Home » Tanker » Folkeskikk? Jatakk!

Folkeskikk? Jatakk!

Mamma og pappa ga meg en fantastisk fin oppvekst, og blant de tingene jeg har med meg i ryggsekken fra den, er en ting jeg verdsetter skyhøyt: Folkeskikk. Etter å ha blitt voksen, flyttet hjemmefra og startet et voksenliv, har jeg innsett at langt ifra alle mennesker har folkeskikk med seg i sin bagasje, og dette er rett og slett et innlegg viet til nettopp det. Folkeskikk, altså!
DSCF6213
“Si alltid takk om du får noe, og si alltid hei og hadet til de som jobber i butikk”
Dette praktiserer jeg så til de grader i min hverdag. Et smil, et “Hei!, takk, hadet!” koster så innmari lite, men betyr så mye. Det har jeg selv ettertrykkelig fått erfare etter å ha jobbet i butikk i flere år. Hvor mange som snur seg vekk idet man hilser på dem, hvor mange som ikke takker for hjelp/svar eller sier adjø. Selv i køen på matbutikken reagerer jeg sterkt da de som handler ikke svarer betjeningen, og som ikke bryr seg med å takke om noen bak dem i køen passer på at de får meg seg eplet som ble liggende igjen på rullebåndet. Når jeg holder opp dører for folk som skal inn/ut idet jeg skal inn/ut selv, og ikke en gang får et lite smil i retur (på trass har jeg begynt å smile bredt og si “bare hyggelig!” i det jeg innser at jeg ikke får noe takk i retur. Min stille protest!). Ved å selv ALLTID hilse, smile, takke og si hadet til de jeg møter på en handlerunde, håper jeg på å spre litt glede. For hvor kjedelig er det vel ikke å f.eks sitte i en kasse på matbutikken, og ikke få et eneste takk, eller et eneste hei i løpet av en arbeidsdag? Sånn satt på spissen, naturligvis.

“Sitt ikke med beina i setet i bussen, og ikke ha på så høy musikk i hodetelefonene at de rundt deg blir sjenert”
Åh, dette. Dette får meg til å føle meg 80 år gammel, men du verden som det provoserer! Med omlag én time på kollektivtransport hver dag, ser og hører jeg mye av dette. Mennesker, i alle aldre og med forskjellig bakgrunn, som sitter med føttene godt plantet i setet noen etter dem skal bruke. Kanskje har de møkkete sko, og nestemann som skal sette seg en nydelig selskapskjole? På øret musikk, som spilles så høyt at de er heldige om hørselen ikke har takket for seg innen året er omme. Å sitte tre seter foran noen som spiller musikk på øret, og allikevel høre godt og tydelig hvilken sang de hører på og kan synge med på teksten, er ikke bra. Ikke bra for hørselen deres, først og fremst, men langt ifra noe bedre for oss som sitter rundt, og er opptatt av at det er normal folkeskikk å ta hensyn til de rundt seg i det offentlige rom. De som spiller musikk eller mobilspill på kollektivtransporten uten headset er i en egen klasse for seg.

“Vær oppmerksom om du blir snakket til”
Hvor mange ganger har jeg ikke måttet si “det er fint om du kan legge bort mobilen nå” på jobb, når jeg prøver å formidle viktig informasjon til vedkommende, som står med nesa langt nedi facebook, snapchat eller hvem vet hva. Joda, jeg er, som de aller fleste andre, hekta på mobilen, og bruker den flittig i hverdagen mens jeg surfer rundt. MEN! Blir jeg snakket til, omgås jeg andre mennesker, så legges også telefonen bort! Å prøve å føre en samtale med noen, ikke minst en viktig samtale i f.eks jobbsammenheng, og måtte vente 10 sekunder på svar ved hvert spørsmål, fordi vedkommende ikke får med seg halvparten av det du har sagt? Åh, så slitsomt. Og så uhøflig!

“Vær oppmerksom og hjelpsom”
Av dere som bor i større byer, og benytter dere av kollektivtransport: rekk opp handa dere som aldri har irritert dere over mennesker som på død og liv skal presse seg inn transportmiddelets dører, før andre passasjerene har fått kommet seg av? Jeg tør vedde på at det er få hender i været nå, for å si det sånn. Her i Oslo har jeg faktisk merket en liten bedring på dette punktet, etter at det har blitt kjørt kampanjer på akkurat dette med å slippe av, før man går på. Allikevel er det fortsatt nok av de som er blinde for barn og gamle som prøver å komme seg av i sitt eget tempo, og som i full panikk presser seg forbi dem inn på bussen/toget/trikken, uten å ense de rundt seg. Fy, altså! Ikke greit! Dessuten; dette med å okkupere så mye seteplass med vesker og sekker? Ikke greit det heller. Er du på et transportmiddel og plassene fylles opp, flytter du veska/sekken ned på golvet ved beina dine, så noen kan få sitteplassen. Bagasjen din har vel ikke betalt for setet? Hilsen ina, 80 år.

Ting som kan spre litt positivitet og hverdagsglede:
– Ta deg ett sekund til å plukke opp avisa til den foran deg i kioskkøen, som mistet den på gulvet. Ganske så ubetydelig, men både hyggelig og oppmerksomt, og så absolutt verdsatt av den du hjelper!
– Unngå lange, private samtaler i telefonen i det offentlige rom, så godt det lar seg gjøre. Sitter du på bussen, er det ikke sikkert at resten av passasjerene er så veldig gira på å høre om ditt utsvevende kjærlighetsliv. Vent heller til du kommer hjem med samtaler som det, vel?
– Det samme gjelder i butikker. Butikker er arbeidsplassen til de som jobber der (naturlig nok!), og det er ikke alle som synes det er like stas å være vitne til veldig private telefonsamtaler på jobben sin. Som ansatt i butikk, kan en ikke bare forlate området heller
– Snakk til fremmede som medmennesker, ikke som en rekvisitt. Får du et smil, gi et tilbake. En “takk”, et “vær så snill” eller “bare hyggelig!” er korte og greie fraser som koster svært lite å si, men som utgjør så mye, enten det gjelder det ene eller det andre
– Bruk søppelbøtter til søppel, ikke omgivelsene rundt deg (dette måtte bare med, for våren er tiden hvor all søpla titter fram fra under snøen, og gjør oss ekstra oppmerksomme på den. Tenk miljø!)
– Gi et kompliment! Dette har jeg sagt før, men det skader ikke å gjenta: Ser du noen med f.eks en fin hatt, så gi et kompliment da vel! Skikkelig lite norsk å gjøre noe sånt, men åh så hyggelig! De gangene jeg får kompliment av totalt fremmede, lyser det opp hele dagen min. Naturligvis vil jeg gjøre det mot andre også!

Og til slutt: Neida, jeg er på ingen måte perfekt, og har så absolutt mine greier som ikke er noe å skryte av. Men, jeg prøver i alle fall! Prøver å utøve folkeskikk i en hverdag hvor jeg ofte føler at den mangler, spre litt glede og positivitet, og behandle medmennesker på en høflig måte.

Har dere innspill?
Flere ting som irriterer, eller tips til hverdagsglede en kan spre rundt seg med?

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+
  1. De små tingene i hverdagen som kan gi så stor glede! Dette er absolutt noe alle burde ha i bakhodet, det er ikke som at vi bruker tid eller energi på å si takk. Veldig flott innlegg! :)

  2. Følger alle punktene du nevner her, alltid! Etter at jeg jobbet i butikk for flere år siden, så la jeg VELDIG merke til hvor lite folkeskikk mange har. Og et lite “Hei!” eller “Hadetbra!” kan ha SÅ mye å si, hvertfall for meg. Så etter disse egne erfaringene så sier jeg _alltid_ hei/hadetbra til folk som yter service, enten det er bussjåføren eller personen i kassa på matbutikken.
    Og sko i buss/trikkesetene er FY!
    Kommer det en eldre eller syk/hadikappet person på den fulle bussen, gi h*n sete ditt. Basta!

  3. Jeg også blir så innmari irritert på folk som sitter med nesa nedi telefonen når de blir snakket til. Det er så sykt respektløst overfor den som står og bruker tid på å fortelle noe og får “hm? hæ? fikk ikke med meg det siste du sa..” som svar tilbake. Jeg er, som du også sier, veldig opptatt av telefonen, MEN jeg legger den fra meg når folk prater og jeg er i en sosial setting.
    Er også helt enig i det du sier ang. folk som skal presse seg ut av bussen/trikken. Der vil jeg også tilføye hat over de som reiser seg nesten tre stopp før de skal av for å sikre seg å komme nærmest bussdøra når du sitter ytterst og skal ut på samme sted. Har lært meg å si til dem at jeg skal av på samme sted men da får jeg alltid høre “åja. ja.. men……..” synes jeg hører de rope “FLYTT DEG, JEG MÅ UT!” så tør nesten ikke gjøre annet enn å sette meg litt på siden og la de slippe til.

    1. Haha, ja, det er sant!! Jeg var sånn selv da jeg var ny i Oslo, for jeg var så redd for ikke å få komme ut. Nå sitter jeg helt til det har stoppet, med mindre det er veldig fullt og trangt om plassen.

  4. For et fint og veldig viktig innlegg! Her er det mange (deriblant meg selv) som kan bli bedre.

  5. Enig i alt, men vet det selv er mange av disse tingene jeg ganske enkelt ikke klarer på grunn av angst, og jeg er langt ifra den eneste. Men ja, det fins selvfølgelig de som bare ikke eier folkeskikk (haha, jeg skrev først folkeskitt, op1) også, og det er nok flere av dem enn oss som er “redd for alt” :P

    Hei, jeg har en ting jeg vil legge til! Ser du en hund, spør om du kan klappe den først!!! Noen hunder blir faktisk veldig skremt når noen plutselig tar på dem, spesielt hvis de ikke ser personen først, og det kan fort ende med at noen blir bitt. Spesielt barn må lære dette. Samme med å hyle og skrike. Det er også veldig ødeleggende for eventuelt trening. Jeg har prøvd å lære Moshi å ikke hoppe på fremmede, men det hjelper lite når det er folk som går rett bort til ham og sier “det går så greit så” når jeg prøver å stoppe ham. For så å kjefte når han begynner å bjeffe fordi han blir så gira og glad… Erre mulig!

    1. Ja, det har du helt rett i! Og fordi det er en skjult lidelse, er det ikke så lett å vite. Godt poeng. Ja, så enig med det med hund! Jeg fikk også lære det fra jeg begynte å gå at en ALDRI skal hilse på fremmede hunder uten at eieren sier det er greit. Det er dumt at mange ikke gjør det, for som du sier blir det også vanskelig for hunden stakkars!

  6. Tommel opp, Ina! Eg kjenner meg veldig igjen i dette innlegget, og kanskje særskilt i det fyrste punktet. Trur me alle treng å bli mint på slike ting som det å seie “hei” og gje eit smil, for det er ikkje alltid det skal så mykje til :)

    1. Tusen takk! Ja, jeg tror vi alle kan bli flinkere på dette! Det koster som regel så innmari lite.

  7. Finfint innlegg og jeg er helt enig med deg! Spesielt etter å ha jobbet i dagligvare i straks fire år i ferier. Det er så ekkelt å sitte bak kassa uten å få noe svar eller respons i det hele tatt, spesielt hvis vedkommende har en samtale med noen andre i køen og det tar evigheter før de enser at alle varene har blitt registrert…. Her i Nederland er det vel ganske greit med folkeskikk, men det er forferdelig å handle på dagligvare her, nesten panikktilstander. Folk bak deg i køen hiver på varene sine lenge før du selv er ferdig med å putte egne saker på rullebåndet og legger du ikke skillepinne bak deg før varene er på plass er det ille altså…. Jeg hater å handle i matvarebutikk her, det er alltid stress :P Og det er fælt med vesker på seter her også. Huff, lang kommentar, men jaja. Folkeskikk er SÅ viktig! Hurra for Ina :)!

    1. Det har jeg full, full forståelse for!! Åi, DET høres heftig ut! Med varer på båndet på den måten. Skjønner godt du ikke liker det så godt, nei. Jeg er glad du likte innlegget!

  8. Alle de ting, du nævner, er noget, jeg kun kan nikke genkendene till – eller række hånden i vejret til :) Det er alt sammen noget, der også irriterer mig grænseløst, og jeg synes ofte, at jeg bruger alt for meget energi på at være irriteret over folk, jeg ikke kender. Jeg prøver derfor, som dig, også at være så høflig i min hverdag, som jeg overhovedet kan.
    Jeg forsøger f.eks. altid at smile til folk, jeg møder på gaden. Jeg oplever ofte, at folk vender blikket mod jorden, når man nærmer sig. Det er som om, folk – danskere i storbyer i hvert fald – helst vil undgå kontakt med fremmede. Jeg forsøger derfor altid at se på folk, indtil jeg får øjenkontakt og kan sende et lille smil til vedkommende. Jeg får stort set altid et smil tilbage, hvilket lige så meget kan være med til at redde min dag:)

    Veldig fin blog du har forresten – jeg nyder at læse den og se alle de farverige billeder, du lægger op. Det er så dejligt at se alle de farver og få inspiration til bl.a. tøjmærker, der har andet end bare sort og gråt tøj:)

    1. Det er nok sånn her også, at vi alle helst vil unngå folk. Vi har alle “dårlig tid” og haster forbi. Et smil i forbifarten går vel allikevel an, ikke sant? Høres ut som du gjør en veldig god jobb på det punktet, i alle fall! Tusen takk for ros, og din første kommentar her inne(?)! Kjempehyggelig!

      1. Ja, et smil burde der være tid til. Yes, min første kommentar – sikkert ikke den sidste:)

  9. Da jeg var i Key West, var det vanlig kutyme å hilse folk god morgen, uansett om de er gamle kjente eller vilt fremmede. Så her i Norge prøver jeg å smile til folk jeg får øyekontakt med på gata, og noen ganger smiler de tilbake og kanskje vanker det en “Hei!” fra dem også :) Det er en fin måte å se/legge merke til andre mennesker på, for vi nordmenn er så flinke til å ignorere andre mennesker.

    Forresten, dere burde vurdere å reise til Key West en gang, tror du ville likt stedet! Veldig fargerikt og avslappende :)

    1. Det er så vittig det der, hvordan man som amerikaner ofte sier “how are you” ute å egentlig spørre om hvordan ting går. Men, hyggelig er det! God morgen/god dag er også litt sånn, men utrolig koselig! Så fint at du har tatt det med deg hit til landet! Takk for reisetips!

  10. Er helt enig i alt! Sånne ting irriterer livet av meg også. Jeg må innrømme at jeg synder litt med mobilbruken blant venner, men det er en mekanisme jeg bruker pga angst. Jeg følger alltid med på hva som blir sagt og svarer, multitasking wohoo!

    Men ja, når selv jeg med sterk angst klarer å si hei til bussjåføren og personen i kassen, så kan fullt friske mennesker også gjøre det.. grrr :P

  11. Åh, kjenner meg veldig igjen i dette. Jobber på IKEA, så har endeløse fortellinger om uhøflige folk. Noe av det som irriterer mest er når jeg hjelper en kunde, og hun/han tar telefonen om den ringer SAMTIDIG som jeg står å hjelper, har begynt å bare forlate kunden, så får han/hun finne meg om de vil ha mere hjelp.

    Enda en ting jeg mener er normal folkeskikk er å tilby hjelpe gamle folk av bussen om de har rulator, tilby å hjelpe damer og menn med barnevogn! Senest i dag hjalp jeg en gammel dame med rulator, siden bussjåføren stoppet litt unda fortauet, så damen måtte ned ett ekstra “trappetrinn”.

    1. Uhhh, tror på at du får mye dritt, ja! Jeg synes alltid synd på de om jobber på IKEA, de gangene jeg er der på besøk. Skjønner godt taktikken din jeg, og synes det er det rette å gjøre. Så snilt av deg å hjelpe til! Det skulle bare mangle at vi gjør sånt, egentlig!

  12. Ja! Jeg har innspill til dette, og det er at jeg er ett hundre prosent enig med deg på alle punktene, men særlig dette med å gå på kollektivtrafikk før andre har gått av. Her kan jeg bli rimelig hissig om det skjer. Og folk med beina i setene er både frekt og unødvendig. Jeg vil nevne en ting til, og det er hvordan mange eldre snakker til unge: de snakker så stygt og nedlatende til ungdomsskoleelever at jeg blir helt sjokkert. Dette har jeg både vært vitne til og opplevd som lærer når jeg har tatt med elevene på t-bane eller buss/trikk.
    Synes så mange ungdomstrinnselever er både snille og høflige, men dette får de ikke sjansen til å vise når de blir snakket stygt til av eldre mennesker. Det handler også om folkeskikk.

    1. Du har helt rett i at ungdom ofte møter mye negativitet fra voksne/eldre, uten grunn. Men, sånn har det vel dessverre alltid vært, at de eldste er eldst, og de unge er opprørske rebeller (satt på spissen, sett utenfra).

  13. Folkeskikk to the people! Jeg er så enig, og merker at det å dele oppmerksomhet med en telefon, Facebook og sånt har irritert meg flere ganger. Jeg skal bli flinkere til å ta initiativet til å hilse når jeg er på butikker. Men noen ganger føler jeg det går litt andre veien, at han/hun bak kassa ikke gidder å hilse når det kommer en ny kunde. Og er det noe jeg frykter så er det å hilse og ikke få et lite “hei” tilbake. Ahah, nå innså jeg at det er litt patetisk “best å ikke hilse, i frykt for at kassadamen/mannen ikke hilser tilbake”-filosofi her.. Lover å ha med meg det punktet i bakhodet fra nå av!

    1. SKÅL! Prøv å hilse først ved neste butikkvisitt, og får du ikke svar, så kan det hende at a) de ikke hørte deg eller b) de har en veldig dårlig dag. Det går jo også an! Men jeg tror nok de aller aller fleste vil hilse deg blidt og bli veldig glade. Lykke til!

    2. Opplever det mye jeg og. Kan være at folk er vant til uhøflige kunder og ikke orker, men det er litt trist å si “hei” til den i kassa og de bare grynter tilbake og knapt gir meg posen jeg spør pent om :/

      1. Det er sant. Da tenkere de kanskje har en veldig dårlig dag, eller rett og slett er dritt lei jobben sin. Det er også synd. Men, da tenker jeg jo samtidig at en hyggelig kunde antakeligvis ikke gjør dagen verre, i alle fall!

  14. Jeg er så enig! Det er særlig mange som bruker mobilen for mye. Både den som sitter i kassa og kunden som skal betale bør legge fra seg telefonen. Og høy musikk på kollektivtransport – neineinei…

  15. Er så enig! Jobber selv bak kasse, og sier hei til alle. Mange sier hei tilbake, men noen “gidder” rett og slett ikke! Har så lyst til å si hei enda en gang. Det samme gjelder kvitteringen.
    Og hvordan enkelte bestiller ting, ved å si kun “Pøls!” når de skal kjøpe seg en pølse med brød.
    Det irriterer meg sånn at jeg får fnatt altså!

    Det burde de kjøre konstante kampanjer på, over alt, som noe så enkelt som hverdagslig, god folkeskikk. Gjelder for både unge, og gamle (som også kan være direkte uhøflige har jeg fått oppleve)

    1. SI HEI ENDA EN GANG! Haha, jeg praktiserte det på Lush så til de grader. Veldig verdt det! Og så pleier jeg å være smørblid mot de som er sure og frekke, for å balansere det ut. Det gjør at jeg ikke lar meg provosere av det dårlige humøret deres i alt for stor grad, og så tenker jeg at de kanskje får en litt bedre dag, om noen er veldig medgjørlig og blid mot dem. Kanskje! Ja, enig!

  16. Er helt enig med deg!
    Jeg sier alltid takk og hei osv men takket være angst og min nedsatte hørsel, snakker jeg veldig lavt og det er ikke alltid folk hører meg. Får ofte kjeft fordi jeg ikke sier takk selv om jeg har sagt det. Det er bare ikke så enkelt å høre av og til. Så jeg må nok trene litt mer på å være hyggeligere og tydeligere :P
    Men, på bussen (hvertfall den jeg tar fra Ski) der viser ungdommene null respekt for andre og etter alt for mange år med dette, har jeg sluttet å holde plassen ved siden av meg ledig når jeg kjører der. De har dyttet den 79 år gamle bestemoren min over ende litt for mange ganger til at jeg gidder, rett og slett (og hun har åpenbare problemer med å gå. Hvis man ikke ser det, må man ha ingen sosiale antenner i det hele tatt. Hun bruker staver, altså)
    Den eneste gangen jeg har kjørt tog og buss (i Oslo hvertfall) og ikke har hatt et sete ledig ved siden av meg var i går, da jeg hentet katten min. Den var i et bur som hvis hadde stått på gulvet, hadde sklidd mye så endte opp med å ta buret på setet i stedet sånn at jeg kunne holde det fast uten problemer (fikk beskjed om at det var greit også) Men hadde alikavel dårlig samvittighet fordi bussen på vei hjem ble ganske stappfull..

    1. Bedre lavt, enn ikke noe, vel! Synes det er fint å høre. Og jeg er helt enig i at pus måtte få slippe å sitte i buret på gulvet, for en pus er litt viktigere enn en veske eller sekk. Så utrolig frekt av dem å dytte bestemoren din! Jeg håper hun sa tydelig ifra at det ikke går an å oppføre seg sånn, og/eller at noen medpassasjerer sa ifra! Sånt er IKKE greit.

  17. Åh, jeg er så enig med deg. I alt! Men kjenner jeg blir litt matt innimellom, når jeg får små blaff av tanken om at ignorante, uhøflige mennesker finnes over alt og det vil de helt sikkert alltid gjøre. Det er kjipt å tenke på at uansett hvor mye jeg jobber med meg selv, så vil det allllllllllllltid være de derre ekle dustene som gir f*en i alle de ikke bryr seg om (og særlig de som jobber i serviceyrker, for de er der bare av en grunn; for å yte service til DEM). Åååhhhh kjære vene, så provosert jeg kan bli!!!! Men, man får vel heller prøve å være glad for – og sette pris på – de mange søte, snille og høflige menneskene som faktisk finnes her i verden i stedet :)

    1. Det har du rett i at de gjør, og alltid vil (og alltid har gjort). Men! Vi kan bidra til å gjøre at det ikke blir så fryktelig mye verre, tenker i alle fall jeg! Ja, vi får fokusere på alle de fine medmenneskene en møter i løpet av en dag. Det er tross alt flest av dem, som regel!

  18. Etter å ha jobbet i servicebransjen siden jeg var 14, har jeg alltid ønsket butikkansatte en fin dag videre, uavhengig av om jeg bare skal ha en kaffe eller om jeg skal handle for en uke. Jeg merker at fryktelig mange blir overrasket over det, og det er så synd at det er så uvanlig å være hyggelig mot folk i servicebransjen! Nå jobber jeg som kundebehandler hos en mobiloperatør, og merker spesielt der hvor utrolig greit folk synes det er å la deres dårlige dag gå utover meg. Mange ringer gjerne inn for en liten filleting, men ender opp med å kjefte meg huden full fordi jeg forklarer ting på fakturaene på en forståelig måte. Det er mye “det visste jeg ikke- det burde dere fortalt meg om på forhånd!”
    … Nei, du burde lest teksten på parkeringsskiltet om at beløpet ville blitt trukket fra telefonregningen din. Det er jo ikke som om vi har ubegrenset tilgang til din bankkonto..?

    1. Vi blir så greie, når vi har den erfaringen! Greie mot de i serviceyrker, som du sier. Og det er så hyggelig! Åsmund jobbet med telefonsupport, og kan fortelle om drapstrusler og andre trusler fra samtlige telefonvakter. Så, jeg føler med deg! Begge vi er så høflige og blide som soler hver gang vi ringer support, for vi vet begge hvor mye dritt dere må ta imot. Kreds til dere!

  19. Tilleggskommentar: kommer der en høygravid dame inn på bussen/banen/trikken- REIS DEG! Bekkenløsning, vond rygg og tung mage er ikke bare-bare. Og det samme gjelder sånn sett om der står en med barnevogn som trenger hjelp inn eller ut- tilby deg å hjelpe! Det er ikke enkelt å løfte en enorm kreasjon på 20 kilo ned noen smale trapper!

  20. Jeg jobber i matbutikk og det som irriterer meg veldig mye når noen kunder skal betale, er at de ikke følger med på meg. De snakker enten med en annen bekjent så høyt at de ikke klarer å svare meg tilbake når jeg har sagt tre ganger, relativt høyt om de vil ha pose. Når de så ikke svarer og jeg ikke legger på en pose, hender det at de blir sure fordi jeg ikke spurte. Kunden har jo alltid rett og da blir det noen gratis poser til den kunden. I tillegg er det veldig frekt å høre på musikk i stede for å reagere hvis jeg spør om pose eller kvittering. Det hender at jeg må hjelpe mine kolleger hvis det skjer noe med kassasytemet eller hvis de surrer med noe, og det hjelper ikke å si “unge dame, nå må du følge med” eller bli sur fordi jeg hjelper noen andre. Heldigvis er det så mange snille, gode kunder innom som både får meg til å smile og le. Det viktigste er å ikke prøve å ta andres dårlige humør personlig. Dette har jeg jobbet med lenge, men som sagt, hvis verden skal endres må du begynne med å endre deg selv!

    1. Kan tro du møter mye motgang og utfordringer i jobben din da, ja! Du får bare stå på, og som du sier kan en alltids starte med seg selv!

  21. Likte punktene dine VELDIG godt og er VELDIG enig. :) Må nesten dele dette innlegget!

    Men jeg må innrømme at jeg snakker i telefonen på tbanen en del, men jeg har ikke dekning hjemme(bor i kjellerleil.) så det er enten det eller stå utenfor huset og fryse.. Prøver å snakke lavt da. hehe.

    Jeg jobber i butikk selv og kjenner jeg blir ganske irritert når folk vrir seg unna og svarer “JEG BARE TITTER”, bare man sier “Hei” til dem..

    Annet som irriterer meg mye er butikkansatte som ikke sier hei, prater med kollegaen sin om festen i helgen osv., og ikke bryr seg om kundene… Det å gå inn i en klesbutikk og føle at du er til bry fordi de som jobber der er midt i en intens samtale og så vidt kan svare på et spm eller ekspedere deg.. Nei, riktig god service er ikke kjempe vanlig i Norge.. opplever ofte at de som jobber der ikke smiler en gang når du kjøper noe.. Eller så er de altfor opptatt av mersalg og nekter å gi seg på at “disse skjerfene er jo kjempe fine gaver”..

    Jeg har jo jobbet i både matbutikk, resepsjon og klesbutikk, og er derfor veldig nøye med å alltid hilse, smile og være hyggelig. Det kjedeligste er å sitte i kassen på kiwi og ikke bli enset av de som handler. Folk behandler deg som en maskin.. :S

    Også synes jeg folk er generelt dårlige med høflighet på bussen.. Det verste jeg opplevde en gang var på Timesekspressen, og hele bussen var “full”. Da mener jeg at det satt en person på hvert tobbeltsete innover, ingen satt to og to(greit nok, jeg liker også å sitte alene på lange turer). Men.. Alle yngre mennesker hadde store bag’er og sekker på setet ved siden av seg, mens det var noen gamle damer som hadde setet ved siden av helt ledig. Prøvde å spørre flere av de eldre om jeg fikk sitte der men alle så på meg og lurte på om jeg ikke kunne finne en annen plass eller “hvor skal da (den bittelille) håndvesken min være?”…

    1. Masse bra innspill du kommer med her, Julie! Jeg er veldig enig i det du skriver, og synes det er fint med innspill fra dere andre som jobber i butikk, og som har merket mye av dette på kroppen. Vi er alle flinke til å legge ifra oss folkeskikk idet vi entrer en butikk. Det må vi slutte med, synes jeg!

  22. Hahaha! Jeg er så enig med deg i alle disse punktene, og noen ganger føler jeg meg som det eneste i mennesket i hele Oslo som er oppmerksom og høflig og viser hensyn. (Har faktisk vurdert å skrive et innlegg om dette temaet, jeg også! Kanskje jeg lar meg inspirere av deg, og så starter vi en bølge, høhø!)

    1. Haha! Ja!! Vet du, jeg tror jeg har glemt å fortelle det, men ei venninne av meg ble faktisk klapset i ansiktet da hun skulle inn i en butikk, av en helt tilfeldig person som ikke synes hun hadde rett til å buse sånn inn. Herregud altså!

  23. Så godt innlegg! Og det er så i utgangspunktet enkle ting! Det skal ikke så mye til for å gjøre en liten innsats, likevel er det så mange som bare ikke bryr seg eller ikke tenker seg om.
    Forresten veldig enig med Tinekatrine her oppe, man må ALLTID spørre før man klapper hunder. Man kjenner den ikke, og den kjenner ikke deg. Åh, det er så viktig. Dessuten er det alltid hunden som får skylden dersom det skjer noe, selv om det ikke egentlig trenger å være det.

    1. Helt enig! Ja, det med hund er så viktig, både for menneske og hund! Som du sier, blir alltid hunden skyldebukken, mens det ikke behøver være sånn.

  24. Er helt enig i punktene dine, og føler meg ofte som en 80-åring selv! Spesielt med tanke på beina i setet, “alle” ungdommer gjør jo det, men det syns jeg er en skikkelig uting. En annenting jeg syns folk kan prøve å holde unna kollektivtrafikken er mat med veldig sterk lukt, å sitte på en buss med en som spiser sour cream potetgull som lukter over hele bussen er ikke så kult! (Selvom jeg selvfølgelig skjønner at det er veldig kjekt å ha med seg litt ekstra god mat/godis på turer!)

    1. Sant! Det med maten er så sant. Jeg satt tvers ovenfor en på t-banen som smurte niste med makrell i tomat. Trodde jeg skulle spy (det er en av ekstremt få ting her i verden jeg virkelig synes smaker horribelt!). Sånt er ikke ok! Selv om en jo skal få lov til å kose seg, da.

  25. Er så enig i dette innlegget!! Og… Hoho, de som trykker seg inn på t-banen før vi andre har kommet oss av, DET er fantastisk irriterende og provoserende, det. Ser det hver dag!! Argh. Også de med veska på setet når banen er stappfull, hjelp! Jeg er skyldig i å ha veska på setet ved siden av meg, men IKKE når det trangt om plassen og jeg flytter den til mitt eget fang når jeg plutselig blir mye folk. Ah, kollektiv transport altså…

    1. Hurra! På bussen til Risør er det ofte sånn at det ikke er ledig dobbeltsete i hele bussen, men at det er masse ledige enkeltseter. Da har folk rigget seg til med bagasje i setet ved siden av seg, og da hender det titt som ofte at jeg setter meg ned der noen har okkupert setet, bare på trass, hehe!

Kommentarer deaktivert.