Home » Tanker » Grenser som viskes ut

Grenser som viskes ut

Untitled-1
Et prosjekt jeg har i år, er å pushe mine egne grenser, og trå ut av komfortsonen min.
Ting jeg kanskje kvier meg for, prøver jeg å gjøre allikevel. Joda, viktige grenser skal naturligvis ikke pushes, men noen grenser kan godt flyttes litt på, sånn som for eksempel skrekken for bukser. Jeg prøver å overvinne den, sakte men sikkert. Jeg bruker skjørt eller kjole 99% tiden jeg er ute blant folk, og har skikkelig problemer med å bruke bukser.

Jeg føler meg rett og slett ikke fin i det, for jeg har et helt forvridd bilde på hvordan jeg ser ut i bukser. Et bilde jeg skapte da jeg var en god del kilo større enn idag, og vokste ut av den ene buksa etter den andre i klesskapet, til jeg omsider gikk over til kun skjørt og kjoler. Buksene kvittet jeg meg med, da ingen av dem passet lengre, og jeg følte meg enorm i dem (jeg vet jeg langt i fra var det, men hodet har en tendens til å forvri bilder når en allerede føler seg usikker og selvbildet er på bunn). Minnene har lagt der, og gjort forholdet mitt til bukser svært dårlig, og selv om jeg har eid to par dongeribukser de siste 5 årene, har jeg følt meg lite fin i dem, og kun dratt dem på meg på skikkelig dårlige dager (for jeg føler meg jo elendig uansett?).

I år har jeg derimot tatt et valg. Et valg om at jeg skal kunne kle meg i bukser om jeg har lyst til det, uten å føle meg uvel, og jakten på et perfekt par dongeribukser satt jeg igang i vinter. Bukseprøvinga gikk elendig den første tida. Alt jeg prøvde på, så helt forferdelig ut, i mine negativt innstilte øyne, men jeg fortsatte jakten i det stille. Så ble jeg tipset av ei venninne om at Lindex hadde fine bukser som var høye i livet, og behagelige å ha på seg. Kanskje var det greia for meg? Jeg dro i alle fall dit så fort jeg hadde mulighet, og tok med meg en bunke dongeribukser inn i prøverommet. Først ut var modellen jeg hadde fått anbefalt, og *pang*. Der var den. Buksa med stor B. Jeg kikket på meg selv i speilet, og smilte. Følte meg for første gang på så lenge jeg kunne huske ordentlig fin i bukse. En helt vanlig dongeribukse for alle andre, men for meg en redning. Buksa har jeg allerede brukt to ganger, og jeg har følt meg like fin i den begge gangene. Hurra!

Buksejakten er avsluttet for nå, for planen er jo ikke å legge om stilen til å bli en buksebruker. Neida, jeg har bare hatt lyst til å kunne bruke bukser uten å føle meg uvel. Ha et par bukser som jeg føler meg bra i, og det har jeg endelig lyktes med. Bukseeksempelet er bare én av flere grenser jeg pusher i år, for å ikke føle meg bundet av dem, for å kunne føle meg friere. Det føles veldig godt! Enda det bare er småtterier i andres øyne, er det stor stas i mitt indre å kjenne at jeg lykkes i de målene jeg setter meg, at jeg nærmest vokser på å mestre. Yesss!

Har dere noen redsler dere prøver å overvinne? Grenser dere prøver å pushe? 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+
  1. Så fin! Du kledde den skikkelig godt! :) Hva slags modell er det? Jeg har litt lik kroppsfasong som deg nemlig, og sliter med å finne bukser som sitter bra, så kunne gjerne tenkt meg å prøvd den jeg også.

  2. Uansett hvordan du føler deg, så synes hvert fall jeg at du ser helt fantastisk ut i skjørt, kjole og bukser :))

    1. Kjempehyggelig sagt av deg, Ingvild! Det er ikke lett å stille om hjernen etter så mange år, men jeg prøver. Tusen mange takk!

  3. For ei flott bukse! Jeg har faktisk et lignende mål selv, å klare og finne en fin buksemodell som sitter som den skal og som jeg føler meg vell i. Går det an å spørre hva denne modellen heter?
    Jeg har også tenkt å bli mindre selvkritisk når det kommer til bloggen min, og hva jeg legger ut på den, for jeg har veldig lyst til å blogge mer.

    1. Tusen takk! Det kan være en kamp det ja…! Modellen er denne: http://www.lindex.com/no/dame/underdeler/jeans/7176492/Slim-high-jeans/?styleId=60527884. De hadde også andre modeller som er høye i livet, så det er sjanser for at du bør kunne finne noe som er bra. Det høres ut som en bra utfordring. Det er fort å bli kritisk på eget arbeid, men husk: Blogg om det du vil og liker, aller først og fremst. Sånt skinner igjennom, og gjør det gøy å blogge også! Lykke veldig mye til med det!

  4. Sliter med samme bukseproblemet, bortsett fra at jeg har en haug med kjempe kule bukser liggende… Som jeg ikke tør å gå med (og hvis jeg drister meg ut i de går jeg rundt med “vondt” i hele meg, om det høres logisk ut). MEN har som nyttårsforsett å utfordre meg selv litt, så kampen er i gang! Jeg synes forresten du var lekker i buksa, rett og slett! c;

    1. Æsj, så kjipt! Jeg håperhåperhåper du finner ut av det med buksene dine. At du føler deg vel i dem, så de får luftet seg litt! Det er dumt med fine plagg som blir liggende, bare “fordi”. Tusen takk, det er veldig hyggelig å høre!

  5. Kjenner meg igjen. Jeg slet med å ville gå med bukser før, rett og slett fordi jeg følte meg veldig diger da jeg var på mitt tyngste, og vandret derfor bare rundt i tights i flere år..(når jeg ser tilbake på bilder fra da, hvor jeg var 20kg tyngre enn det jeg er nå, så hadde var det ikke særlig flatterende med tights heller).
    Jeg har kun en type bukser jeg bruker, mesta fordi jeg hater å kjenne at jeg har på meg klær, men samtidig vil ha bukser som sitter godt. Jeg bruker Jegging Jane fra Cubus. Koster en 200-lapp, veldig fine, veldig behagelige og sitter bra. De er middels høyde og holder inn det lille ekstra som tyter ut ved lave bukser. Selvom du er ferdig med buksejakten så anbefaler jeg deg å hvertfall teste ut disse buksene!

    1. Det er rart hvordan det en føler seg vel i, ofte ikke stemmer overens med hvordan det ser ut. Men, så lenge du følte deg vel der og da, tenker jeg at det var bra! Og, så er det supert at du har funnet tilbake til bukser, og funnet modeller du liker! Jeg tittet på Cubus også, men jeg tittet vel ikke sååå nøye. Takk!

  6. Så fint at du deler tanker om akkurat dette! Kjenner meg godt igjen. Jeg liker overhodet ikke hvordan jeg ser ut i bukser, og har ikke hatt en bukse i skapet på mange år. Det jeg trives best i er tights med en lang kjole/tunika til. Godt å lese at det finnes andre som også tenker i samme baner. Du er flink som pusher grenser – og du ser virkelig flott ut i de buksene :-)

    1. Jeg er glad innlegget var “til nytte”! Så lenge du er tilfreds med å ikke bruke bukser, er det ineg grunn til å pushe deg til å gjøre det. Men, om du som meg, har lyst men ikke føler du kan, da er det bare å pushe på. Tusen takk, Anette!

  7. Så fantastisk flott du ser ut i bukse! Hvor er toppen fra, forresten? :)
    Selv prøver jeg å bli bedre på å ikke tenke så negativt om meg selv, lettere sagt enn gjort!

    1. Så koselig sagt av deg! Jeg begynner som nevnt å føle at det ser fint ut selv også, men det tar litt tid. Toppen er fra H&M Divided ganske nylig. Ja, det er ikke så lett å ikke tenke negativt. Men, noe som i alle fall fungerte for meg tilbake i tid, var å si masse positivt til/om meg selv, både inni meg og høyt (da jeg var alene, hehe!). Masse selvskryt og ros, altså. Det hjalp! Etter hvert begynte hodet mitt å tro på det jeg gjentok, og så endret jeg tankemønsteret sakte men sikkert. Forsøk! Det er ikke så dumt som det høres ut som, jeg lover. Lykke til (du er bra som du er, Lena!)! Klem!

  8. Dayuum guurl, denne buksa kledde du altså!
    Hvilken buksemodell er dette, løp og kjøp!! :D

  9. En inspirerende tankegang og målsetning for året. Det kan være forfriskende å lese hvordan andre setter ord på slikt som man tidvis går og grunner litt på selv, uten at man konkret tar tak i det. Blant mine mål for året står blant annet det å våge mer innenfor kjærligheten – ta sjanser og slippe andre inn på seg, og dermed vise både gode og dårlige sider ved seg selv. Et skummelt og vanskelig mål på noen måter, men med potensiale til å bli så bra. Så veldig, veldig bra.

    Takk for nok et fint innlegg! Og du så helt smashing ut i den buksa :-)

    1. Takk! Å våge innenfor kjærligheten høres ut som et veldig bra mål, synes jeg. Jeg tenker (lett for meg å si?) at det er like greit å slippe den du sirkler deg inn på, ordentlig inn på deg mer eller mindre med det samme, så kan vedkommende vite hva h*n går til! Jeg ønsker deg masse lykke til med målet ditt, og krysser fingrene for at ting går din vei. Hurra! Tusen takk for kjempefine ord!

  10. Damn…Du trenger ikke være bekymret over å bruke bukser..that ass:D Skulle ønske jeg kunne se slik ut :)Den kledde deg <3

  11. Disse buksene kledde du! Heier på deg! Jeg har egentlig motsatt problem – jeg føler meg ikke tilpass i kjoler og skjørt. Det har blitt bedre etter hvert, nå hender det faktisk at jeg føler meg kjempefin, men bruker det ganske lite. Kjæresten min dro meg faktisk med på skjørte-shopping her forleden – han insisterte på at jeg trengte flere, hihi. Var ganske vellykket! :)

    1. Iiih, taaaakk!! Jeg er sikker på at du er minst like fin i bukser og skjørt, men jeg skjønner også naturligvis hvordan du har det. Jeg håper du fortsetter å finne fine skjørt og kjoler, som får deg til å føle at du skinner!

  12. Oj, wow! Den buksa satt jo som støpt på deg! Kjempefin! Og så bra at du fant Buksa med stor B! Selv har jeg lagt min elsk på bukser med høyt liv, favoritten atm er en med superhøyt liv fra H&M. De skjuler liksom “problem”-stedet på magen min, den ekstra lille “bilringen” som ingen tror at jeg har, men jeg har den, jeg ser den jo hver dag :P Bortsett fra når jeg går med de buksene, så herlig! :D Var jo nummeret før jeg sverget av bukser fullstendig jeg også på grunn av mage og love handles, men heldigvis fant jeg bukser jeg kan gå i jeg også :D

    1. Æææ, tusen takk! Så flott at du har funnet buksa for deg. Det er så godt med klær en kan ta på seg, og så ikke tenke noe mer over dem. At de bare er der og gjør det de skal, og ikke sklir ned/opp, er ubehagelige og klemmer på feil steder. Hurra!

  13. Du er kjempeflott og har en nydelig fasong! Jeg har de siste par årene gitt opp jakten på den perfekte BH i de vanlige kjedebutikkene (dobbelpupp, here I come). Så jeg til Change Lingerie. Jeg fikk tilpasset ordentlig og endte i den størrelseklassen med bredere stropper, noe som ikke sto så høyt i kurs hos meg fordi jeg fikk litt bestemor-vibber av det. Men jeg skjønte at en ordentlig støttende BH ville gi meg mindre ryggplager og jeg ville slippe å passe på at koppene holdt seg der de skulle. De er en del dyrere enn BH’er på H&M, men desto flinkere er jeg til å ta vare på de i vask, og de er verdt pengene hvis en tenker på egen rygg og helse. Så min grense jeg måtte pushe var altså å kjøpe BH’er med bestemorstropper. Det høres litt komisk ut, men nå er nesten hele garderoben byttet ut og kjæresten min synes jeg er kjempefin, så da går det bra ;)

    1. Det er kjempekoselig å høre, Maren! Tusen mange takk! Åh, så bra du fant de rette BH’ene! Jeg har faktisk flere venner som har slitt med det samme, og funnet BH’er der som passer perfekt. Da spiller det ikke noe rolle om de koster litt, når de gjør jobben skikkelig! Og det er jo så mye finere med undertøy som passer skikkelig!!

  14. Jeg er ikke den som ser på en jente med bukser og tenker særlig over det, men disse bildene slo meg! FY SØREN og WOW for en perfect match! WOW! Fortsett å bruke bukser! WOW!

  15. SÅ fin i buksa! Bra jobba! Eg hadde litt same problemet ei stund, men kom meg heldigvis over det då eg oppdaga ASOS, ein nettbutikk med fine bukser i litt større størrelsar som ikkje går på kompromiss med stilen! Har nemlig hatt problemer med å finna bukser som er høge nok i livet og lange nok i beina. Og alle buksene som passa var enten heilt utav form, eller ikkje min stil. Men no har eg eit par som eg likar godt, sjølv om eg er ei kjolejente absolutt:D

    1. Tusen takk! ASOS ja. Der kan jeg tro det er mye fint, ja! Jeg er glad du fant noen fine der (enda kjoler er i hjertene våre, hoho!)!

  16. Jeg opplever det motsatt. På grunn av store ben tørr jeg ikke å gå i kjole/skjørt. Føler meg forferdelig og at alle stirrer på de digre beina mine. Så ille at jeg holder meg hjemme og unna julebord og fester som krever kjole eller svært pyntet dresscode. Inspirerende innlegg som fikk meg til å tenkte og vurdere å ta frem en kjole til våren :-)

    1. Det er lett å si for oss utenforstående at det helt sikkert ikke er tilfelle. At det kun er deg selv som tenker på beina dine, når du går i kjoler og skjørt. Men, som jeg skrev til ei annen her, så er det jo ikke så lett å tro på det, og at jeg vet hvordan du har det. Hvorfor ikke forsiktig prøve deg fram? Finne en fantastisk kjole og ta den på litt hjemme, så litt ute og så en hel dag? Prøve å vende deg til det? Jeg håper du lykkes, og føler deg fin i alt du tar på deg! Lykke til!

  17. Hurra! Personlig synes jeg olabukser er veldig fint, men jeg liker best svart da. For min del prøver jeg å bli mer komfortabel med å kle meg mer som en jente, deriblant kunne bruke skjørt og kjoler uten å føle meg som en helt annen person. Har kommet langt med det! Har til og med begynt å bruke stramme t-skjorter og topp, det har jeg aldri gjort før! Hurra(igjen) for at man kan se i speilet og faktisk se at man er fin!

  18. Ja, grenser er det viktig å pushe litt på innimellom. Føles skummelt, men samtidig så godt når man først lykkes! Og du…du ser jo smashing ut!! Det var en kjempefin bukse til deg :)

  19. SHIT! Måtte scrolle opp til bildet sikkert fem ganger for å se om det var deg på bildet, haha! Du ser helt fantastisk ut i den buksa der :-D You go girl! Jeg går bare i dongeribukser men kun i fargen svart.. Prøvde en vanlig blå en dag og måtte bare dra den av meg, syntes jeg så alt for brei ut til å gå med den fargen. Men jaggu! Kan du, kan jeg :-) Vil også tipse deg om super flex modellen på bik bok, de eeeeer så fantastisk gode på.

    1. Haha, du da! Så søt du er. Tusen mange takk! Vel, du kan i alle fall kanskje prøve igjen, hvis du har lyst? Det kan jo være veldig fint! Lykke til!

  20. W-O-W! Det ser virkelig heelt fantastisk ut. Misunnelig! Jeg har selv hatt skrekken mot lange skjørt. Prøvde et en gang(for noen kg siden) og så ut som en dust, men da en venninne tvang meg til å forsøke igjen fant jeg et som jeg virkelig vil gå i hver dag nå! Herlig følelse :D

    1. ÆÆæææætusentaaaakk!! Ooooh, så herlig at du har fått sansen for lange skjørt! Det er jo heeerlig!

  21. Den buksegreia har jeg vært innom selv, bare at jeg bare brukte tights. Jeg fant ingen bukser jeg så bra ut i så jeg ga opp og holdt meg til det jeg følte meg vel i. Etter et par år fikk jeg lyst til å gi bukser en ny sjans (litt fordi det ble dyrt å kjøpe nye tights hele tiden pga hull og fordi det ser fint ut og er varmere enn tights). Jeg spurte min bestevenninne om hun kunne finne en bukse til meg – siden vi har ca. samme form og størrelse var ikke det noe problem. Jeg kjøpte den buksen og likte den utrolig godt i starten, helt frem til jeg fant et bedre alternativ. Siden har jeg kjøpt den samme buksen i samme farge og fasong fra BikBok.

    Jeg bestemte meg for noen måneder siden at nå skal jeg si mer ja til å bli med på ting. Nesten samme hva det er. Det ble nesten en vane for meg å være mest komfortabel hjemme og defor endte det med at jeg ofte sa nei, så jeg innså at når sjansene først kommer så må jeg bare komme meg ut. Det har faktisk fungert bra frem til nå – og om det er noe jeg absolutt ikke har lyst til så kan jeg stå over. Det er kanskje ikke en redsel eller en grense, men det er hvertfall noe som jeg følte jeg måtte ‘fikse’ litt på.

    1. Så flott at du har funnet bukser du nå trives i! Tommel opp! Og enda en tommel opp for å bli med på mer! Det er virkelig en gyllen grense der, mellom å si ja til “for mye” og “for lite”. Det høres ut som om du har kontrollen og er på en god vei til å komme dit du vil. Lykke til videre, og kos deg med hyggelige opplevelser!

  22. Så bra! Grenser jeg prøver å pushe er egentlig å komme litt over angsten. Også får jeg hetta av tanken på å lage videoblogg, så da tenker jeg egentlig at det er en ting jeg burde gjøre.

  23. Wow så fin du er!!! Dette kler deg SÅ godt! Nå fikk jeg også lyst på slike bukser :D

  24. Wow! Du er jo sååå vakker i skjørt/kjoler, men du kler jo bukse like godt! Den så virkelig SMASHING ut på deg!

    Jeg prøver vel egentlig bare å bli “tøffere” og mer selvsikker, for det sliter jeg skikkelig med. Og f.eks. det å tørre å vise en gang i blant at jeg blir irritert på venner/kjæresten. For jeg tør rett og slett aldri å bli sint, for da er jeg så redd for at dem skal bli lei av meg/bli sint tilbake/starte en krangel (jeg TAKLER ikke konflikter/krangler) og ikke ville ha meg mer. Så når noe irriterer meg, holder jeg det inne, later som ingenting, blir lei meg og tenker at det er jeg som er dum. I stedet for å bare få det jeg har på hjertet ut, og bli ferdig med det/få ordnet opp i problemet! Jeg vil bare kunne gjøre ting uten å alltid overtenke og bli nervøs!

    1. Aaaaa, taaakk!!
      Det er ikke lett det der, nei. Å være konfliktsky er ingen lek, og det å ta opp problemer kan være sååå vanseklelig. Hva med å prøve deg forsiktig fram med småting? Ta opp små ting som gjør deg ergerlig til å begynne med, og heller ta det videre derfra? Det er absolutt en treningssak, men øvelse kan gjøre mester! Lykke massamasse til!

  25. Altfor lenge siden jeg har vært innom siden din (samt kommentert). Må bare si at du ser helt SMASHING ut i denne buksa! Wopwop! Klem fra Sarah

    1. Hei Sarah!! VELKOMMEN TILBAKE! Og tusen mange takk for det! Jeg håper du titter innom igjen snart, og du er hjertelig velkommen til å legge igjen en kommentar eller ti! God påskeklem til deg!

Kommentarer deaktivert.