Home » Tanker » Om å fortsatt stå ved valget om et barnefritt liv

Om å fortsatt stå ved valget om et barnefritt liv

bw3
Husker dere innlegget jeg skrev Om å velge seg et barnefritt liv, i juli 2013? Vel, dette blir en slags oppfølger til det.

For ting er blitt litt annerledes siden da. Vi har giftet oss, og har dermed lovet hverandre å holde sammen, oss to for alltid, til døden skiller oss. Som bevis på det bærer vi hver vår tykke gullring på ringfingeren, og vet at ingenting egentlig er endret inni oss. Vi er fortsatt Åsmund og Ina, har fortsatt de samme meningene om de viktige aspektene i livet, og føler oss i grunn ikke noe særlig mer sammensveiset nå, enn vi var før vi ble gift. Allikevel føles det så riktig å gifte seg, etter så mange år som kjærester, etterfulgt av flere år som samboere. Fordelene som ektefolk, symbolikken og det å vite at vi er bundet sammen av en kontrakt og to ringer, er fantastisk å kjenne på! Og så kommer dette med barn da, som en stein i skoa.

For det har noen av dere spurt om her fra tid til annen. At når jeg kunne gå fra å ikke ha lyst til å gifte meg, til å ville gifte meg, er det da fullt mulig å gjøre det samme når det kommer til det å få barn? Joda, i prinsippet er det akkurat det samme, for det handler om å skifte mening, utvikle seg og endre seg. Det gjør vi alle gjennom livet. Men, som nevnt ovenfor, har det med bryllup strengt tatt ikke virkelig endret noe for vår del, og det var vi også helt klar over at det ikke kom til å gjøre heller. At det ikke kom til å gjøre noe med oss som personer, og oss som par. Vi ble bare litt mer voksne, litt mer seriøse (i den grad vi kunne det?), og litt mer ekte. Ekteskap. Et barn, eller flere, hadde derimot endret så uendelig mye mer.

Joda, å endre mening om saker og ting går godt an, men sånn jeg ser det, er det å velge bort barn, litt som å velge bort å for eksempel bosette seg på permanent basis i Stockholm. Det hadde sikkert vært kjempefint, åpnet mange dører, gitt meg erfaringer og gleder i fleng. Ulempene er der så absolutt også, som perler på en snor, men sånn er det jo med det meste her i livet. Allikevel kan jeg si med sikkerhet at jeg aldri kommer til å ville bosette meg i Stockholm på permanent basis. Stockholm er en by jeg vil besøke, oppleve og følge, litt sånn som med barn. Andres barn, ikke egne. Var det et greit bilde? At det å velge bort barn kan være et enkelt valg, et valg som kjennes riktig og selvfølgelig på en og samme tid, for noen av oss?

Sånn føler jeg altså at det å endre mening på noe, men ikke på annet, veldig godt går an. Jeg er sikker på at de fleste klarer å lage seg lignende bilder i hodet, for å sette seg inn i tankegangen jeg prøver å formidle. At det ikke er noe galt i å endre mening, men at noen ting bare er spikra, så godt en kan spikre noe som helst her i livet.

Tommel opp for å ta det valget som føles riktig for DEG, med andre ord, enten det er barnefrihet, en skokk med unger, eller noe midt i mellom. Hurra!

Har dere tanker, innspill, tilbakemeldinger eller noe annet?
Legg dem gjerne igjen i kommentarfeltet!

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+
  1. Jeg støtter deg og denne posten fullt ut. Er det noe som irriterer meg her i livet er det når folk sier “jammen, du kommer jo til å forandre mening!” om det så dreier seg om barn, ekteskap, tatoveringer eller andre ting. Man bør få velge selv hvordan man vil tilbringe den korte tiden man har på jorden, og man bør respektere hverandres valg. Som du sier så utvikler vi oss hele tiden, og at det betyr at ikke alt er satt i stein fra vi er 18 til 90, men hva så? Noen valg er man sikre på, og selvom man kanskje tviler innimellom har man uansett noen grunnprinsipper som sitter så langt inn i ryggmargen at de blir :) Blir 30 selv i år og er fremdeles ikke sikker på om jeg vil eller bør ha barn, og det er ikke alle som respekterer den..

    1. Takk! Ja, nemlig. Det går av å endre seg, og det er helt naturlig. Men, som vi er enige om, er det jo visste ting som ikke endres, selv om de ikke er skrevet i stein. Så lenge du et fornøyd med tilværelsen, spiller det ingen rolle om du får barn eller ei, tenker jeg!

      1. Synes svaret til Jennifer Aniston er det som treffer meg mest. Ingen andre har noe med det! Jeg tror ikke folk nødvendigvis spør og graver ut ifra et “ondt” utgangspunkt, men heller at det er en del av menneskers kultur. I et biologisk perspektiv er det jo forventet at man skal ha en lyst til å forøke seg, men slik vi lever livene våre er det godt lagt til rette å kunne leve frivillig barnløs. Uansett så er det none of anyones business.

        Jeg og kjæresten har ikke barn, fordi det ikke føles riktig. Men hans bror som er gift på 5. året, HAN får gjennomgå av slekta hver gang han er hjemme…”hvorfor har dere ikke barn???”. Det kan være alle mulige slags grunner til at man ikke har barn. Det kan være et reellt ønske, slik som dere har. Men det kan også være noe utrolig sårt, som at de prøver men ikke får det til. Som om det er noe man har lyst til å fortelle alle? Nei, det beste er om man passer på sitt og slutter å spekulere! Litt langt dette, men men ;)

        1. Ja, jeg synes det var mange gode poeng der! Det stemmer jo. Så kjipt at broren din får det presset! Mange kan jo som du sier ikke få barn, og da er det veldig vondt å bli presset. For oss som faktisk ikke vil, er det sårende å ikke møte respekt fra omgivelsene.

  2. Jeg synes barn er et personlig valg, som egentlig ingen andre har noe med. Likevel er det som om alle føler de har rett i å blande seg opp i akkurat dette. Jeg og min mann er i samme situasjon som dere, gift men har ikke barn. Jeg utelukker ikke at jeg vil ha barn en gang, men akkurat nå er det veldig utelukket for meg. Og jeg kjenner det er sårt når alle rundt oss tror de har rett til å “hinte frempå” eller slikt, det er litt vondt.

    1. Absolutt! Jeg synes det er leit å høre at de rundt dere driver med hinting,og jeg har full forståelse for at det er sårende! Jeg håper dere får den respekt valget deres krever snart, enten dere velger sånn eller slik!

  3. Jag och min sambo har också valt bort barn, vi blev tillsammans för fyra år sedan när jag var 27 och han 29.
    En av de första sakerna vi diskuterade var det här med barn och vi kom fram till att det inte är den väg vi vill gå i livet.
    Våran familj har nu accepterat vårat beslut men varje gång jag täffar en ny person kommer alltid frågan om barn, och så får man förklara och försvara sig, för normen är ju att skaffa barn.
    I samhällets ögon är man onormal om man inte vill ha barn, jag tycker att det är tråkigt att det ska behöva vara så.
    Därför förstår jag dig fullt ut Ina, och jag hoppas att du och Åsmund får ett långt lyckligt liv i hop bara ni två med massa resor och roliga upplevelser!

    1. Tusen takk for det! Det er leit at dere må forsvare valget deres på den måten. Det blir jo ikke stilt spørsmål så fort noen velger å få barn? Kos dere sammen!

  4. Ikke for å virke krass, men jeg skjønner helt ærlig ikke hvorfor man ikke bare kan akseptere at man er forskjellig på det punktet. Det er jo ikke noe noen trenger å henge seg opp i, det er jo helt og holdent deres valg som par :-) Som du skriver: Tommel opp for å ta det valget som føles riktig for DEG.

  5. jeg skulle heller aldri ha barn helt til jeg endte opp gravid, valgte å beholde å angrer ikke et sekund! det er så mye glede selv om man har mindre frihet til å bare kunne pakke kofferten å dra på konsert o.l

  6. Så fint! Er jo minst like fint å være den tøffe tanta/onkelen eller den søte gudmora/gudfaren! Har hele 7 tantebarn og ett reservetantebarn! Holder i massevis ! :D

  7. Jeg tviler på at dere får en mangel på barn i livene deres.
    Familie, Venner, Bekjente, de får nok barn, dere vil se barn vokse opp, ha et ansvar for deres oppvekst til tider, dere har dem ikke 24/7 men, det betyr ikke at dere ikke har noe ansvar for barna som er rundt dere.
    Og så vidt jeg har forstått ønsker dere katter i fremtiden, det er jo et slags barn da. Dere blir jo 100% ansvarlig for dette individet, mat, helse, stress, sorg, gleder, alt som følger med, trenger ikke menneskebarn for å ha barn.
    Jeg er tante til både mennesker og dyr jeg. Det er ikke alltid en fysisk forbinding som gjør deg ansvarlig, det er en rolle du tar på deg. Om du får en kattunge som er syk så sitter du oppe hele natta for å passe på, på lik linje som du gjør med et menneskebarn.
    Det er min mening i hvertfall, jeg har gått gjennom 14 år med en katt, fra en utsultet liten kattunge som ble oversett av sin biologiske mor, til en stor flott katt. sorgene av sykdom, gleden av at han ble frisk, og den største sorgen når du mister dem. jeg kalte meg mor for denne katten, fordi han var min, jeg var hans, uten meg hadde han ikke levd.

    1. Du har helt rett! Mange av mine venner ønsker seg barn, og noen har allerede, så jeg/vi får nok mer enn én sjanse til å være filletante og filleonkel, og får sikkert følge barn fra starten av på den måten. Og ja, vi skal ha puser, og det blir som du sier barna våre. De krever også omtanke og tid i fleng, noe vi begge vet siden vi har vokst opp med pus. Det er ikke bare bare det heller!

  8. Jeg er SÅ enig! Det er virkelig ett reelt valg å få barn… Et privat valg!
    Det at jeg ikke vil ha selv,er ikke noe jeg går rundt å snakker så veldig høyt om, bare noen få har jeg delt det med. For det sårer faktisk, å få “bare vent” som svar, og at “ting endrer seg”. For ute på bygda her, er visst det å få barn knall, jo før jo bedre (satt på spissen)

    Ting kan selvfølgelig endre seg. Det er tanken min ivertfall :-)

    1. Gratulerer! Og det er som du sier DITT valg, og ikke noe noen andre har noe med. Og jeg skjønner hva du mener med presset en ofte får om en kommer fra et lite sted.

  9. Det er så bra du er åpen og skriver godt om dette som sikkert kan oppleves veldig vanskelig for mange. Og det er jo så deres valg som det kan få blitt! <3

  10. Fint innlegg! Kunne ønske alle var flinkere til å akseptere at folk er forskjellige, og ønsker forskjellige ting! For sånn er det jo bare. Jeg synes det blir så dumt når folk skal blande seg så forferdelig inn i andres liv og være så kritiske :) Noen vil ha barn, andre ikke.

  11. Av en eller annen grunn virker dette så tabu, og jeg forstår det ikke. Hva man velger og hva man velger bort er helt opp til en selv (og den andre halvdel). Det må da være mye bedre for et barn å bli oppdratt av foreldre som faktisk vil ha barn for barnets skyld, og ikke for status og samfunnets skyld. Som førskolelærer irriterer dette meg grønn. Jeg synes det er så flott at du skriver om dette! Tommel opp!

    1. Tusen takk! Ja, det er ganske tabubelagt, og det er fortsatt mange som ikke fatter at det går an å velge bort barn, frivillig. Jeg er også av den oppfatning at alle barn bør være ønsket utover å være et slags statussymbol, eller for å glede andre. Det skal være ens eget valg!

  12. Så utrolig bra skrevet, Ina! Jeg er selv typen som alltid har sett frem til den dagen jeg får egne barn, og gleder meg til den tid kommer. Det at dere har valgt å ikke få barn, er noe jeg virkelig respekterer, og på samme måte som du/dere respekterer at andre velger å få barn, så synes jeg det burde være en selvfølge at andre respekterer deres valg. Alle skal gjøre det en mener er rett for en selv, og som du skriver over her, man spør ikke om hvorfor folk vil ha barn, så da synes jeg ikke man skal stille spørsmål ved deres og andres valg heller! Jeg tror (vet) at dere kommer til å få minst et like bra og innholdsrikt liv som alle med barn! Og all kritikk av valget deres synes jeg er ufortjent. Noen forstår det kanskje ikke, men man har ikke rett til å være kritisk av den grunn. Dere er forresten et fryktelig fint par!

    1. Tusen mange takk for så mye ros og støtte! Det er veldig hyggelig å høre! Respekt er, som du sier, viktig begge veier på dette punktet. Jeg håper du får snille og greie barn når den tid kommer!

  13. Forstår valget deres veldig godt! Selv har jeg fra jeg var i 10 års alderen sagt at jeg aldri skulle ha barn eller gifte meg og dette er i år 16 år siden og står i dag like sterkt ved det valget den dag i dag!
    Men får ofte høre fra folk som får vite om dette om at det endrer seg når du blir eldre og det er veldig få som klarer å godta det valget jeg har tatt :/
    Jeg tenker derimot som så at jeg nekter ikke for at det kan endre seg, men jeg er per dags dato ikke interessert i å bli gravid eller få barn på andre måter, men er veldig for adopsjon hvis det en dag skulle bli slik at jeg ønsker barn likevel! Min mor er veldig støttende til dette og har enda min lille søster å mase på når det gjelder barnebarn ;)

    1. Takk! Det høres ut som du er som jeg der, at det aldri egentlig har vært noe ønske eller tema. Stå på ditt du, og følg hjertet!

  14. Fint innlegg!
    Uten at jeg har satt meg så altfor mye inn i debatten har jeg til tider inntrykk av at man absolutt ikke kan endre mening, men du sier veldig fint at det går an (selv om man selvfølgelig ikke må det heller) :)

  15. At folk aldri kan droppe å engasjere seg så mye i hvorfor noen velger som de gjør! Jeg personlig vil gjerne ha barn. Men jeg har full forståelse for, og ikke minst respekt for at det ikke er for alle. Et barnløst liv og et liv med barn er så fundamentalt ulikt, og det ene valget passer overhodet ikke like godt for alle! Vi har alle ulike ønsker og mål, og det at enkelte kan få seg til å si : livet er mye bedre med barn – er faktisk totalt respektløst! Dette er et tema jeg engasjerer meg voldsomt i, og synes det er så leit at det for noen finnes “rette” og “gale” måter for livsførsel når det kommer til det å ville ha barn.
    Det å skulle sammenligne bryllup og barn er jo også ganske så ulikt, og jeg skjønner veldig godt det du sier. Det er jo snakk om å endre mening, men det å gifte seg handler fortsatt kun om dere to, og ikke om det å sette et nytt menneske til verden. Liker veldig godt at du snakker om dine tanker og følelser rundt temaet, og la oss håpe at det fører til mer folkeskikk rundt omkring :-) klem!

    1. Hehe, ja, det var det da! Jeg tror vi mennesker alltid kommer til å føle en trang til å rettferdiggjøre valgene vi tar, ovenfor oss selv og andre, i større eller mindre grad. Nei, alt passer ikke for alle, og vi er kommet langt på veien til at det med å velge selv har blitt forholdsvis akseptert. At det ikke er sånn at du ikke kan velge bort barn, mener jeg. Men, det er fortsatt en lang vei å gå! Klem tilbake!

      1. Og jeg mente selvfølgelig at de som hele tiden må legge seg oppi valgene andre tar (på en negativ måte) må slutte med det- ser jeg formulerte meg litt krøkkete i starten her ;) mente ikke at temaet burde blitt dysset ned- aabsolutt ikke! ;) det vil nok alltid være slik at vi vil rettferdiggjøre valgene våre ja, men jeg synes det er så synd at vi på et vis “må”! Men- på den annen side så kommer jo ulike synspunkt frem på det viset, og det er jo fint! :) Nok en gang, jeg liker så godt når du skriver om slike ting! Pluss at jeg vil si at det er så herlig med mange bloggposter om dagen, tusen takk for det! Masse inspirasjon og glade smil dukker opp hos meg ved hvert nytt innlegg :-)

        1. JA! Skjønte det altså! Og jeg er enig! Jepp, vi er alle forskjellige, som du sier. Det viktigste er at vi alle er tolerante når det gjelder dette med barn eller ei. Det er ikke så lett bestandig, men jeg tenker at vi får prøve! Tusen takk for det!! Jeg er veldig glad for å høre at du liker bloggen, og at den ekstra tiden jeg har lagt i den det siste halvåret er verdt det. TUSEN TAKK<3!

  16. Jeg blir alltid glad når jeg hører at noen tydelig signaliserer at de er tilfreds med livet uten barn. Og det sier jeg som nybakt mamma! Jeg tror det er ganske ødeleggende for mange at vi har lagd en slags fasit på hva det vil si å være lykkelig, og den fasiten involverer både tosomhet, og etterhvert egne barn. Hva med de som er single og som ikke vil eller kan få barn? Skal ikke deres liv regnes som “vellykkede”? Jeg tror det er mange måter å ha det bra på. Og selv om jeg er veldig glad for barnet mitt (som ikke var planlagt), er jeg også helt sikker på at ville vært fint uten barn. Jeg liker Stockholms-bildet ditt! Og jeg liker bloggen din – selv om jeg nesten aldri kommenterer… ;)

    1. Gratulerer med barnet ditt! Og tusen takk for innspillet ditt! Du har så rett i at det ikke finnes noen fasit her i livet, på hva lykke er. Det er like individuelt som fingeravtrykkene våre, og kun oss selv som virkelig vet og kan kjenne på det. Lykke til i denne nye og spennende fasen i livet ditt! Og takk for at du leser, liker og kommenterer!

  17. så fint och viktigt. blir så inspirerad när vettiga människor vågar stå för sina val, som kanske inte är självklara val för andra. heja!

  18. Det er så bra at du står fram med dette, for det er så VIKTIG! Det er ingen andres enn deres egen sak at dere ikke ønsker barn, og når folk rundt dere vet det så regner jeg med de respekterer dette også. Likevell er jeg litt nysgjerrig på dette; Om du likevel skulle blitt gravid, la oss kalle det et “uhell”, hva hadde du/dere gjort?
    Selv vet jeg ikke hvordan jeg står på dette med barn helt enda. Jeg er litt sånn, både og, om du skjønner? Jeg ønsker ikke barn nå, men en gang langt inn i framtiden så kan det jo hende.. men jeg vet ærlig talt ikke. For det er ikke et lett valg å ta, det å skulle være en mor, 24/7 til noen som trenger din omsorg i over 18 år! Så jeg er en sånn person som ikke tar så lett på det valget. Men jeg vil prioritere å få fast arbeid, stødig inntekt og i hvertfall oppsparing til eget hus før jeg i det heletatt skal tenke på å ta meg av et annet menneske. Også vil jeg bo på landet, ha flere puser (i hvertfall 1 til) og en hund først.. :-)
    Huff, lang kommentar! Jeg liker når du står på ditt og skriver slike innlegg! Tommel opp!

    1. Tusen takk! Ja, det er, som noen andre her nevner, ganske tabubelagt enda, å ikke ville ha barn. For å si det sånn, så er det ekstremt lite sannsynlig at et sånt uhell hadde skjedd, men sett at det hadde gjort det, så hadde det blitt abort på flekken. Det er ikke aktuelt å bvære fram et barn til denne verdenen for min del, uansett. Men, vi gjør altså alt vi makter for at ikke det skal skje! Det er lov å være både og, usikker. Du trenger ikke ta noen avgjørelse på det. Om du er usikker nå, så kommer det kanskje en dag hvor det ene tar over for det andre, og uansett hvilken side det bikker over til, er den siden det rette for deg. Lykke til!

  19. Så fint innlegg! Det er så synd at det ikke er mer akseptert å velge bort barn enn det det er. Barn bør være ønsket av de som får dem, og ønsker man ikke barn bør det da være helt greit å la være.

  20. Kjempe fint skrevet! Selv har jeg alltid ønsket meg barn, og ser veldig frem til den tiden i livet skal starte – men vi er ikke alle like, og jeg respekterer deres valg veldig. Bare fordi det forventes at man skal få barn i løpet av livet, betyr ikke at det er det riktige for alle. Det er kjempe viktig å ta hensyn til egne sannheter! Ditt, deres valg skal respekteres, akkurat slik mitt også skal. Deres liv blir minst like innholdsrikt som mitt (og alle andres), fylles kanskje av litt forskjellige ting – men det er da ikke feil av den grunn! Tommel opp for å være seg selv!

    1. Mange takk!! Jeg gleder meg på deres vegne til dere blir foreldre. Det er så koselig med par som virkelig har planlagt det å bli foreldre, og (som dere) gleder seg sånn til det! Takk, du har helt rett!

  21. Jeg synes helt klart at alle har rett til å SELV velge om de vil ha barn eller ikke. Om du og Åsmund deler det samme ønsket – så hva er galt med det, og hva har NOEN SOM HELST andre med det å gjøre? Det irriterer meg litt at folk skal snuse så voldsomt i andres liv og ønsker, og at de nesten blir irritert når noen velger noe annet enn de selv ville valgt. Personlig ønsker jeg barn, og jeg er så heldig at jeg om ganske nøyaktig ett år skal gifte meg med han jeg vil skal være babydaddy – yay! Men jeg prakker jo ikke det ønske på deg, eller noen andre som ikke ønsker å få barn selv. Jeg synes det er spennende å vite grunnen bak det, fordi det gjør at jeg lærer mennesket litt bedre å kjenne og jeg kan gjerne få et mer nyansert syn på saken. Jeg er glad på ditt og Åsmund sine vegne, fordi det er riktig for dere. Det er jo og deilig å vite at dere faktisk er helt enig! :) Hurra for at vi ikke skal gjøre hva alle andre mener, men å følge eget hjerte!

    1. Tusen takk for en så fin tilbakemelding, Ida! Og gratulerer med bryllupet som står for tur, og lykke til med bebilagingen, hehe! Ja, så lenge en selv velger hva som er best for seg, så spiller det vel ingen rolle hva andre måtte mene, egentlig?

  22. Det er så imponerende å lese om alle valgene du og dere tar som kanskje ikke “alle andre” tar. Det står det respekt av! Jeg liker også veldig godt bildet du maler om å flytte til Stockholm, veldig bra skrevet og forklart! Selv håper jeg jo å få to-tre små kopier av min kjære samboer, fordi det føles rett for meg. Som du selv sier: Tommel opp for å ta det valget som føles riktig for DEG! :)

    1. Tusen takk for det! Veldig hyggelig tilbakemelding du legger igjen. Hurra! Og jeg håper dere får akkurat de barna dere ønsker dere, hihi!

  23. Jeg og kjæresten min har ikke lyst på barn. Jeg tør ikke å si det til mamma og pappa, for jeg vet hvor mye de har lyst til å bli besteforeldre. Selv har jeg mistet alle besteforeldrene mine og har knapt hatt dem i livet mitt, så på en måte unner jeg mamma og pappa å få oppleve og ha barnebarn også.

    Så..dette ble vanskelig å ta stilling til.

    1. Jeg skjønner problemstillingen veldig godt. Det er kjempevanskelig å føle at en sårer andre, særlig sine foreldre, ved å velge bort barn. Jeg har tenkt det selv flere ganger, enda jeg vet de er helt tilfreds med mitt valg. Ta den tiden du trenger før du sier det. En kan ikke riktig få barn fordi andre måtte ønske det, synes jeg. Det blir feil både for dere og barnet. Lykke til<3!!

  24. Hurra for dette! Som mange andre her sier så er det deres valg, og ingen andre har noe de skulle ha sagt. Selv ønsker jeg meg barn, gjerne ett halvt fotballlag (neida, 3 stykk er drømmen), og jeg er ikke sikker på om jeg vil føde alle selv, men kanskje adoptere, være besøkshjem eller fosterhjem. Jeg har alltid ønsket meg flere søsken selv, og min drøm er en stor familie! Og hus og hage, puser og hunder, så får vi se hva som blir realitet, og hva som blir ett ønske.

    1. Jeg håper drømmene dine går i oppfyllelse, og blir nøyaktig som du håper! Tusen takk for støtte!

  25. Det er frustrerende med slike folk som skal legge seg oppi andre sine saker og breie seg. Især noe så privat som hvorvidt man vil ha barn eller ei, som om man personlig fornærmer dem eller noe hvis man ikke vil formere seg x( Jeg har i utgangspunktet ikke noe særlig lyst på barn. Hvis jeg på et eller annet vis skulle bli gravid må jeg jo se det an der og da, for jeg er neimen ikke helt sikker på hva jeg ville ha valgt. Men det er en veldig hypotetisk situasjon, for jeg er singel og satser på å unngå og bli gravid om jeg får en kjæreste. Noen slags barn planlegger jeg å få da: de har fire bein og sier mjau!

    1. Ikke sant, det er ikke noe du behøver å ta et standpunkt til, hvis det ikke føles riktig for deg. Så lenge du følger det som føles rett for deg, er alt greit, tenker jeg!

  26. Synes du forklarer det så fint og greit. Jeg forstår deg veldig godt! Synes folk bør godta og RESPEKTERE at folk er ulike på dette området, man har jo ingen rett til å blande seg i slike valg. Det mest triste jeg ser er egentlig de som får barn fordi “de bør det” også blir de slitne, sure og angrer på hele greia. Så tommel opp for at du er helt ærlig og åpen om det! :)

    1. Tusen takk! Ja, ikke sant! For det er faktisk ENDA mer tabu, å innrømme at en angrer på å ha fått barn!

  27. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor folk henger seg så veldig opp i det. Noen velger å få barn, noen velger å ikke få barn. Alle MÅ ikke ha barn liksom. (er uansett så mange barn rundt i verden som mangler en mor og far) Jeg har selv to barn, og de betyr alt for meg. Det blir sånn. :) Jeg er ikke lenger sammen med barnefaren, og jeg og ungene er veldig nære og knyttet til hverandre. Det er liksom gjengen min. <3 Har aldri angret på at jeg valgte å beholde mine to. Jeg respekterer likevel at andre ikke har noe ønske om å få barn, det er noe jeg ikke tenker på, og kunne aldri falt meg inn å drive å kommentere og 'mase' på venner eller andre som ikke har barn… vet hvor irriterende sånt er, og hva er uansett vitsen med det. Haha. Nei, jeg har full respekt for avgjørelsen deres, kos dere og nyt hverandre akkurat som DERE vil. :)

    1. Tusen takk! Nei, hvorfor skal vi egentlig blande oss i hverandres valg her i livet, egentlig? Ikke skjønner jeg! Så bra at dere har det fint sammen! Nyt dagene!

  28. Hei Ina,
    jeg har lest bloggen din i mange år men er ikke typen som kommenterer. Men nå følte jeg for akkurat det.
    Jeg er 28 år og har som deg ikke lyst på barn. Det er ikke det at jeg ikke er glad i barn, jeg har mange småkompiser og småvenninner, men jeg vet ikke, det er et eller annet i meg som ikke vil ha egne barn.

    Det jeg kjenner på veldig ofte er forventningen (som du og nevner) om at man SKAL få barn. Man gifter seg – tegn på at man skal være sammen og få barn. Man bygger hus – tegn på at man “etablerer” seg, trenger mer plass, er klar for å få barn. Jeg er ikke gift (får ikke han der mannen til å få ut fingeren), men vi er nå i en fase hvor vi skal bygge hus, og få enda mer spørsmål enn tidligere om når vi skal få barn. “Dere skal bygge ja, Ja, er jo kjekt med ekstra plass til ungene”. Jasså du..

    Jeg er og yngst på jobben min, og er jo i en alder hvor det er passende å få barn. De fleste jeg jobber sammen med har barn og det snakkes jo naturlig nok om det. Men jeg er så lei av den forventningen om at jeg og skal få barn. Jeg er lei av å høre “Ja, Maria. Dette skjønner du med en gang du får egne barn”. I tillegg er det jo familien, som for så vidt blir større uten min hjelp, men… blæ. Jeg er så lei av å høre at jeg nok blir å ombestemme meg. Kan ikke folk bare respektere det jeg sier da uten å alltid måtte fortelle meg at jeg nok “ombestemmer meg etterhvert, ikke tenk på det du, barna kommer.”

    Jeg er en type som kanskje tar meg litt fort nær av ting, selv om det kanskje ikke vises. Men, det er frustrerende med alt maset. Sukk…

    Ingenting er hugget i stein. Kanskje jeg en dag ombestemmer meg. Jeg har allerede tenkt litt på adopsjon, om det kan være en mulighet en vakker dag dersom jeg skulle ombestemme meg. Men det får man bare ta som det kommer. Så får alle andre rundt meg og ta det som det kommer og ikke bry seg så veldig. Jeg vet jo at de ikke mener noe vondt med det, men likevel.

    Gud, dette ble langt. Kort oppsummert: det er deilig å lese om andre som har samme tankene!

    1. Jeg leste kommentaren din på vei til jobb, og jeg må meddele at jeg virkelig synes synd på deg for alt maset du får! Så utrolig respektløst, i grunn! Enda det ikke ligger noe vondt bak, så føles det naturligvis sånn. Jeg håper dere får et fint liv sammen, barn eller ei, og at mannen din snart får fridd til deg! Det er veldig hyggelig at du la igjen en kommentar her forresten. Tusen takk for det, og jeg håper på flere!

  29. Stein i skoa! For et morsomt og treffende bilde, hoho! Stockholm-sammenligningen fungerer også bra – du har en ryddig og fornuftig måte å skrive om dette temaet på, synes jeg. Jeg tenker jo slik som deg, og jeg kan tenke meg at mange bare forventer at man skal ha barn når man gifter seg – det er jo samfunnets norm og store forventning. Som om noen andre har noe med det i det heeeele tatt! No thanks!

    1. Haha, jo, men det er jo stein i skoa da! Når det alltid dras fram, mener jeg. Åh, du aner ikke hvor mye jeg setter pris på tekstros fra deg, flinka! Tusen taaaakk!!

  30. Jeg forstår ikke hvorfor folk alltid skal legge seg opp i andres saker, og da særlig hvis denne “andre” er en kvinne som VÅGER å ikke ha lyst på barn. Strengt tatt er ikke dette noe de har noe med, men det finnes et vell av grunner til at enkelte av oss tar nettopp dette valget, fra ønske om frihet, til frykt for fødsler, en dårlig barndom, eller som i mitt tilfelle at man rett og slett ikke liker barn (noe som heller ikke faller i god jord å fortelle andre mennesker).

    Mitt favorittargument fra mennesker som liker å fortelle meg at jeg kommer til å forandre mening, og at jeg helt garantert kommer til å like mitt eget barn er; “Så EGOISTISK du er!”
    Jeg pleier å svare det at det er vel mindre egoistisk å velge bort å få barn, basert på at jeg vet jeg ikke ville vært en god forelder, fordi jeg rett og slett ikke hadde trivdes i rollen og dermed kanskje gitt noen en elendig barndom, enn det er å velge å få barn fordi DU vil.

    Men uansett, de færreste som velger å ikke få barn går vel rundt og prøver å hindre andre i å stifte familie, så hvorfor skal det være så vanskelig å akseptere andres valg om barnløshet?

    Uff, nå ble jeg skikkelig irritert. Hahah. Flott at du skriver ut om dette, selv om du strengt tatt ikke burde være nødt til å forsvare valget ditt.

    1. TAKK for tilbakemelding! Det hjelper å skrive, ikke sant? Og kanskje å lese de andre kommentarene her også, at det er mange av oss, og at vi alle har vårt å “slite med” når det kommer til press utenfra! Jeg slipper heldigvis å forsvare valget mitt for det meste, men over nett er det alltid litt vanskelig.

  31. Jeg har aldri hatt lyst på barn, men det endret seg noe i meg etter jeg fylte 30. Kan godt være det er hormonelt og den indre tikkende klokka. Plutselig sitter jeg her 4 mnd på vei , 32 år, og gleder meg veldig til å bli en liten familie på 3. Jeg synes forøvrlig at det er et kjempe fint valg og ikke ville ha barn. Man er jo ikke lenger bare to da. Så en serie en gang med et eldre par som ikke hadde fått barn. Han sier til henne, vi fikk aldri barn vi. Hun svarer, nei jeg ville ikke dele deg med noen, det er jo den ultimate kjærlighetserklæringen :) Men det blir interessant om du også føler det rykke i livmora når du bikker 30 ;)

    1. Hehe, ja, det er du ikke aleine om! Håper graviditeten går fint videre, og at livet fortsetter å være fint i denne nye fasen! Så utrolig søtt sagt av henne i grunn. Det fikk meg til å smile bredt! Hehe, innen da har vi nok operert oss, så det ikke lar seg ordne med biologiske uansett om klokka skulle tikke som bare bare det.

Kommentarer deaktivert.