Home » Reiser » Pisa, en finfin kjærestetur

Pisa, en finfin kjærestetur

Her kommer en del av feriebildene fra turen, med litt tekst til. For spesielt intresserte har jeg
skrevet en lengre tekst i bunnen av innlegget som forteller hva vi gjorde, så, opplevde osv.


Det var gøy å fly igjen! Utrolig sykt å sitte oppe i lufta på den måten igrunn:
pisamedpusi002

Åsmund på flyet. Vi var ganske trøtte begge to, men mest spente:
pisamedpusi001

Den gjengrodde døra til høyre var der vi bodde, Villa Teresa:
pisamedpusi115

Dette ble vi møtt av da vi åpnet døra. En flott hage:
pisamedpusi117

Dette var “frokostsalen”:
pisamedpusi020

I hagen vokste det store appelsintrær:
pisamedpusi050

Rommet vårt var en herlighet fra 1700-tallet, med høyt tak og flotte detaljer:
pisamedpusi006

Senga var myk, stor og fin:
pisamedpusi009

Badet var nydelig, lyst og med høøøyt tak:
pisamedpusi010

Mario Kart hørte med, når vi måtte ha en pause etter all gåinga:
pisamedpusi098

Det skjeve tårnet var virkelig skjevt, men også utrolig fint:
pisamedpusi042

Bygningene rundt tårnet var også utrolig flotte og detaljerte:
pisamedpusi035

Åsmund og jeg måtte såklart ta de typiske turistbildene:
pisamedpusi037

pisamedpusi039

Vi bestilte stor cola. Ikke ante vi at stor virkelig var stor:
pisamedpusi054

Pizzaene var herlige, men min hadde noen skremmende overraskelser i seg:
pisamedpusi056

Og så spiste vi en del italiensk is, såklart:
pisamedpusi047

Sånn her er trappa opp i det skjeve tårnet. Man merket det var skjeft når man gikk!:
pisamedpusi058

Tror et par andre har gått i trappene før oss:
pisamedpusi080

Meg i toppen av tårnet, med utsikt utover hele Pisa:
pisamedpusi073

Utsikten fra tårnet:
pisamedpusi062

Siste kveld på resturant. Maten her var et stykke for seg selv!
pisamedpusi122

Åsmunds stefar kjørte oss til flyplassen på Torp tidlig tirsdags morgen. Det gikk enkelt og greit å komme seg om bord i flyet (det pep ikke på meg i kontrollen engang!), og etter litt forsinkelser fløy vi ivei. Flyturen tok lang tid, føltes det som, fordi vi var så spente. Jeg klarte ikke sovne heller, enda vi hadde vært våkne siden klokka fem. Da flyet landa, ble vi møtt av varme og nye lukter, smilende italienere og en visshet om at dette kom til å bli skikkelig bra.

Pisa var flott, det så vi fra første stund. Etter at vi fomlet litt rundt for å finne hotellet, fant vi det. Det var jo slett ikke noe hotell, slik vi hadde sett for oss, med neonskilt og alt. Nei, det var rett og slett en romantisk villa fra 1700-tallet! Villaen hadde en nydelig hage med blomster, palmer, søte løskatter og appelsintrær. Vi ble helt lamslåtte av hvor fint det var. De som eide, og bodde i, villaen var koselige og forholdsvis flinke i engelsk. Vi hadde visst fått bo i det fineste av de tre rommene, viste det seg. Rommet var flott dekorert på alle mulige måter, og det inneholdt antikke møbler og søte pyntegjenstander. Det var rett og slett så evig mye finere der, enn det hadde vært å bo på et random vanlig hotell!

Etter at vi hadde gjort oss kjent med rommet vårt, dro vi ut i Pisas varme gater. Vi trasket rundt i den store shoppinggata, og fant ut av vi var noen av de få turistene som var der. De fleste turistene var nemlig på andre siden av elva, noe jeg synes var flott. Liker ikke å føle meg så turistaktig, nemlig. Derfor var det en bonus at mange av de/alle vi møtte trodde Åsmund var en italiener. Da vi hadde tittet rundt i shoppingdistriktet, gikk vi på brua over elva og opp til “Det skjeve tårnet i Pisa”. Det var virkelig skjevt! Og utrolig flott! Bygningene, stemningen, alt. Det var en fryd for øyet, rett og slett. Vi gadd ikke gå opp i tårnet just da, fordi det var så lang kø, men vi planla å gjøre det neste dag.

På kvelden trasket vi rundt i smug og bakgater for å finne et passe spisested, og endte opp på en pizzarestaurant. Der fikk vi cola’er så store som små barn og pizzaer som matchet. Vi ante jo ikke hva pizzaene inneholdt, ettersom menyen var på italiensk, men vi bestilte det vi synes hørtes fint ut. Jeg elsket pizzaen min, helt fram til jeg fikk en bit i munnen som smakte forferdelig! Det viste seg at under den gylne osten var det gjemt små biter med ansjos/fisk. Ursj, det hadde jeg ikke forventa i det hele tatt! Jeg pilte vekk ansjosen så godt jeg kunne, og spiste det som ble igjen. Den kvelden la vi oss trøtte og mette i den digre senga, spilte Mario Kart og var enige om at det hadde vært en herlig dag.

Klokka ni onsdag morgen ble vi servert en kjempegod frokost i “spisesalen”. Vi fikk smake lokale bakeverk og husets egen appelsinmarmelade, som forøvrig var dødsgod. Gode og mette pilte vi til tårnet, og var så heldige  at vi slapp å stå i kø, siden vi kom såpass tidlig. Veien opp i tårnet var lang og slitsom, men det var absolutt verdt slitet. Utsikten var nemlig helt vill, og det er kult å kunne si at man har vært i det tårnet man har hørt snakk om siden man var liten. Åsmund og jeg ble værende der å skue utover Pisa en stund, for så å småløpe ned de mange trappene. Trappene var forsåvidt så godt brukt at selvom de var marmor var de helt slipt ned av travle føtter opp igjennom tidene. Da vi kom ut fra tårnet var det en kø lang som et vondt år, og vi var begge takknemlige for at vi slapp å tilbringe tid i en lang, svett kø midt i solsteiken.

Resten av dagen gikk med til gåing, pasta-, is- og kakespising, shopping (jeg endte kun opp med litt smårusk og en truse, faktisk, mens Åsmund fikk kjøpt seg sko!) svetting, smil, latter, kos og klems. Været var herlig, menneskene snille, gatene vakre og alt var rett og slett perfekt! Da kvelden kom og vi fant oss en restaurant var jeg både sliten og syk. Feberen var kommet tilbake, den sniken. Jeg hadde ikke matlyst, men var veldig sulten (rart?), men siden menyen inneholdt ting som kaninstuing og pasta med blekksprutblekk, bestilte jeg noe så enkelt som stekt fisk. Jeg hadde sett for meg et stekt fiskestykke, men det hele viste seg å være mange bittesmå makrellaktige friterte fisk, med små blekkspruter til. Blekkspruten smakte forresten gummi. Hvor godt det var på en skala fra en til ti kan vel diskuteres, men det var i allefall en opplevelse å ta med seg videre i livet.

Den natta (natt til i dag) var svett, så kald, så svett, så iskald og så svett igjen. Jeg hadde feber, og Åsmund sloss med mygg. Det endte med at han fikk en hel haug med myggestikk. Jeg slapp “billig” unna, med bare noen få, mens Åsmund hadde hele 15 stykker bare på halsen og i ansiktet! Stakkars pusi. Vi kom oss avgårde fra Villa’en vår klokka fire på morgenen/natta og gikk hele veien til flyplassen. Etter det var det fly, taxi, buss, bil og så var jeg endelig hjemme. Turen har vært fantastisk, og akkurat passe lang. Skulle selvfølgelig ønske jeg ikke ble sjuk, men det skjedde i allefall den siste natta og ikke den første. Nå har jeg sovet og dødd rundt her hjemme, og det var bare så vidt jeg orka å sette meg ned foran dataen for å blogge. Er rett og slett utslitt! Men, jeg er lykkelig og har fått mange gode minner for livet!

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+