsstilling. Samtidig får jeg enda en jobb, som selger på Lush! Atter en gang nye, spennende kolleger, nye arbeidsoppgaver, og ny kunnskap. Nye vennskap knyttes, og når jula kommer det året har vi endelig ok økonomi! Jeg føler meg glad og flink, og livet smiler!

  • 1. juli 2013 går Åsmund ned på kne og frir til meg, og året etter, 26. juli 2014, gifter vi oss. Det er den varmeste dagen i året, og jeg står brud i en fantastisk kjole med farger, blomster og Mummitroll. Seremonien dekkes av lokalavisa, og bryllupsfesten blir en drøm av en hagefest, med nær familie og venner, god mat, latter og tårer. Virkelig den fineste dagen i vårt liv!

  •  Stillingen min på Pinpoint øker sommeren 2014, og i august har jeg vemodig min siste vakt på Lush. Jeg går over til å jobbe (i prinsippet) 100% på Pinpoint, får enda mer ansvar, tilegner meg enda mer kunnskap, og går inn i rollen som fungerende fulltidsansatt med rakt hode

  • Åsmund og jeg drømmer om, og planlegger, livet vårt i Risør, for vi skal tilbake. Forhåpentligvis i løpet av de nærmeste to årene, håper vi. Vi har for lengst bestemt oss for et barnfritt liv sammen, i et gulmalt hus fylt med kattepuser og farger. Jeg drømmer om å åpne en kafé i hjembyen vår, fotografere mer, og å leve et rolig småbyliv

Musikkvideofavoritter fra tenårene

Ah, for noen minner! Like før det første året som tenåring, begynte jeg å fatte skikkelig interesse for musikk og da ikke minst musikkvideoer! Vi snakker 2000-tallet, den tida hvor det ble lagt mye tid og penger i å lage kule musikkvideoer, og alle vi som var barn og unge på den tida hadde vel våre soleklare favoritter, eller hva? Jeg fortsatte å digge musikkvideoer i årene som fulgte, og her er noen av mine absolutte favoritter fra tenåringsårene. Enjoy!:

Mew – Am I Wry? No

Denne sangen og nøyaktig denne videoen var min introduksjon til Mew. Jeg husker så innmari godt første gang jeg så denne videoen, og ble pangforelsket der og da, både i Jonas Bjerre og bandet (Knis! Se så unge de er da!). Det var magisk, jeg hadde aldri hørt lignende! Året var 2002, og jeg var fra den dagen av en Frenger (Mew-fan) helt inn i ryggmargen! 

P!nk – Stupid Girls

Jeg er 15 år, og lever på ingen måte opp til å være en “pen og populær” jente, men jeg var i grunnen veldig fornøyd med nettopp det. Derfor traff denne videoen, og sangen, meg skikkelig, og jeg synes den er riktig så morsom den dag i dag!

Avril Lavigne – Sk8er Boi

Jeg var ikke mer enn 11 år da denne sangen kom ut, men oh my, så kul den var!! Jeg drømte om å være like rocka og kul som Avril, og pugga alle sangene fra albumet, skaffa meg svettearmbånd, nagler og slips. Ohyeah

Gwen Stefani – What You Waiting For?

Fargene, sminken, kulissene, melodien, sangen.. Alt ved denne videoen fenget og inspirerte meg som 13 åring!

P!ink – Get The Party Started

P!nk burde nesten ha hatt sitt eget kapittel for min del, for da jeg oppdaget henne gjennom denne låta og videoen i ca 2002 var det som en åpenbaring. Hun var definisjonen på kul gjennom store deler av min ungdom, og denne videoen var helt utrolig tøff, synes jeg!

No Doubt – It’s My Life

Trenger ikke mye forklaring, annet enn at denne var så syk og vill og rar at jeg som 13 åring ikke kunne annet enn å digge den!

Flere enn meg som var glad i musikkvideoer i tenårene/oppveksten?
Fortell meg gjerne om favorittene deres!

Nittitallet

Jeg har kost meg med gamle fotografier idag, og tenkte jeg skulle dele litt av dem med dere. Fra min barndom på nittitallet! Håper dere liker dem!

Her er jeg ganske så liten, på kjøkkengolvet hos mormor og bestefar, med en av mine favorittbøker på den tida:
013
I gata jeg vokste opp, med Magnus som spiser snø, hehe! Min nabo, og en av de beste vennene jeg hadde som barn:
002
Hjelper mormor med oppvasken, med tyggistatoveringer og Tom & Jerry-genser på, dypt konsentrert:
001
Min første tur på hesteryggen! På parkeringsplassen i gata vår. Fryktløs og dyrekjær beskriv meg godt da:
003
Her vokste jeg opp! Dette var før vi bygde ut, og malte huset lysegrått. Jeg har så mange koselige minner herfra!:
005
Bursdagsfeiring i barndomshjemmet, med Løvenes Konge-tema! Ved siden av meg sitter besteste Ane, hihi!:
004
I Legoland på familietur, sommeren 1997. Løvenes Konge-fan som jeg var (og er!) ble det posering i løvemunnen. Aner ikke hvem han som photobomber er, forresten:
010
Mer Legoland, her som en sjørøver, og med nye fortenner på full fart ut. Se så himla tøff da, haha! Hysterisk!:
007
Første skoledag, sammen med Magnus, i 1997. Gjett om jeg var spent!:
009
Sammen med klassen min, aller første skoledag. Så rart å se alle sammen så bittesmå! Tenk at det er 18 år siden!:
008
Min nabo og bestevenninne nummer to i barndommen, Elisabeth, og jeg i hagen deres:
006
HAHAHA!! Har bare en ting å si: SPICE GIRLS! Dette bildet skulle en brevvenninne få, tror jeg. Følte meg så kul!:
011
Min storesøster Rannei Christine og jeg, på Randvikstranda sommeren 1998, eller noe sånt. Så søte vi var, hihi!:
012