Home » By Request » Om å velge seg et barnfritt liv

Om å velge seg et barnfritt liv

At Åsmund og jeg ikke ønsker oss barn, har aldri vært noe hemmelighet her på bloggen, men det har heller aldri vært noe jeg har skrevet noe særlig om, nettopp fordi jeg vet at dette er et valg som selv i vår åpne verden ikke er helt akseptert hos de fleste, selv ikke hos alle dere. Men, jeg tar sjansen, for jeg håper på å kunne inspirere andre med samme syn som oss til å våge å stå for sin mening.

Å finne seg “den rette”, kjøpe bolig og få barn er nærmest blitt en fasit på hvordan et liv skal være, og for oss jenter er presset på å bli mor ekstremt stort i løpet av livet. Aldri har det vært “lettere” å få barn, med tanke på mulighetene i form av prøverør, surrogat og adopsjoner. Og for all del; for å få klarhet i det, er jeg så absolutt veldig for at de som ønsker seg barn, skal få det! Det er ikke det vårt valg, og dette blogginnlegget, handler om. Det handler om det å gå en annen vei enn den som er forventet av samfunnet.

Barn har aldri stått på min ønskeliste. Ikke lekte jeg med dukker som liten (minus en periode på et par måneder, hvor jeg egentlig var litt for gammel for det, og prøvde å “finne meg selv” litt), ikke lekte jeg “mor og far”-leker, og aldri drømte jeg om å bli mor. Barn var aldri i bildet. Da jeg ble eldre, ble følelsen av at barn ikke var noe for meg bare forsterket. Åsmund har alltid vært enda sikrere på den saken enn jeg, og etter ni år som kjærester, er vi sikre på to ting; Vi vil dele resten av livet sammen, og det involverer ikke barn. I alle fall ikke menneskebarn (pusunger f.eks er en annen sak, hihi!)!

Å velge bort barn blir nærmest sett på som en skam. Som noe egoistisk og grusomt unaturlig. At vi, som trolig i prinsippet kunne ha fått barn, velger det bort, er ikke akseptert blant alle. Vi må være både hjerteløse og selvopptatte som velger det, mener noen. Personlig synes jeg det hadde vært mye mer egoistisk av oss å bringe barn til denne verden, når det ikke er noe vi selv ønsker. Å skulle gjøre noe bare for å glede andre, glede samfunnet, og følge den stien som er forventet av oss som unge voksne.

Mange av våre venner og familie kommer til å følge den stien, fordi det er det de ønsker, så barn får vi muligheten til å se vokse opp, og ha kontakt med uansett. Å være “tante Ina og onkel Åsmund” høres i våre ører mer forlokkende ut, enn å være mamma og pappa. Det tror jeg kan bli vel så bra, for oss!

Heldigvis er alle våre venner og kjente inneforstått med at vi ønsker å beholde et barnfritt liv, men nå som vi er blitt forlovet forventer mange utenforstående at vi skal gifte oss, for så å få barn. For det er jo det man gjør, er det ikke? Når jeg da forklarer at vi ikke ønsker oss barn, får mange et usikkert blikk i øynene, og flere presterer å si at “ja, ikke nå nei! Bare vent!”. I grunn gjør det utsagnet meg ganske så irritert; ja, såklart går det an å endre mening! Såklart kan jeg om ti år få superlyst på barn! Men, jeg føler også at et slik utsagn ikke hører hjemme noe sted. At det overkjører meg, oss, og våre valg. Våre ønsker om hvordan vårt liv skal være, våre meninger og drømmer.  At et sånt ønske ikke kan bli tatt seriøst. Som om det ikke er lov å velge bort en sånn ting?

Jeg mener at så lenge vi godtar at andre velger å få barn, burde også vårt valg bli godtatt på lik linje. Å ikke gå de tradisjonelle veiene i livet burde være mer stuerent enn det per dags dato er, og det å velge et barnfritt liv burde være helt ok. Eller?

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+
  1. Selvfølgelig burde det bli godtatt, og de som mener noe annet er ganske så trangsynte. Jeg har aldri hatt særlig lyst på barn selv, og synes det er helt greit. Fasitløsningen på hvordan det perfekte livet skal være er oppskrytt!

  2. Det er ikke noe galt å ikke ville ha barn. Og egoistisk? Ovenfor hvem? Barnet som ikke eksisterer og som ikke bryr seg? Vil heller ikke ha barn, det holder med lillebror. Blir irritert hver gang folk påpeker at “pffth, hannah da, du kommer sikkert til å ombestemme deg senere” – kanskje, kanskje ikke. Poenget er at jeg vil ikke ha -.-”

  3. Jeg har akkurat samme mening som dere, og oppfatter at så og si alle rundt meg bare flirer bort det ønsket jeg har om å leve ett liv uten barn! Når det ikke gir meg noen som helst glede kan jeg ikke påstå at det er noe jeg vil gjennomføre for “alle andre sin skyld”.

    You go girl!

  4. Jeg er helt enig i hva du skriver. Jeg har to venninner på min alder som vet de ikke vil ha barn. De er 100% sikre. Men de får ikke noe støtte for det fra “vanlige” folk. Alle sier “du ombestemmer deg nok” og blunker til dem. Jeg synes det er så respektløst! Jeg støtter de som vil ha barn og jeg støtter de som ikke vil ha barn. Aldri i livet om jeg skal komme og si “bare vent til den biologiske klokka begynner å tikke” til noen som vet hva de vil.

    Selv er jeg 28 år om et par dager og jeg har ikke noe hast med å få barn, hvis jeg i det hele tatt skal ha det. Siden jeg er i et forhold har folk begynt å -mase- på meg. Jeg blir like pissforbanna hver gang, fordi ingen kan bestemme når/om jeg er klar for barn! De maser ikke på typen min, de maser på -meg- fordi jeg er jente. Som om det å få barn er bare min avgjørelse, ikke han sin også. Åh, jeg blir så oppgitt.

    Du har uansett min støtte, Ina! Jeg synes det er flott at du skriver så fint om det og! :)

  5. Jeg er helt enig i det du sier. Jeg heller har aldri hatt noe særlig ønske om å få barn, men stadig blir en pepret med beskjed om at “det kommer med årene” og blablabla. Folk er utrolig hensynsløse når de sier dette, for det første kan det være mange underliggende årsaker, men det er også utrolig frekt å ikke respektere andre sine valg.
    Jeg synes dette er et fint valg jeg, hvis dere ikke føler at dere vil ha et barn dere egentlig ikke har lyst på, skal ingen komme og fortelle dere at det er det dere “burde gjøre”. For det er sånn samfunnet “er.”

  6. Takk for at du deler dine tanker om dette! Jeg er selv gift og vi har valgt å ikke få barn. Jeg sier ikke at det ikke skjer, men det har vært ett bevist valg fra min og vår side i alle år å ikke få barn. Det er mer mas etter vi giftet oss, og ofte får “det ombestemmer du deg om” eller “det sier du nå det, tiden kommer” og lignende. Ja, kanskje den gjør det. Kanskje ikke. Men jeg sier at jeg velger selv om og når det skjer. uansett, det er mitt/vårt valg, ikke deres. Jeg tror og det er endel foreldre der ute som tenker at de angrer, men at det ikke er snakket om. Og de kan ikke endre på sin situasjon, men om jeg endrer på mitt valg er det så bevist at jeg da vet at det barnet er veldig velkomment. Ikke noe som alle andre vil! Og noe annet jeg ofte sier er, hvordan vet dere om vi kan få barn i det hele tatt? Det er ikke alle som kan få barn, og for de oppleves sånne spørsmål veldig såre! Stå på, og ikke bry deg om andre! Det er da ting fungerer best!

  7. Så flott at du skriver om dette! Jeg ønsker selv et barnefritt liv og har sagt fra til “alle” inkludert mamma at det ikke blir noe barn. Det virker som at alle bare sier “det kommer..” “om en stund sp begynner klokka å tikke osv”,men jeg har ikke engang LITT lyst på barn. Det er INGENTING med barn som gjør at jeg kunne tenkt meg det annet enn å vidreføre mine gode gener ;)

  8. Argh, jeg forstår rett og slett ikke hvorfor folk bryr seg med om andre vil ha barn eller ikke? Det er fint at du skriver om det, kanskje du når ut til noen som har litt for snevre tanker om barnefrie liv.

  9. Jeg er så enig! Syns tanken på at jeg skulle bli “mamma” en dag er fjern. Men hvem vet.. Av en eller annen grunn er det mer som et tabu. Å være foreldre er ikke for alle.

  10. Hører ofte at “Bare vent, det kommer!”, men trangen har fortsatt ikke meldt seg. Hvorfor skal man sette et uønsket barn til verden, kun for å møte andres forventninger? DET er egoistisk det.

  11. Jeg har alltid hatt lyst på barn, og kan nesten ikke vente til det er vår tur. Men det betyr ikke at jeg mener at alle skal ha barn! Mye rart her i verden, og en av de tingene er at det “forventes”, nesten så det er trendy med barn – uten å egentlig ønske det. Hvorfor bringe barn til verden om man egentlig ønsker noe annet for livet sitt? Det er da mye viktigere å gjøre noe med livet som føles riktig, og ikke minst; hvorfor skal andre blande seg i det? Mange mener at livet blir langt og tomt uten barn, vel – kan ikke folk finne ut av det selv? Jeg ønsker barn, og håper alle som ikke gjør det kan respektere mitt valg – akkurat som jeg respekterer at det finnes folk der ute som ikke ønsker barn. Tror ikke dere får dårligere livskvalitet av den grunn! Stå på deres, og kos dere med hverandre! :D

  12. For et himla flott innspill! Du er så fin. Selvfølgelig burde det bli akseptert som alle andre ting her i verden. Man må så klart gjøre det som er best for en selv, for hvordan ellers skal man ha det fint med seg selv og de rundt seg. Det at det finnes en fasit på lykke her i livet er en av de merkeligste tingene jeg noensinne har hørt, hvordan kan det gjøre det når alle er unike og forskjellige individer. Personlig tenker jeg på tanken om å få barn som noe vidunderlig vakkert (altså, ikke før om 10 år eller lignende) nettopp fordi man kan skape et menneske med kjærlighet, men det er så flott at vi alle er forskjellige og kan akseptere oss selv som tiden går

  13. Det er heeeelt ok! Jeg synes ikke det er egoistisk i det hele tatt :) Bare tenk hvor mye kjærlighet du (og dere) allikevel kan få vist ved å være en super-tante og super-onkel :D

  14. Synes det er supert at du tar opp dette! Jeg mener akkurat det samme som deg, og dere, og har heller ikke noe ønske om å få barn. Alle jeg har sagt det til responderer med det samme som dere har blitt møtt med. Jeg har bare pleid å si at «ja, det kan endre seg», og så er vi ferdig med den saken. Og det er klart at det kan endre seg for min del, men meningen om at jeg ikke har noe lyst på barn kan også forbli. Så det, så! Uansett, masse lykke til. :D

  15. Jeg tror dette (blant andre ting) er en sånn greie der det rett og slett trengs en holdningsendring blant folk – man tror man vet hva som er rett helt til man innser at man bare vet det fordi man har fått det inndoktrinert hele livet, ikke fordi det er mer sannhet i det enn andre ting. Jeg synes det er bra at du skriver dette innlegget, for bevisstgjøring er definitivt viktig.

  16. Er enig med deg, og de over. Selv er jeg en av de jentene som virkelig ønsker å bli mamma, og gleder meg til den dagen. Men, jeg har også venninner som ikke ønsker barn, noe som virker like naturlig for meg. Alle vil ikke gifte seg, men bare være forlovet eller samboere, noen vil spise pølse men ikke brødet. Man må bare godta at folk vil forskjellige ting :-) Syntes det er utrolig storsinnet å ta det valget. Bare tenk på hvor mange barn som er født uønsket, som bare blir sendt bort, og ender opp uten hjem. Nei, jeg syntes dere er modige :-)

  17. Da jeg leste dette ble jeg utrolig imponert over hvor smart og selvstendig du egentlig er. Jeg har lesten bloggen din en stund, mest fordi du har fine bilder, er veldig søt og litt imponerende. Jeg synes det er fantastisk at skriver et slikt innlegg om da egne valg over sitt eget liv. Ikke nødvendigvis fordi det handler om et barneløst liv, men at det strider i mot det samfunnet vi kjenner sine normer. Det er inspirerende og jeg håper mange får seg et lite slag i trynet (metaforisk) og skjønner at man faktisk kan ta egne valg over hvordan man vil leve livet sitt. Slike handlinger som forventes av enhver i samfunnet, slikt som å få barn, ha en fast utdanning, spise kjøtt (for mange i hvertfall!) og leve slikt som alle andre, er det viktig at noen setter åpenlyste spørsmålstegn ved. Håper flere blir inspirerte av deg til å ta styring over liv og ikke velge de stiene som er plantet for oss. Tommel opp for flere slike innlegg!

  18. Synes det er fint at det er flere som ser for seg et liv uten barn. Jeg selv er bare 20, men har lenge tenkt at barn ikke er noe for meg. Sagt til de fleste venninnene mine at jeg ikke vil ha barn, og de sier bare “ja, det sier du nå! Bare vent, du ombestemmer deg nok”, men jeg føler at det blir feil av meg, hvis jeg da hadde satt en barn til verden uten og egentlig ha lyst på det barnet (der tror jeg de fleste tenker likt). Det blir helt feil for meg, jeg ser ikke for meg noe barn i fremtiden, og synes vi som velger dette er langt i fra egoistiske! Hurra for dere! :D Og gratulerer så mye med forlovelsen!

  19. Jeg synes ikke det er egoistisk i det hele tatt! Det jeg synes er egoistisk er at folk sier at du må få barn. At de nesten tvinger deg til å ha samme livsyn som dem. Men det bestemmer da ikke de! Bare du og foloveden skal bestemme det. Synes jeg da.
    Gratulerer med forlovelsen! :D

  20. Syns det er flott at noen velger å gjøre det de selv føler for, uten å bli påvirket utenfra.
    Jeg er “bare” 20 år, men har heller ikke spesielt lyst på barn. Drømmene om min egen fremtid inneholder ikke egne barn, og for meg er det helt greit. For andre rundt meg er det kanskje ikke like greit. Som du også skriver, kan det selvfølgelig forandre seg med årene. Man er uansett nødt til å leve det livet man ønsker her og nå, og ta fremtidens ønsker som de kommer. Lev det livet som passer dere best, det er det aller viktigste :-)

  21. Jeg synes det er utrolig bra at du skriver et slikt innlegg! Selv så ønsker jeg å få barn, senere. Akkurat nå er jeg 19 år, i et fast forhold, har hund og skal snart flytte for å studere. Jeg synes det er utrolig viktig at man vil ha barn, og at man er klar for det. Jeg har selv venner som absolutt ikke ønsker barn, og det synes jeg er helt greit. Jeg respekterer folk, så lenge de respekterer meg. Jeg synes det rett og slett er helt greit at man kan velge å få barn eller ikke, det er en grunn til at man faktisk har et valg når det kommer til akkurat det. Håper mange får mer forståelse for ditt (og andres) valg ved å lese innlegget ditt. Stå på videre Ina, du er et et stort forbilde for mange!

  22. Takk! Nå er jo jeg mye yngre enn deg, men jeg har også alltid visst at jeg ikke vil ha barn. Jeg kan jo fortsatt ombestemme meg, men det verste jeg vet er folk som sier “bare vent”, og du formulerer grunnen – de overkjører mine ønsker. Hvorfor kan ikke jeg få ønske meg at jeg ikke skal ha barn? Jeg vil gjerne ha en katt eller to, men barn finnes det nok av i verden. Barn er ikke noe for meg. Og det er så inmari synd at samfunnet skal presse på, fordi jeg syns det er mer egoistisk å få et barn jeg ikke vil ha. Har alltid mislikt den rollen man skal ha i samfunnet, der det å stemple familie og gifte seg er målet. Nope, not for me. Takk for at du skriver om dette :)

  23. bra skrevet, og jeg er helt enig med deg! jeg synes det å velge å ikke få barn er det motsatte av egoistisk. vi er allerede overbefolket, så det at det blir sett på som så selvfølgelig at alle skal ha barn (og da gjerne to eller tre) synes jeg er veldig rart. selv kan jeg ikke se for meg at jeg skal få barn noen gang, men har tenkt mye på det med at det nærmest er en skam. utrolig bra at du er så åpen om det, synes det var veldig inspirerende og oppmuntrende å lese!

  24. Vet AKKURAT hvordan du har det, og det er utrolig GODT å se andre skrive om det, både du og de fleste som har kommentert. Jeg vil ikke barn. I det siste har jeg lagt til “ikke mine egne, i hvert fall”, men jeg vet at det egentlig bare er et slags “forsvar” jeg setter opp for meg selv, så jeg skal slippe å måtte svare på alskens spørsmål om valget mitt. Jeg er overbevist om at jeg hadde blitt en flott og god mor, og sikkert vært nydelig med gravidmage, men JEG HAR BARE IKKE LYST.

  25. Takk for dette innlegget! Er helt enig med deg. Noe av det første jeg fortalte kjæresten min da vi ble sammen, var at jeg ikke ønsker barn. Heldigvis føler han det samme, og vi har 2 katter i stedet ;) kjenner selv at jeg blir litt småforbanna på kommentarer om barn fra folk, som hele tiden insisterer på at jeg vil nok ombestemme meg snart. Jeg respekterer at de ønsker barn, så da får de værsågod respektere at vi ikke vil ha, synes jeg!
    Jeg heier på dere, og gratulerer så mye med forlovelsen :) fine dere!

  26. Respekt, Ina! Jeg visste jo føresette innlegget at dere ikke ønsker barn, men uansett så syns jeg det er superfasinerende å lese det. Jeg er nemlig helt på den andre kanten og har alltid lekt med dukker og har ønsket meg barn hele livet. Nå er jeg 22 år og har en skjønn datter som fyller 2 beste mnd.

    Jeg må ærlig innrømme at selv om jeg respekterer at andre ikke vil ha barn, så klarer be ikke la vær å synes at det er litt rart og jeg klarer liksom ikke å forstå at noen ikke vil ha typ fire unger :P Men det er jo bare fordi jeg er gæren etter unger selv x)

    Uansett så er det et modig, modent og flott valg!
    Du formulerer deg så godt og jeg er helt sikker på at du kommer til å inspirere andre i samme “situasjon” eller hva jeg skal kalle det.

  27. Kjempe bra at du skriver så åpent om dette ina! Er nok mange andre som føler det slik og kanskje ikke tørr å snakke om det. Man skal ikke få barn bare pga at andre synes det er på tide eller at samfunnet presser på det.

  28. Det er dessverre ikke alle mennesker som har gjensidig respekt for hverandre og det er synd. Jeg synes det er supert at dere og mange andre mennesker velger å gå deres egne veier. Jeg lever heller ikke opp til dagens samfunn, men jeg bryr meg egentlig veldig lite om hva mennesker mener og tenker sånn sett. Så lenge jeg er fornøyd med mine valg, hva det en måtte være. Så er det kun det som gir en mening. Slik er det jeg ser dere også, er dere glade for deres valg igjennom livet, så er det mer en bra nok! For det eneste iallfall jeg ønsker for mine medmennesker er jo at de skal være lykkelige med hva de har :).

    Gjensidig respekt er det viktigste, jeg skulle ønske mennesker var flinkere med det!
    Jeg skulle ønske at mennesker heller kunne være glade på hverandres vegne en å dømme dem. Jeg er iallfall glad på deres vegne uansett hvilke valg eller ikke dere tar :)

  29. Aldri har vi mennsker vært like, og vi kommer heller ikke til å bli mer like i fremtiden. Det er på tide at folk åpner øynene og ser at ikke alle vil det samme! Og det skal ikke være noe problem. Jeg har vokst opp i en stor familie med mange fettere og kusiner. Selv har jeg en storesøster og en lillebror. Jeg har to søte små nevøer, og har kjempelyst på barn selv. Det er mitt valg, ikke andres.
    Ikke forventer jeg at folk skal dømme meg for det valget, og av den grunn skal jeg heller ikke dømme andre for deres valg. Fordi det er deres valg, ikke mitt.
    Jeg skal ikke sitte her og dømme dere for hvordan dere velger å leve deres liv. Det er galt.
    Vil dere ha barn? Flott! Vil dere ikke ha barn? Flott!
    Kjempebra innlegg!

  30. Full respekt for valget deres altså, det må dere vite :) Og jeg skjønner at du blir litt irritert når folk bare slår det bort og sier at det kommer til å endre seg… I dag er den tradisjonelle veien ikke så tradisjonell lengre, men kan jo bare se på dagens familier med mine barn, dine barn og våre barn..
    I år er jeg like gammel som min mor da hun fikk meg. Og jeg kjenner presset fra både mamma og mormor som ønsker seg barnebarn og oldebarn. Men jeg er ikke klar for noe barn nå, og jeg er singel. Itillegg ser jeg mange i lokalsamfunnet mitt som må slutte med jobben sin eller slutte å studere fordi de skal ha barn og blir alene foreldre… Og for meg, der det virkelig ikke den rette veien. Slik som jeg har gjort mitt valg om å ikke bli tidlig mor, så har dere gjort deres valg. Og igjen, full respekt og forståelse!

  31. Veldig godt skrevet!
    Jeg er – som du vet – helt enig med deg på dette punktet. Jeg blir så lei av folk som skal legge seg opp i andres valg, og jeg tror det kan være like naturlig for noen å leve hele livet sitt uten å ønske å få barn, som det er for andre å glede seg til å bli foreldre fra de selv er små. Enda godt vi er forskjellige!
    Flott at du skriver om dette, Ina!

  32. Godt skrevet! Jeg møter de samme ubrukelige argumentene som du og mange over her nevner, og jeg blir like oppgitt hver gang. Det er liksom ikke lov å være barnfri – alle må jo være like…! Jeg er samboer på fjerde året, og ingen av oss vil ha barn. Jeg steriliserte meg for tre år siden, og det er et av de beste valgene jeg har gjort i mitt liv (jeg er 32 nå). Det førte til en uendelig frihetsfølelse som jeg ikke har greid å gjenskape gjennom noe annet. Men det er nesten ingen som vet om det, kanskje jeg bare er for feig, jeg orker ikke ta diskusjonen mer enn høyst nødvendig. For når man steriliserer seg er det jo enda vanskeligere å ombestemme seg (noe jeg vet jeg ikke kommer til å gjøre). Takk til deg for å skrive om et viktig tema!

  33. Livet har ingen fasit. Det viktigste er ikke nødvendigvis å få barn, gifte seg eller leve et a4 liv.. Gjør som du vil, det er jo det som er rett for deg!! Samtidig kan jeg si at når man først har fått barn, må folk også akseptere hvordan folk lever på forskjellig måte. Mange tror at når man får barn og familie så må man gjøre det på den og den måten..

  34. Nå viser jo de fleste forskningsrapporter også at de som har valgt å være barnløse generelt er mer lykkelige enn de som får barn, så du har forskningsresultater som støtter valget ditt også :) Litt artig tilfeldighet at du skriver om dette nå når det i det nyeste tidsskriftet fra norsk psykolog forening var en artikkel om “foreldrelykke”. Vil anbefale deg å lese den hvis du vil ha noen harde fakta å slå i bordet med til alle som ikke respekterer deres valg ;) Tror ikke folk mener noe ondt når de sier at “bare vent, det kommer tidsnok” eller lignende. De bare skjønner ikke at det kan være støtende å si noe sånt. Veldig synd med all denne uvitenheten og trangsyntheten blandt folk, men godt at det finnes folk som dere som kan være med på å bryte ned disse “tabuene”, om man kan kalle det det… Gratulerer med forlovelse, og masse lykke til til dere begge :)

  35. Helt enig i det du skriver! Jeg får selv refs fra familie og venner når jeg nevner at jeg ikke vil ha barn. De mener det er en fase, og jeg kan tenke meg at du også har fått høre det.

    Folk er trangsynte, og det perfekte huset og de perfekte 2,4 barna vi skal ha. Kan ikke folk bare være lykkelig og glad, med eller uten barn?

  36. Jeg har tenkt lenge på hvordan jeg skal forklare folk dette med at jeg ikke ønsker barn, og så dukket dette fine innlegget opp, så nå har jeg delt det på både twitter og facebook, for dette må folk lese(håper det går fint). Å bli fortalt at man garantert vil endre mening gjør meg forbanna, og gjør meningen min om å ikke få barn enda sterkere. Jeg synes heller det er urettferdig å få barn i denne verden som er overbefolket nok som det er.

    Det er jo faktisk bare å akseptere at noen vil ha barn, og andre ikke. Alle mennesker er forskjellige, derfor har alle mennesker forskjellige meninger, det er virkelig ikke verre enn det.

  37. Jeg mener at ethvert barn burde være ønsket! Et barn må ha foreldre som tok et valg om å få det, og jeg tror det er skadelig for et barn å ha foreldre som egentlig ikke ville ha avkom. Jeg gleder meg veldig til den dagen jeg skal bli mor, og det er noe jeg har tenkt på hele livet, og som har blitt naturlig for meg. Så jeg har full forståelse for at andre aldri har tenkt den tanken, og det er en ærlig sak! Det må jo være litt delig å slippe årevis med søvnmangel også :) Jeg synes det er utrolig bra at dere er så ærlige om det – og tror dere kommer til å bli verdens beste puseforeldre!

  38. Har vært motstander av barn (altså, å få egne. Prøver ikke bannlyse barn her. De trengs jo) i mange år, men i det siste har det nok kommet et lite morsinstinkt krypende. Kommet litt i takt med kjedsomheten, vet ikke om det er naturlig.
    Samtidig har jeg et ganske ambivalent forhold til det å bli mor. Har store problemer med min egen mor og mye av frykten i det å få barn for mitt vedkommende skyldes nok at jeg er redd for å gjøre de samme feilene, om ikke fler og verre. Jeg syns ikke man skal ta så lett på det å få barn og det er nok derfor jeg grubler mye, og ombestemmer meg nesten hver uke hvorvidt jeg vil ha eller ikke. Skyldes det et indre behov for å være barnløs eller er det bare fordi jeg tviler på mine egne evner? Klarer ikke å bestemme meg.
    Det er slitsomt når man letter litt på dette sløret og folk ser på en nærmest som om man er fra en annen planet fordi man er usikker på dette med barn. Jeg blir veldig forbanna. Mye av bekymringene ligger og rundt egen kropp, psyke og mentalitet. Kroppen skal gjennom en prosess i 9 måneder og dagen etter fødsel så er den ikke tilbake til normalen. Det kan ta åresvis og jeg som allerede har store komplekser for egen kropp og utseende… Hvordan vil det påvirke meg i ettertid?

    De fleste påstår at man glemmer alt dette når man sitter der med det bittelille livet i hendene. Joda, jeg tror og at man blir litt forelsket i den lille og i en periode er det nok ikke noe annet som betyr noe. I periode. Det å få barn er neppe løsningen på noen som helst problemer. Jeg er redd de genererer fler.

    Uansett, man kan ikke snakke åpent om dette fordi jeg føler at folk bare avfeier det og bagatelliserer hele greiene. “Åh, det ordner seg når ungen kommer”. Seriøst? Det er ikke en løsning! Eller “det er vanlige bekymringer alle har når det gjelder barn”, og de sier det som at livet blir en drøm så fort krabaten er født. Det er litt som at så fort du har fått deg hus, stasjonsvogn og unge så kan du bli lykkelig. Samtidig skal du også være et unikt individ, men visstnok bare innenfor visse rammer. Tror jeg kommer til å sitte i denne tenkeboksen en stund.

    Uansett så er det viktig for meg å være sikker. Det finnes 100 milioner hjemløse barn verden over, verden trenger ikke så mye som et eneste til bare for at noen skal forsøke å bli lykkelige (tror flere har gått i den fella….). Det er som du sier, egosentrisk å få et barn bare for at normen sier det og at man skal være som alle andre. Syns egentlig det er mer egosentrisk å få barn når det er så mange av dem som har det vondt og med den store befolkningsveksten. Alle skal leve lenge, helst ingen som skal dø og alle skal få unger? Tror vi kan slite litt med ressursene på denne planeten da.

  39. Jeg syns det er skikkelig frekt når folk sier “du ombestemmer deg nok om noen år” og slikt, man kommenterer jo folks privatsak, og antyder jo egentlig at det er noe galt med deg hvis du ikke blir å ombestemme deg. Forstår ikke hvordan folk kan mene at det er helt greit å si sånt. Nå er jeg helt motsatt enn deg da, jeg har alltid hatt lyst på barn, men jeg klarer samtidig å ha full forståelse for at noen ikke vil det.

  40. Veldig bra skrevet. Selv har jeg aldri ønsket meg barn, men kjæresten(vi har vært sammen i snart 5 år, og har ingen planer om å slå opp) ønsker seg barn mer enn noe annet. Dere er heldige som er enige om dette, og jeg synes det skal respekteres. :)

  41. Da jeg var i tjueårene fikk jeg høre “bare vent til du nærmer deg tredve, DA…!” Så ble jeg tredve, og lysten på barn meldte seg fortsatt ikke. Da fikk jeg høre “jo, men når vennene dine får barn, DA…!” Nå har jeg mange venner med unger i ulike aldre, jeg nærmer meg førr, og trives best som liksomtante.

  42. Jeg blir like imponert hver gang jeg hører noen si at det å ikke få barn er egoistisk. Det å få et barn er i bunn og grunn det mest egoistiske du kan gjøre. Det er jo kun for deg selv og for din egen amusement.

  43. Jeg skjønner deg godt for jeg og samboeren vill heller ikle ha barn. Det som irriterer meg mest er att folk hele tiden påstår att jeg skal forandre meg. Har aldri hatt lyst på barn, vill heller ha hunder. Vanskelig og godta for mange men jeg forstår ikke hvorfor!.

  44. Jeg skjønner at jeg i dag er vel 2 år for treig med å kommentere dette innlegget, men det dukket opp på bloglovin, og jeg klarer ikke la være å si noe.

    For vi har det akkurat slik du beskriver det. Det ligger en forventning om å få barn, og det er en forventning om at man skal “gi verden” eller “gi familien” et lite nurk de kan se vokse opp, dulle med. Som om det er for alle andres vinning at en selv skal få barn.
    Dessuten synes jeg det ligger en stadig tone over at “jaja, bare vent til du blir eldre, det kommer nok”. Vel, det kan godt være, men kan jeg ikke bare få lov til å ikke ha lyst på barn? Kanskje jeg har nok med å ta vare på meg selv i denne store verden? Kanskje trives jeg akkurat slik jeg har det?

    Og så den der egoisme greia. Det er virkelig ikke egoistisk å ikke få barn. Kloden er overbefolket, står overfor store klimaproblemer og vår del av verden står allerede for alt for mye av ressursene på denne jorden. Hvor grusomt det enn høres ut, så er det da absolutt mer egoistisk å få barn, er det ikke?

    Jeg digger at du tar(tok) opp dette temaet! Takk for et velskrevet innlegg!

    1. Takk for tilbakemeldingen! Det blir vel aldri uaktuelt, dette temaet, ei heller innlegget. Takk!

Kommentarer deaktivert.