Home » Tanker » Om kroppspress

Om kroppspress

jjj
Uretusjert eller retusjert versjon: Hvilken lever opp til dagens kroppsideal?
Og hvorfor er ikke originalen “bra nok”?

Jeg har små pupper, celulitter og strekkmerker. Ikke er jeg veldig trent og fast i fisken, ei har jeg plettfri hud. Betyr det at jeg ikke er bra nok? Nei, overhode ikke. Men en skulle kanskje tro det, i dagens samfunn?

For hvordan har det seg at vi stadig blir mer kroppsfikserte? Stadig mer opptatt av å strebe etter det vi tror er det perfekte. Det perfekte håret, de perfekte puppene, den perfekte huden. Perfekt trent, perfekte løsvipper, perfekte lepper, perfekte negler. Men hvorfor? Streber vi utelukkende for vår egen del, eller er det for å leve opp til det vi tror omgivelsene liker? Et ideal som de færreste virkelig klarer å leve opp til, og som rett og slett hverken er menneskelig eller ønskelig? Jeg tror dessverre sistnevnte er tilfellet, for de aller fleste.

Hva er deres tanker rundt dette? Om kroppspress og idealer.
Streber vi for andres, eller for vår egen del? Og hvorfor?

Jeg tenker at så lenge en behandler kroppen godt, gir den sunn og næringsrik mat, mosjonerer litt i ny og ned, gjør ting som gjør en glad, samt putter inn en god dose kos på toppen av det, spiller det ikke noen rolle om en er rett som en strek eller myk i kantene. Om puppene er små eller store, ekte eller uekte. Om huden er plettfri, uren eller knallsolbrun. Så lenge du behandler den bra, gjør det som føles riktig for DEG og tar de skjønnhetsvalgene du tar for DIN del, spiller ikke resten noen rolle. Sånn jeg ser det, har vi bare ett liv, dette ene, og livet er absolutt for kort til å være grått!

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+
  1. Herlig innlegg!!
    Jeg er enig med deg, jeg tror også det (dessverre) er sånn at det er noen andre vi prøver å tilfredsstille; uten engang å helt vite hvem disse andre er. Jeg tror ikke det er et behov vi er født med. Og jeg tror veldig mye av det vi ser på som “perfekt” er perfekt fordi vi har lært at det er sånn. Idealene forandrer seg hele tiden etter hva som er vanlig og hva slags selv-forbedringsprodukter som selger…
    Men jeg tror ikke det må være sånn :) Jeg tror absolutt vi kan lære oss å tenke at “perfekt” er irrelevant, at det evige presset om å være sånn og sånn er fabrikkert av noen vi ikke trenger å prøve å tilfredsstille – jeg tror vi bare trenger å øve litt :)

    1. Takk!! Jeg er helt enig i det du skriver, og du har et veldig godt poeng. Kroppsidealet endres hele tida, og øvelse gjør absolutt mester. Jeg føler der er en “wind of change” just nå, hvor flere og flere gjør et opprør mot idealet skapt av media/produktprodusenter. Det blir spennende å se hva som kommer ut av det! Takk for innspillet!

  2. Åh for et herlig innlegg! Jeg foretrekker den uretusjerte versjonen av deg – Uten tvil!! Du er nydelig Ina! <3

  3. Ville nok heller sett ut som den uretusjerte. Syntes det er litt kjipt at det er sånn at vi i dagens samfunn syntes det er best med ‘store pupper, smal midje, sprettrumpe, fin brunfarge’ så hadde nok ikke det gjort meg gladere. Syntes også at det ser for falskt ut. Alle har noe de liker ved seg, og noe de ikke liker uansett tror jeg.

    1. Jeg tenker at om en vil se “retusjert” ut, ene og alene fordi en synes det er pent selv, og ikke føler en “må” se sånn ut for noen andres del, er det helt greit. Smaken er forskjellig! Men, om en streber etter det “perfekte” for å “glede andre”, har det gått for langt. Så lenge du selv er fornøyd, er det alt som teller noe. Et skapt bilde av “idealet” er ikke noe å strebe etter, kun for å være “perfekt”, tenker jeg.

  4. Jeg kan bare si en ting her og det er: ENIG er og med kommentaren til Ingeborg!

    Jeg må innrømme jeg lo litt av den retusjerte versjonen av deg, fikk litt Pamela/Baywatch assosiasjoner :p

  5. Enig med du, Ina. Kroppspresset i samfunnet er i mine øyne nå på et nivå som er helt sinnssvakt. Det har vel mye å gjøre med all eksponering gjennom facebook, instagram og generell webaktivitet? Man skal liksom se ut “på sitt beste” til enhver jævla tid (pardon my french), og kanskje ikke engang da føler man seg god nok. Jeg deler mange av de samme tankene som deg. Dersom man er så heldig at man faktisk har en kropp som fungerer som den skal, burde man sette mer pris på det enn om puppene er for store/små eller om man har noen kg for mye/lite.

    1. Enig!! Spot on! Du har et godt poeng der du sier at vi alle må se så himla perfekte ut hele tida. Det er ikke “lov” å ha en dårlig dag hvor en ikke ser 110% bra it, virker det som.

  6. Digger at du kommer med et slikt innlegg altså! Den uretusjerte versjonen er helt klart best. Jeg vet ikke hva som får folk til å lengte etter “sommerkroppen” jeg.. Jeg har en kropp, og når det er sommer, så er det min sommerkropp. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal operere seg, eller stappe inn ting i lepper og i ansikt for å føle seg fin? Man er jo fin som man er, synes jeg. Dagens “idealer” gjør det alt for lett å føle seg uvel med seg selv.. jeg har lenge hatt det på samme måte – men hvorfor? For å se bedre ut på stranda? Det er jo mye viktigere med hva man har på innsiden! Åh, jeg har så mye å si om dette! Dette var bra lesestoff, som setter det på spissen :D

    1. Takk for det, Eva! Så lenge en gjør som en gjør for sin egen del, og ikke for å leve opp til en standard, tenker jeg det er bra! Takk for innspill!

  7. Du er så vakker, ikke bare utenpå, men inni også. Dessuten er du så fornuftig, og det er så forfriskende!

  8. Jeg som mange andre har opplevd mobbing pga utseende. Ikke var man tynn nok, pen nok og ikke brukte man de riktige klærne heller. Ingenting var bra nok, uansett! Så lenge man er en slave etter et ideal – Som likevel forandres med tiden, vil man aldri helt ha et eget liv. Man er bare, for andre og dette idealet. Så noen tviholder på det, kanskje for å ha en slags type balanse i livet sitt? Eller fordi de selv blir tvunget inn i en bestemt form mot sin vilje? Og så ender noen opp som “ordens politi” som forguder en person og tråkker ned en annen. Det jeg synes er mest trist, er ikke det at jeg ble mobbet fordi baken var for stor, nesen var stygg og beina for korte, men at jeg lot meg bli såret! Jeg hørte på dem og lot dem bestemme hva jeg var eller ikke. Jeg brukte mange år på nettopp det. Bortkastet tid mener jeg nå :) vet at noe ligger igjen fra den tiden, f.eks hater jeg å bli fotografert, jeg blir helt rar og stikker så fort jeg får mulighet til det. Det er fordi jeg fikk vite den gang, at “jeg skal ta bilde av deg så du kan se hvor stygg/fæl/etc du er”, eller så ble visse bilder av meg omtalt på en mindre positiv måte. Tusen takk for at du deler dine tanker om dette, jeg synes du er vakker akkurat slik du er! :) Selv om jeg til tider fantaserer om et “perfekt” brystparti og sånt, må jeg erkjenne at naturlig er the real deal! Du kan ikke fake (100%) et ekte smil, den indre glød og sprudlende glede! Det har jeg lært etter nesten 30 år på denne kloden ;)

    1. Tusen takk for det! Jeg er glad for at du tenker annerledes nå, og ikke lar grumset fra fortiden hindre deg i å leve. Vonde ting som det har de fleste av oss dessverre med oss i bagasjen, i større eller mindre grad. Klem til deg!

  9. Takk for at du skriver dette! Det er så viktig å få fram. Fitness og sunn, perfekt mat er alt jeg ser på instagram og andre sosiale medier. Det virker så slitsomt, at man må streve for å oppnå andres ideelle, urealistiske idealer. Personlig ser jeg meg selv i speilet og tenker “oh shit, hvordan er det jeg ser ut??”, men så setter jeg opp håret og tar en sjokoladebit til, så jeg må jo være fornøyd med meg selv! Vi lever bare en gang, så vi bør nyte det mest mulig, med en dose fornuft :-) god mandag!

    1. Sunnhet er absolutt ikke feil, men det finnes grenser som mange bikker over! For mye av en god ting er oftest ikke bra. Det høres ut som du har funnet en bra løsning og måte å takle alt på. Et avslappet bilde til kroppen, er veldig behagelig. Takk for at du leste, og kommenterte! God mandag!

  10. Merker faktisk større kroppspress nå enn før jeg fikk barn. Nå har jeg tydeligvis “en unnskyldning” siden jeg har gått gravid… Som om jeg må unnskylde at kroppen min ikke er ‘perfekt’

  11. Bra ting du tar opp her! HELT enig, man skal spise bra men også kose seg, bevege seg men ikke slite seg ut, og i hele prosessen kjenne at man har kontakt med seg selv og sin magefølelse – at det føles rett. Idet man begynner å miste kontrollen og andre – eller enda verre; MATEN, er den som styrer ens handlinger, må en stor, stor omvending til. Dessverre trenger samfunnet vårt en omvendig. Vi er fine sånn vi er alle sammen, herregud så fantastiske mennesker er egentlig. Lager barn og bygger hus, begynner som en celle og blir til mennesker på 1,70 m, bestiger fjell og krysser hav…. osv. VI ER SÅ BRA :)

  12. Du skriver så mange fornuftige innlegg! Det er trist at mange i dagens vestlige samfunn, med så mye deling og sammenligning, streber etter å fremstå som perfekte. Det er selvfølgelig et uoppnåelig og usunt ideal, og det er så mye viktigere å trives med seg selv enn å skape et bilde som man tror at andre vil godkjenne. Jeg synes også at livet er altfor kort til ikke å kose seg, hoho!

    1. Igjen, tuuuuusen mange takk for det, fina! Det er alltid så stas med skryt som det fra deg! Hurra!

Kommentarer deaktivert.