Home » Tanker » For å være ærlig

For å være ærlig

Påskeferien for i år er over, og Åsmund og jeg ankom et regnvått Oslo igår kveld.
Stakkars Åsmund har lagt influensasyk de siste dagene, og det var såvidt han orket å reise tilbake til Oslo! Vel hjemme på Skullerud har jeg vartet opp med varme drikker og varmt tøy til ham, og trer skikkelig inn i rollen som sykesøster-Ina!

Tilbake i Oslo traff også stresset og angsten meg som en knyttneve i magen.
Jeg har greid å legge det meste på hylla i påskeferien, men nå, tilbake i hverdagen, klarte jeg visst ikke å holde det tilbake. Nå stresser jeg liksom over alt mulig! Over visningen vi skal ha her om i underkant en uke, over om vi får solgt (og til hvilken sum?), over hvor lang tid vi vil bruke på å finne noe nytt, og over den fysiske flyttingen inn i det nye hjemmet.

Da vi la oss igår kveld, kom tårene, og jeg kjente meg så utrolig motløs og sliten.
Osloflytting og leilighetsjakten som ligger for tur, jobb, Risørflytting, framtidig hus, Åsmunds nye jobb, sommeren og Las Vegas, framtidsdrømmer og planer. Jeg fungerer nemlig sånn at når jeg først er stressa over én ting, skal det omtrent ingenting til før jeg stresser over noe annet. Nervene kjennes helt frynsete nå, og det er tusenvis av tanker som surrer rundt i hodet mitt.

Allikevel holder jeg motet oppe.
Jeg tenker på innflytningsfesten jeg vil holde i vårt nye hjem. På å kanskje male litt der, innrede og gjøre det hjemmekoselig. Jeg tenker på hvor fint det skal bli å bruke mindre tid på kollektivtransport, på å kunne gå og sykle til jobb, på å kunne være masse sosial igjen. På lysere og varmere dager. På at det akkurat nå er unntakstilstand, at akkurat nå er jeg i en boble hvor jeg må prøve så godt jeg kan å gire ned, å ta pauser, og å puste. Kanskje jeg skulle prøvd meditasjon?

Det er litt flaut å dele dette med dere.
Jeg vil jo gjerne være sterk, og klare alt! Ikke vise meg sårbar og skjør som dette, ikke brette meg ut til dere sånn her. Vil være “perfekt”, greie alt på strak arm, ikke la meg stresse, men tenke at “pøh, det ordner seg!” (for det vet jeg jo at det gjør!). Allikevel er det godt å dele, godt å være åpen.

Kanskje håper jeg på å kunne bryte litt med denne rosabloggverdenen, hvor alt er så forbanna perfekt?
Kanskje håper jeg å få fram at det er ok å være sårbar, ok å ikke alltid være på topp? Kanskje håper jeg på trøst og omtanke fra dere, dere som har fulgt meg gjennom godt og vondt i snart åtte år? Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg må puste. Presse skuldrene vekk fra ørene, heve hodet og se framover, sånn som alltid.

IMG_5346
Illustrasjonsbilde fra sommeren 2015

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+
  1. Du har helt rett, alt ordner seg, men i mellomtiden, altså i tiden mellom det kjente, og til man er på plass i det ukjente, ja da er det helt normalt med mange, vanskelige tanker. Kanskje spesielt for oss jenter? Hva er det verste som kan skje, kan det være lurt å spørre seg selv om? Noen ganger er det verste som kan skje “ganske ufarlig og overkommelig” :) Stor klem fra meg, som også klarer å gjøre selv den minste ting, til noe veldig stort. Spesielt om natten.

    1. Takk for kloke ord, fine Gry! Du har naturligvis også helt rett; det er bare vanskelig å se det sånn i blant, når det stormer som verst. Stor klem tilbake!

  2. Jeg synes det er fint med slike innlegg, det er så viktig og få vist/delt de følelsene vi alle bærer på, men som vi nesten skammer oss over nærmest og aller helst ikke vil dele med andre.
    Stå på, synes du er flink!

    (er lite flink til å ordlegge meg men du skjønner nok, hehe)

  3. Det er vanskelig å gi slipp på alt. Og med så store ting som flytting og leilighetsjakt skjønner jeg at alt kommer ramlende ned! Jeg håper du finner igjen pusten <3 Noe jeg vet hjelper meg når jeg stresser mye er å brekke alle ting ned i småbiter på papir, og se på alle de store tingene som mange små – veldig overkommelige – ting.

    1. Takk for at du minnet meg på dette med listeskriving. Det hjelper jo veldig! Var flink til det i starten av denne prosessen her, men så skled det litt ut nå. Takk<3!

  4. Åååh, verdens fineste Ina! Stressperioder er skikkelig ukult, men snart er det over! Du er så flink til å alltid se på det positive, jeg beundrer deg for det! Håper du får en fin pause i Las Vegas og får sett masse kult! (Gleder meg skikkelig til å se bilder!!)
    Jeg ønsker deg alt godt og masse god bedring til Åsmund!
    Stor klem fra meg <3

    1. Skumleste kommentaren din på jobb idag, og den fikk meg til å smile. Tusen takk (det var en kjip dag på jobb også, skjønner du!)! Stor klem tilbake!

      1. Det er så typisk at når man først er inni en skikkelig drittperiode så skal det ingeting til før noe blir kjipt:/ Men heldigvis er det lov å ha drittperioder, og enda mer heldigvis går det over! Og jeg håper skikkelig på at ting ikke blir for slitsomt for dere, jeg tror dere greier dette “leilighetsstyret” kjempe bra! Jeg gleder meg til å følge med videre, hvert fall fra ny leilighet til hus i Risør senere!
        <3 <3

        1. Ja, det skal virkelig ikke noe til før det renner over. Du har helt rett, det går jo over. Det er bare litt vanskelig å se det, når en er midt oppi det. Hoho, ja, den overgangen (til Risør) blir enda mer spennende!!

  5. Uff da! Skjønner ting blir stressende, jeg blir fort slik selv – alle tankene om alle slags mulige utfall av alle slags mulige avgjørelser. Men det ordner seg nok, som du selv vet :) Jeg håper dere får solgt til en god pris og at alt går på skinner med hele flytteprosessen! Om noe skulle gå skeis, har jeg lest bloggen din såpass lenge at jeg vet du har et veldig stort og godt støtteapparat rundt deg, så dere klarer dere fint uansett :)
    Anbefaler forresten meditasjon :) (Og god bedring til Åsmund)

    1. Tusen takk, Kristine! Det hjelper å lese fine kommentarer som dette, for det det gjør at jeg på et vis greier å sette det hele mer i perspektiv? Jeg tror jeg blir litt for mye “skal klare alt selv, uten hjelp”-Ina i situasjoner som dette. Det er nok ikke alltid like bra? Takk!

  6. <3 !
    Jeg savner deg her i London, og jeg skulle gjerne hatt muligheten til å gi deg mange klemmer i disse tider! Jeg skjønner veldig godt at du har mye å tenke på for tida, og man får jo gjerne en sånn antiklimatisk følelse når ferien er over, så den kombinasjonen kan ikke være særlig morsom. Du har helt rett i at ting ordner seg med tida, men du har også helt rett i at ingen er på topp konstant; det er både greit og naturlig å være både stresset, bekymret, frustrert og sliten – og ikke minst å være ærlig om det. Du er så god!
    Jeg håper at du snart føler deg bedre, at tankeflokene løser seg opp og at den ene brikken etter den andre faller på plass. Alt kommer til å bli så bra, det er jeg sikker på! Elektroniske klemmer og varme tanker herfra!

    1. JEG SAVNER DEG! Åh, du aner ikke hvor fristende det hadde vært å bare slippe alt jeg har i hendene, og flykte til deg i London!! Du sier noe, det har nok noe å gjøre med at ferien er over nå. Tusen takk for så fine og kloke ord, Synnepus<3 Sender deg knuseklemmer tilbake!!

  7. Stå på, Ina! Som du selv sier, nå er det unntakstilstand. Om noen måneder ser alt annerledes ut. Og det vil jo alltid ordne seg :-) Det blir spennende å følge dere fremover, og jeg ønsker dere lykke til. Og du? Jeg setter veldig pris på at du tør å åpne deg og vise at selv den tøffeste kan være skjør. Jeg er i en periode hvor jeg har behov for å se at også andre gråter og synes ting er tungt innimellom

    1. Tusen takk, Jorid! Ja, jeg håper (og tror) at jeg om noen måneder fram i tid kan se tilbake på dette å fnyse, sitte trygt plassert i et nytt hjem, med ti kilo mindre på skuldrene. Jeg er glad jeg kunne være til nytte med denne åpenheten, og så håper jeg ting ordner seg for deg riktig så kjapt. Klem!

  8. Jeg føler sterkt med deg..!! Selv så er jeg midt i eksamen, vi leter stresset etter et nytt sted å bo, penger som skal strekke til, i tillegg til tusenvis av ting som gnager på flinkpike-samvittigheten.. haha.^^’ Motivasjon er mangelvare om dagen…

    Mitt beste tips, til deg (og meg selv) er å puste, lage lister (få ned alt, bort fra hodet og til papir) og tenke sånn at.. jeg trenger ikke stresse med flytting, for først må vi jo faktisk ha visningen (en ting av gangen). Ofte synes jeg også at når man får ned alt som skal gjøres og skal skje på papir, så virker det mye mer overkommelig. Og jeg sier alltid til meg selv: “hva er det aller verste som kan skje?” – det er ofte ikke så ille, egentlig. Oftest er det et scenario man hadde greid å takle det og :)

    Og litt frustrasjonstårer er bare deilig å få ut.. :) MASSE LYKKE TIL! :)

    1. Høres ut som om du har det hakket verre enn meg just nå, hvis jeg kan få være så freidig å si det! Det er en trøst for min del, å høre at det er flere med meg “i båten”, men jeg får si det samme tilbake til deg: Jeg krysser fingrene, og håper alt ordner seg! Takk for kloke ord; lister har jeg startet på igjen idag, og du har helt rett i at det må være en dag av gangen. Det er lett å glemme! Og hurra, for det er greit å grine litt også! Klem til deg!

  9. *stor klem* Ikke vær streng med deg selv! Selvfølgelig er det stressende akkurat nå, dette er en stor forandring og det er mye som skal falle på plass. Da er det helt naturlig å bli sliten og litt motløs i en periode. Og det er fullstendig greit! Det at du er sterk nok til å skrive om det her synes jeg er fantastisk og ekte, og det hjelper oss andre som er lei av å lese hvor “perfekte og sorgløse” alle andre er hele tiden :)
    Snart er alt i boks og du kan kose deg med å innrede et nytt og flott hjem :D Alt kommer til å ordne seg! <3

  10. Må si at det er veldig, veldig godt å lese om dette. Ikke fordi det er godt å se at andre har det tungt, men det å få være med på når andre lar seg vise fra den siden. For meg så er det noe av det vakreste jeg vet. Godt skrevet, Ina :) sender en klemz

  11. Dette går bra til slutt, Ina!
    Og: Det var litt godt å lese at det er fleire enn meg som har frynsate nervar og er stressa for tida..! Takk for at du er ærleg!

  12. Kjære, søte Ina, nå skulle jeg ønske at dere hadde hatt badekar, for nå trenger du virkelig et avstressende varmt bad! Håper dere får badekar i den nye leiligheten! Jeg føler med deg, har det på samme måte, når jeg er stressa for noe, baller det gjerne på seg. Ikke gi opp, det blir snart bedre! For meg hjelper det ofte å lage to do lister, for det gjør så godt å kunne stryke noe ut. Kan du bare gjøre noe veldig koselig? Drikk god te! Masse varme klemmer til deg og riktig god bedring til Åsmund!

    1. Vet du, jeg booket hotellopphold en natt, jeg. Bare for å koble helt ut. Og der skal det være badekar! Takk, dere er flere som tipser om disse listene, og det er supert, for jeg vet jo at det funker strålende. Tusen takk! Klem<3

  13. Synest det er fint å lese slike tankar innimellom, Ina! Då veit ein at ein ikkje er aleine. Takk for at du deler med oss ^^

  14. Dette klarer du! Som du sier er det jo unntakstilstand og det kommer til å bli så fint og deilig når du er ferdig med alt sammen og på plass i ny leilighet!
    What doesn’t kill you makes you stronger :)

    Det er viktig å vise følelser i blant, ja, kanskje heller for ofte enn aldri! Føler veldig med deg og setter stor pris på at du vil dele det med oss lesere <3

    1. Det er jo det! Men, det er ikke så lett å tenke klart, når alt er kaos i hodet, dessverre. Og ja, du har rett; dette er en god erfaring å ha, og det er sikkert også bare positivt i forhold til alt vi har foran oss i livet, tenker jeg. Takk for fine ord<3!

  15. Åh fina Ina! Jag vet precis hur jobbigt det är att vara stressad och må dåligt över saker och ting. Men du, det löser sig tillslut, ni kommer att få sålt eran lägenhet och köpt en ny. Meditation tycker jag låter som en jättebra idé! Kram

  16. Kjære Ina!

    Kjenner meg veldig godt igjen i dette – veldig lite som skal til før jeg mister motet, og tror jeg klarer ingenting. Blir så bekymret for om alt ordner seg, og så baller jeg på problemene, og plutselig sitter jeg og bekymrer jeg meg for ting som skjer flere år frem i tid….
    Kan det hjelpe å spørre om hjelp? Om noen snille venner vil hjelpe dere med å vaske ned leiligheten ol.
    Og – alt må ikke være perfekt! Om dere har en bod, kan du jo få tak i en stor eske, og bare stappe alt nedi den (hulter til bulter!) – det ordner det i hvert fall midlertidig, så kan du heller ta den frem når du har mer tid og ork.

    Med det som kommer på lang sikt, har jeg ikke bedre å si enn ta det som det kommer :) Kanskje dere ikke finner en leilighet med det første, men det går an å leie også :) Jeg bodde i kollektiv i seks mnd rett etter at jeg flyttet til Oslo, og jeg tok ikke med meg annet enn klærne mine (fikk låne skap, madrass og tv). Veldig primitivt, men veldig enkelt og deilig :)

    I tillegg kan det kanskje hjelpe om du tenker at du ikke MÅ gjøre alt. Det hjalp meg veldig da jeg innså at jeg ikke MÅ trene 4 ganger i uken, spise kjempesunt og hjemmelaget hver dag, arrangere vennekvelder med x antall hjemmebakte makroner i tillegg til å studere og jobbe ved siden av. Om du i en periode driter litt i ting som feks trening og blogg, går det bra :)

    Med det sagt, synes jeg det er fint at du også legger ut om bølgedalene – for livet er ikke bare bølgetopper. (men for trøstens skyld, livet er ikke bare bølgedaler heller :D ). Håper det ordner seg!

    1. Tusen takk for innspill og trøst! Jeg må nok bare strekke ut en hånd og spørre de rundt meg om hjelp, tenker jeg. Du har helt rett! Og ja, det meste ordner seg jo; i verste fall kan vi sove på sofaen hos venner i en overgang, liksom, men vi vil jo aller helst ikke det. Meh!

  17. Herlighet! så deilig å lesa at ikkje alt er perfekt alltid :) Eg er heilt lik sjølv med stress og nerver! alt kommer fram på ein gang! Men det ordnar seg jo som regel, og forandringar bringar nye gleder med seg ) Takk for at du delte dette Ina!

  18. Sånne perioder når “alt” skjer på en gang er så slitsomme! Kjenner meg godt igjen <3 Hvis du vil prøve meditasjon anbefaler jeg appen Headspace, den har fått meg til å meditere nesten daglig, noe som gjør veldig godt :)

  19. Fine Ina! Det er alltid ok å vere sårbar. Og det er heilt forståeleg at du er stressa no – kven som helst ville blitt det med så mange ballar i lufta på same tid! Eg har det litt på samme måten sjølv for tida, med mulig flytt tilbake til Noreg frå Frankrike i løpet av året (og alle stressmoment som følger med – jobbsøking i Oslo, leiligheitsjakt, flyttelogistikk over landegrenser og diverse), og har merka at det som hjelper aller best når det blir litt for mykje er å ta ein dag om gangen. Alt som er viktig og ikkje må gløymast skriv eg i kalendaren (slik at eg mentalt kan dytte det til sides enn så lenge), og så fokuserer eg kun på dagen i dag. Morgondagen eksisterer jo ikkje endå uansett. :) Ein annan ting som også er fint å tenke på er at ting alltid ordnar seg. Av og til går det skikkeleg fort og lett, og av og til tar det mykje meir tid og krefter enn venta, men ting ordnar seg alltid. Snart vil du kunne sjå tilbake på denne tida og vere glad og letta for at den er tilbakelagt, og stolt av deg sjølv som klarte deg så bra! :) Og eit aller siste tips – yoga plar også hjelpe mot stress! Om du ikkje har prøvd det før kan du sjekke ut Adriene sine Youtube-videoar (spesielt 30 Days of Yoga: https://www.youtube.com/watch?v=TXU591OYOHA&list=PLui6Eyny-UzwxbWCWDbTzEwsZnnROBTIL . Håpar du føler deg betre snart, og takk for at du valte å dele! <3

    1. Åh, ja, jeg kan tro at du/dere har det minst like ille, i forbindelse med flytting! Det blir vel fort litt mer avansert når dere i så fall skal flytte fra et helt annet land! Takk for tipset om kalenderen; jeg har jo en avtalebok, men jeg er ikke så veldig flink til å fylle den med ting og tang som skal gjøres, annet enn jobb. Det må jeg bli! Takk, du har nok rett i at jeg kan se fornøyd tilbake på det om ikke lenge. Veien dit, derimot.. Puh! Tusen takk for videotips!!

  20. <3 vet du, akkurat sånn er jeg også. Jeg føler meg aldri helt bekymringsfri, men heldigvis er noen bekymringer veldig små- dette er det nærmeste jeg kommer avslappa! Jeg synes det er så bra at du deler sånt med oss lesere, for det er jo faktisk bare sånn livet er iblant. Det kjennes mange ganger ut som at "alt" skjer på en gang, og det hjelper å høre at det er sånn for flere, ja, faktisk ganske mange!
    Det som hjelper for meg er at samboeren min er så rolig og rasjonaliserer bekymringene. Jeg har fått det inntrykket at Åsmund kanskje også er litt sånn? :) Det hjelper også å snakke ut med en god venninne, spy ut alle bekymringene og all angsten- bare å høre at noen sier "jeg skjønner". :) samtidig som man også kan få gode råd og en klem! Det beste rådet jeg har er kanskje å rett å slett tenke tilbake! Det meste har ordnet seg før, ikke sant? Jeg vet at det er helt ulogisk når man står midt oppi det, men om en liten stund så har alt mest sannsynlig gått fint. I mellomtiden må man puste seg gjennom ventetiden! (Og den biten er drittttt)
    Jeg håper at dere får solgt leiligheten fort og at dere finner en ny, fin boplass like fort- så du slipper å ha den vonde angstfølelsen så lenge. Sender en god klem, prøv å koble av litt og kos deg med noe du liker! :-) <3

    1. Vi er nok mange som har det sånn, og ja, du har helt rett i at det hjelper å høre at en ikke er aleine med det! Jepps, du har helt rett; Åsmund er spot on sånn, så det hjelper godt å prate med ham (heldigvs<3). Som du sier, får jeg nok prøve å tenke tilbake på da vi flytta fra Risør; det var kaos og skummelt, det. Dette er langt ifra sånn (igjen, heldigvis!), men vi kom oss da fint igjennom det også. Takk for fine ord og råd! Klem tilbake!

  21. Synes det er helt topp å lese at du ikke er et supermenneske! Hvem hadde ikke vært stresset i samme situasjon? For øvrig anbefaler jeg acem-meditasjon på det sterkeste, de har ofte nybegynnerkurs i Oslo, samt mange spennende arrangementer. Sjekk ut på acem.no :)

    1. Ja, å flytte skal visst være ganske høyt oppe på lista over det folk flest synes er stressende, og det skjønner jeg godt! Takk for tips!

  22. Vil ikke høres ut som en skrulle, men prøv seriøst mediyoga! Var skeptisk, men sier litt når jeg pusta 17 ganger uten tips om hvordan det bør gjøres og 3 (!) ganger i minuttet ved dype, ordentlige pust som fyller hele brystet. Funker bra, men glemmer selv ofte å gjøre det i hverdagen. Vet dog at det er det jeg må gjøre hvis jeg blir stressa og full av motløshet, frustrasjon og sinne. Glhf! :*

    1. Hah, Vixen da, du er ingen skrulle! Takk for tips, skal ta å lese meg opp litt (+ søke det opp på tuba), så får jeg komme i gang! Dette med pusten er jo skikkelig viktig, og det er så lett å bare “puste på toppen” av lungene, og “haste avsted”.

  23. Fine deg, det er helt okei å vise seg sårbar og lette litt på trykket av og til, det gjør deg ikke mindre sterk – eller mindre positiv for den del, du er bare menneskelig. Det er klart det blir litt mye nå med flytting og usikkerhet/stress som hører med, og da er det faktisk lov til å gråte litt hvis man behøver det. Skummelt å dele er det nok, men det er nok også mange som setter pris på å se at de ikke er de eneste som går gjennom slike perioder nå og da.
    Jeg er en typisk katastrofetenker, og blir jeg stressa over èn ting, så kommer fort resten av verdens angst krasjende også. Heldigvis ordner det meste seg in the end!

    Takk for at du deler med oss, og ta den tiden du trenger til å gruble, tenke og bearbeide. ♡
    Og god bedring til Åsmund såklart!

    1. Takk for kloke ord og fine innspill. Du har jo helt rett, det er ikke noe galt i å ikke holde fasaden oppe bestandig (selv om det i blant kan føles sånn!). Alt ordner seg til slutt, jeg må bare prøve å overbevise meg selv om det.

  24. Jeg synes det er utrolig tøft av deg å dele noe sånt som dette. Om en stund vil alt falle på plass og den nye leiligheten blir nok kjempefin og det blir sikkert gøy å innrede og alt ^^ Tror det er veldig viktig å kjenne på følelser som det her også, og ikke gjemme dem bort. Det å være åpen om at alt ikke er helt bra er vanskelig, men du har mange lesere som heier på deg, og ikke minst mange rundt deg ellers som bare vil det beste for deg ! God bedring til Åsmund, og så håper jeg du gir deg selv rom til å føle og rom til å puste <3

    1. Tusen takk<3! Du har nok helt rett. Jeg må vel bare bli flinkere til å be om hjelp, og tenke at det ikke er noe galt i det (for det er det jo ikke!).

  25. Åhhhh <3 Jeg skjønner godt at de tårene kommer jeg, Ina! Og jeg kjenner godt til den følelsen av at begeret renner litt over når man er stressa. Dog tror jeg det er bare sunt å gråte, for det føles jo faktisk bittelitt granne bedre etterpå..? Så må jeg forøvrig nevne at jeg ikke synes at det er negativt at du "viser følelser" på bloggen din! Jeg har sluttet å lese de bloggene som ikke gjør det. Jeg synes ikke "blankpolering" av et liv er interessant å lese, i det hele tatt. :)

    1. Det blir bedre etter å ha fått lette på trykket i form av litt grining, absolutt! Det er fint å lese at du likte innlegget, og at det er ok å dele dette. Takk<3

  26. Derfor må ting ofte snakkes om; for å sortere litt i kaoset! :)
    Jeg ringer ofte mamma eller pappa eller diskuterer med kjærsten når alt er kaos. Jeg er klar over alle problemer og alt kaos på forhånd, men ved å legge det fram for noen andre ser jeg ofte løsningen helt selv lenge før de har fått sluppet til! ;)

    1. Du har så rett, så rett! Det hjelper å prate med kjente og kjære om det, og det hjelper overraskende mye å lufte det her!

  27. Syns det hadde vært rart om du ikke hadde vært stressa! Flytting er ekstremt stressende syns jeg, og dere skal jo selge leilighet og alt mulig i tillegg. Blir helt svett av tanken. Krysser fingrene for dere!

  28. Mitt motto har blitt “Enten går det bra eller så går det over” i masterinnspurten, det kan kanskje også hjelpe deg? Uansett så er det lov til å gråte, være sårbar og ha angst. For meg pleier det også å hjelpe å snakke om det, og det er akkurat det du gjør. Dessuten har du din kjæreste ved siden av deg, som du kan lene deg til og gråte i fanget til når man ikke helt takler hverdagen, og det er lov :) Masse lykke til! Jeg er overbevist at du klarer dette og når det er over står du igjen som en litt sterkere utgave av deg selv! <3

  29. En stor klem til deg! Det er helt greit å føle det sånn, med all usikkerheten og spenningen rundt alt. Det jeg bruker å si i vanskelige stunder, er å ta en dag av gangen, og glede seg over de små tingene i hverdagen :-)
    Vi leserne er her og følger spent med på hva som skjer, men ikke stress med å blogge hver dag i denne travle flytteprosessen, det er helt greit :-)

  30. Fine, tøffe, unike Ina! Livet er så konstant fullt opp av oppturer og nedturer. For meg hjelper det ofte og se for meg hvor fint ting kan bli når det stormer som verst! Tenk om en stund når du har drømmehuset, fullt av katter, fine rom i Ina farger og kanskje en liten cafe rett rundt hjørnet:) å akkurat nå er det lov med en time out med snop, bøker og litervis med te! Giga klem fra meg

    1. Tusen takk for en veldig fin kommentar<3 Ja, jeg skal bruke helga på en time out, etter å ha freshet opp til visning. Og, om (forhåpentligvis) ikke lenge, er vi på plass i vårt nye Oslo-hjem også! Klem tilbake!

  31. Gode Ina.
    Jeg er så glad for at selv om livet kjennes fullt av stress, så deler du det med oss. Og jeg håper at alle kommentarene og kjærligheten som strømmer mot deg fra internett gjør verden litt lettere. Du er modig som deler og er sårbar, og det er så fint at du setter ord på det som er vanskelig og som mange går igjennom.
    Jeg heier på dere og flyttingen, jeg håper dere har en avslappende helg med fri og hverandre, og så vil jeg sende deg en god internettklem med ønsker om lavere skuldre og pust helt ned i magen.
    <3

    1. Tuuusen takk, Marie! Det har vært en superflott helg, med senkede skuldre! Nå føler jeg meg klar for denne nervepirrende uka som står for tur. Stor klem tilbake til deg!

  32. Flau over å dele dette trenger du ikke være, ærlighet er bra og viktig og noen ganger må man bryte ned den perfekte rosabloggerveggen for å få si det man trenger å si <3 Det er jo helt forstålig det du føler og at du er stressa, tenk så herlig det blir når dere offisielt har flyttet inn i den nye leiligheten, eller enda bedre i huset i risør om noen år? :D Stå på, ta pauser og "fortsett å svømme" – det blir bedre før du vet ordet av det <3

Kommentarer deaktivert.