Du kan lese mer om meg ved å klikke 
-
En uke
Vips, og en uke har gått forbi. Den gnagende og stikkende klumpen i magen har blitt merkbart mindre, det føles lettere å puste, og tårene kommer ikke lenger like ukontrollert piplende fram. Fram til tirsdag var jeg i Risør hos mamma og pappa, og det føltes så godt! Å prate om Timmi, minnes Timmi og ikke minst å gråte tusenvis av tårer over Timmi. Hikstregråt, stilletårer, snufsing, og gode klemmer. Det hele har vært ekstremt vanskelig for oss alle, og jeg har aldri hatt det så vondt i livet til nå, som jeg har hatt denne uka. Allikevel har den gått forbi, og det begynner å synke inn at jeg aldri mer skal få snuse inn Timmis varme pels, klemme han tett-tett inntil meg, høre han skrape på døra når han vil inn, sove i samme seng som han og bare se på han. Savnet gjør så vondt, men samtidig vet jeg at han hadde det beste livet han kunne ha hatt sammen med oss. Han fikk alt han kunne «peke» på, og levde livet til det fulle. Vi elsket (og elsker!) han så uendelig høyt, og det visste han fryktelig godt. For meg har det vært ekstra vanskelig, for jeg var liksom Timmi sin. Han og jeg var uadskillige; ingen fikk være mot Timmi som jeg, og han var ikke mot noen andre som han var mot meg. Så fort jeg kom på Risørbesøk lyste han opp, og ville kose og leke hele oppholdet.Være med meg. Og, så fort jeg reise var han «sur» og furten i dager etterpå. Ville ikke kose særlig med mamma og pappa, spiste lite, og var stadig innom rommet mitt der for å se etter om jeg var tilbake der. En sånn pus var han. Helt spesiell. For et par måneder siden bestilte jo Åsmund og jeg kjæresteturen til Stockholm, og vi reiste som planlagt dit på onsdag morgen (innlegg kommer snartsnart). Å reise føltes liksom så meningsløst, men jeg er glad vi gjorde det. Om vi dro eller ei hadde ikke endret det faktum at Timmi er borte, og å reise fikk tankene over på litt annet, noe som har vært sunt for oss. Endel tårer ble det allikevel, men det føltes bra å smile, le og ha det fint. Savnet vil ikke forsvinne, men allerede merker jeg at dagene føles mye lysere. Jeg klarer å fokusere på alt det fine og flotte, og samtidig slippe ut sorgen når den trenger seg på. Har lært at det viktigste ikke er å stå oppreist, men å falle mykt. Å ha fantastiske venner og familie har hjulpet så mye, og jeg vil takke dere blogglesere for alle kommentarene. Har lest hver eneste en mens tårene har rent, og setter stor ptis på dem alle. Takk, dere aner ikke hvor mye det har betydd for meg!
Det aller siste bilde jeg tok av verdens fineste pus, da jeg var i Risør i august. Bildet beskriver så godt hvordan hans liv med oss var; fredfylt, solfult og koselig. Vi savner deg, Timmi <3
MEWKiD
Livet er for kort til å være grått
Skriv en kommentar!
Jeg vet ikke hva du og din familie velger å tro, men jeg liker å tenke at min katt, Mons, er på de evige jaktmarker nå. Jeg håper han har lekekamerater som Timmi der. Sender deg en stor klem.
Uff,rip:(<33
<3
<3 stor klem til deg, Ina!
Gud for en søøt katt <3 Han ser så rolig og bedagelig ut!
Veldig fint skrevet :) Kjenner meg igjen i det forholdet dere hadde sammen! Også så utrolig nydelig bilde av han, han nyter virkelig sola og livet der :)
Det er utrolig vondt å lese…
<3
Vil bare si at jeg er utrolig lei meg for deg og familien din. Timmi var en av de nydeligste kattene jeg noengang har sett. Er så trist at han er borte :( Men godt å se at du er tilbake likevel. Har merket godt at du ikke har skrevet innlegg på bloggen. Jeg har aldri mistet noen jeg har nær, så kan ikke forestille meg hvor vondt det gjør. Håper det blir lettere etterhvert.
- Med vennlig hilsen Kristine.
Tenker på deg!
Å, Kondolerer! Nå ble jeg trist, men også litt glad av å lese om denne nydelige pusen. Det virker som om han levde et flott liv!
<3
Er veldig takknemlig for å ha fått "bli kjent" med Timmi her på bloggen din. En virkelig flott pus, som ikke bare var elsket, men som elsket tilbake.
<3
<3 det er uendelig vondt å miste dem, men så flott og fint at dyr virkelig er våre beste venner
Vil bare legge igjen en klem Ina…. <3
<3 Ta godt vare på de minnene du har med Timmi, de kommer til å bli noen av de beste du har.
Hjerteklem!!
Utrolig trist :’( Fine Timmipus!
Det er så trist at kjæledyr ikke kan leve like lenge som mennesker, de er jo uvurderlige venner og familiemedlemmer. Men heldigvis har man alltid minnene <3
Fine pusen. <3 til deg!
Godt å ha deg tilbake, og å høre at det går bedre.. Timmi var helt nydelig! En stor og flott pus.. Nydelige bilder av dere.
Sender deg liksågodt en god klem, fordi du fortjener det :-)
Velkommen tilbake Ina! Kan ærlig si hvordan du har det! Om 1 mnd, fra i dag, er det 4 år siden min søte lille (ikke fult så liten) pus døde :/
Merker jeg blir rørt av det du skriver! Stå på, du er et herlig menneske! <3
Jeg har fulgt bloggen din noen år nå, og jeg vet hvor mye Timmi har betydd for deg! Jeg kondolerer så mye.
Etter alt du har skrevet om han, og alle bildene vi har sett, så var dette en utrolig trist ting å lese..
Rest in peace.
Godt at du er tilbake, eg har tenkt på deg og hvordan det går med deg.
Skjønner at det er vondt :( Fine pusen!
Jeg gråter for deg. Historier om mennesker som mister kjæledyrene sine går så inn på meg at jeg kjenner hjertet knuse.
Jeg har selv et sånn forhold til hunden min som du hadde til Timmi, noe som gjør at jeg sliter med dødsangst hver eneste dag. Ikke for at jeg selv skal dø, men når den dagen kommer at hunden min forlater meg. Jeg vet at den dagen vil hele livet mitt falle i grus, og jeg klarer ikke fatte hvordan jeg skal komme meg gjennom det.
Ta vare på deg selv, Ina. Jeg er sikker på at det aller verste for Timmi var å forlate deg.
<3
Åhh.. La han hvile i fred. Hunden min er gammel. Jeg gruer meg så inderlig mye til han dør. Jeg vet at når det skjer forsvinner en del av meg selv med han. Jeg vil ikke at det skal skje. May he live forever. Og la Timmi hvile i fred igjen.. :/
«Har lært at det viktigste ikke er å stå oppreist, men å falle mykt.» – så fantastisk fint. Får frysninger av å lese det du skriver. Kan ikke tenke meg noe så vondt som å miste noen man elsker. Her om dagen trodde vi at hunden vår hadde fått et skikkelig stygt sår. Det kjentes ut som om tiden stoppet opp når jeg hørte det, men det var heldigvis ikke så alvorlig som først antatt. Linker til et jeg tok i dag.
klem
Hvis dette er det verste du har opplevd i livet, har du jammen vært heldig. Jeg tok meg i å tenke «det er jo bare en katt», men så kom jeg på alle nettene jeg selv har ligget og grått over alle som har dødd fra meg, både min bestevenninne, besteforeldre, hunder og katter. Alle har satt dype spor og etterlatt seg en stor sorg når de ble borte. Er det noen man er inderlig glad i, samme om det er et dyr eller et menneske, så kjennes sorgen og savnet etter at de har blitt borte uutholdelig. Men jeg vil du skal vite; det blir bedre. Jeg lover. Etter en stund, når sorgen glir sakte men sikkert over, er det de gode minnene man sitter igjen med. Pusen din hører til fortiden nå, så sørg over han i nåtiden og ta med de gode minnene om han inn i fremtiden.
Kjempefint bilde av timmipus! ^-^
godt å høre at du har det bedre, ina! ♥
dyr setter dype spor i hjertene våre.
<3
Kondolerer! :( Forferdelig trist :( Nå er han på regnbuebroen! Har du hørt om den? Den syns jeg er en kjempegod trøst når man har mista dyrevennen sin!
SÅ TRIST :-( Han var en superfin pus. Jeg har selv mistet 3 katter og 2 hunder. Hundene ble 12 og 13 år. Det er så trist.. for meg har det nesten vært verre enn og miste fjerne slektninger. Dyr har så fine personligheter.. de er alltid der for en. Det er lov og gråte. Se på bilder og ta vare på minnene. RIP Timmi.
Hei Ina.
Jeg har hatt en prat med Steinar i dag, og hørte da at Timmi var sovnet inn. Det er mange som tenker: jøss, det er jo bare en katt, hvorfor denne sorgen?, men som oppdretter av Maine coon så vet jeg hvor spesiell denne rasen er. Hvor tilitsfulle, deltakende og tilstede de er i familien. Ikke i nærheten av å ha samme gemytt som huskatter.
Sender deg en stor trøste-klem, og vil samtidig takke deg for alle de nydelige, glade og fargerike bildene du deler med oss. Hadde jeg vært litt yngre hadde jeg adoptert hele garderoben din ;) Har noen av de samme plaggene, men tør ikke helt kombinere dem på den freshe måten du gjør. Skal fortsette å følge deg, det er helt sikkert, for dette var blogg å bli utrolig glad av <3 Ha en fantastisk helg, og er du i Risør er det bare å komme innom for å besøke oss og kattene om dere har lyst til det.
Ja, det kan være vanskelig for andre å forstå. Men sorg er sorg, og sorg gjør fryktelig vondt, uansett hva den kommer av. Tusen takk for de fine ordene, de setter jeg pris på! Og vi kommer nok på besøk så fort pusungene kommer :-) Ingen kan noen gang erstatte Timmi, men å ikke ha pus er ikke et alternativ for oss (mamma og pappa), så det skal bli godt å få en liten pusevenn som kan være med på å fylle tomrommet littegrann<3
Vet ikke hvorfor, men blander din fars navn og Steinar sitt navn… Var selvsagt Jan jeg snakket med i går ;)
<3
måtte felle opptil flere tårer da jeg leste det her! en flott pus, som man tydelig kan se at har levd et godt liv :) sender dere varme tanker <3
så fint skrevet:-) kondolerer!<3
søt pus<3
Fine Timmi-pus <3
Uff, veit akkurat hvordan det er. Vi måtte avlive «min» katt i mars i år, og det gjør fortsatt like vondt å tenke på henne. Vi hadde henne i 11 fine år, og det var helt grusomt å måtte si ha det til henne. Jeg husker jeg kjente det lille hjertet hennes slå kvelden før. Jeg klarte ikke å være på jobb en gang den dagen. Mamma fortalte at det hadde begynt å snø for henne på vei til veterinæren og at hun sovnet stille inn i armene hennes. Gråter like mye den dag i dag som da hun faktisk ble avlivet. Lille, vakre pusen min…