Livsstilsendringen

I februar 2009 la jeg helt om livsstilen min, men det har ikke kommet veldig tydelig fram på bloggen. Vi blir utsatt for slankepress omtrent hvor enn vi snur oss, og jeg ville derfor ikke gjøre bloggen min om til en «slankeblogg»/»treningsblogg», for det er da så mye annet å fokusere på enn dette! Når det er sagt er det mange der ute som sliter med overvekt, og som trenger noen å se opp til; inspirasjon og tips. Derfor skriver jeg dette, og håper dere det gjelder setter pris på det og kanskje kan få litt inspirasjon:

Sånn her så jeg ut før jeg la om livvstilen min. Sommer og vinter 2008:

Jeg må få understreke at det aldri har vært snakk om en slankekur, men en livsstilsendring. Jeg er fra naturens side høy og slank, men begynte å gå opp i vekt i 15 årsalderen. Siden den tid la jeg på meg godt over 30 kilo, som følge av dårlig kosthold og ekstremt lite mosjon. Jeg unnet meg en sjokomelk her, et kakestykke der. Dyttet i meg store porsjoner middagsmat, spiste selv om jeg egentlig var mett, og fant alltid en anledning til å spise godteri. Det gikk ikke én dag uten utskeielser! Jeg orket ikke gå noen steder, og tagg meg til å bli kjørt de gangene jeg måtte bevege meg utafor døra. Gym på skolen var noe jeg lett skulket unna! Med andre ord var jeg ikke sunn, på noen måte. Vekta sneik seg oppover, og klærne mine ble for små. Det hele skjedde så gradevis at jeg ærlig talt ikke synes det var noe problem. Jeg insisterte på at jeg var normalvektig, enda midjemålet og vekta fortalte noe helt annet.

Helsa mi var heller ikke på topp! Jeg sleit mye med migrene/hodepine, halsbrann, veldig dårlig kondis, slapphet og trøtthet. Jeg fikk dessuten mine første små strekkmerker allerede i 4. klasse på barneskolen, noe som mildt sagt ikke ble bedre med vektøkningen. Jeg som alltid har vært glad i klær, klesshopping og ikke minst H&M ble veldig trist da jeg oppdaget at jeg ikke lenger kom inn i favorittklærene fra H&M Divided. På slutten var jeg rett og slett misfornøyd med det aller meste på kroppen min.

Hvordan jeg fant ut at jeg måtte stoppe dette, og endre min skakkkjørte livsstil er egentlig en ganske morsom historie. Jeg husker det så godt også, for fram til nøyaktig det øyeblikket hadde jeg ikke tenk på å legge om livsstilen, men alt ble altså endret på et blunk. Jeg satt og tittet på bilder fra jeg var i Tyrkia med familien min i 2004, og oppdaget bilder av meg selv. Herregud, jeg var jo slank! Hva hadde jeg gjort med kroppen min? I det øyeblikket bestemte jeg meg, sta som jeg er, for at jeg skulle tilbake (nesten, såklart. At en 18-19 åring skal ha kroppen til en 13 åring er såklart ikke noe å trakte etter!) dit jeg var. Jeg skulle legge om det hele!

Og det gjorde jeg. Etter å ha sett bildene, fortalte jeg mamma og pappa at jeg ville legge om livsstilen, og de støttet meg hundre prosent fra dag en. Alle vennene mine fikk vite om det også, og søtten var enorm! Det har hjulpet mye! Det, og min ekstreme stahet og viljestyrke, som jeg har vært så heldig og arve av pappa. Dagen etter jeg så bildene, dro jeg på frisvømming og svømte for harde livet. Jeg begynte å svømme to ganger i uka, jeg trente styrketrening/pilates en gang i uka, og dansearobic en gang i uka. Dessuten gjorde jeg en skikkelig innsats i gymtimene på skolen, gikk og syklet dit jeg skulle. Knallhard trening måtte til for å få satt i gang prosessen, og for å bygge opp muskler som hadde blitt slappe og daffe.

Kostholdet la jeg også om på. Jeg sluttet å småspise usunne ting, og kuttet ut søtsaker og søppelmat. Det usunne ble byttet ut med mye frukt og grønt, grove kornprodukter og magre kjøtt/meieriprodukter. Kaloritelling har aldri vært min greie! Jeg var beinhard de første 15 kiloene; jeg unnet meg ikke noe, utenom lørdag som ble, og fortsatt er, fridagen min. Da sluker jeg usunne matvarer og usunn drikke fra morgen til kveld. Ingen grenser! Matfylla kaller jeg det, for dagen derpå er har jeg vondt i magen, og kroppen er helt utslitt, hihi. Det gjør også at jeg ikke får lyst på usunne saker før neste lørdag.

Fordelene ved vektreduksjonen har ikke latt vente på seg; jeg fikk kondisen tilbake! Strekkmerkene har bleknet betraktelig, migrene og halsbrann har jeg ikke lengre. Slapp og trøtt er jeg heller ikke. Kroppen min har virkelig satt pris på den gode behandlingen, og jeg føler jeg har mye mer energi, livsglede og positivitet i meg nå enn for snart to år siden. Nå har jeg så mye energi at det nesten bobler over i blant! Såklart har ikke alt vært positivt; jeg sliter med slapp hud på armer og lår som er vanskelig å bli kvitt, og selv om strekkmerkene er bleke, vil de alltid være der som en påminnelse om hvordan jeg var. Dit skal jeg aldri tilbake.

Jeg spiser fortsatt sunt, og mosjonerer litt (går turer, trener styrke hjemme). 25 kilo er borte, og selv om jeg nå kan unne meg en bolle midt i uka, holder vekta seg stabil, noe jeg tar som et tegn på at kroppen min har nådd idealvekta og er fornøyd :-) Jeg har aldri sultet meg, aldri gått på noen sinnssyke slankekurer, og heller aldri stukket fingeren i halsen. Alt har skjedd takket være sunn mat og mosjon! Å være slank betyr ikke nødvendigvis å være sunn, og å være stor betyr ikke alltid at man er usunn. Men, når 30 kilo sniker seg på takket være inaktivitet og usunn mat, bør varselklokkene ringe. Vi er alle bygget forskjellig, og å være fanatisk er ikke noe å trakte etter. Men, å leve sunt gir i seg selv helsegevinster, og vekttap om man har noen kilo for mye. Kropp og sinn har så godt av den gode behandlingen! Det kan jeg virkelig gå god for.

ANNONSE:

Legg igjen en kommentar