For å være ærlig

Påskeferien for i år er over, og Åsmund og jeg ankom et regnvått Oslo igår kveld.
Stakkars Åsmund har lagt influensasyk de siste dagene, og det var såvidt han orket å reise tilbake til Oslo! Vel hjemme på Skullerud har jeg vartet opp med varme drikker og varmt tøy til ham, og trer skikkelig inn i rollen som sykesøster-Ina!

Tilbake i Oslo traff også stresset og angsten meg som en knyttneve i magen.
Jeg har greid å legge det meste på hylla i påskeferien, men nå, tilbake i hverdagen, klarte jeg visst ikke å holde det tilbake. Nå stresser jeg liksom over alt mulig! Over visningen vi skal ha her om i underkant en uke, over om vi får solgt (og til hvilken sum?), over hvor lang tid vi vil bruke på å finne noe nytt, og over den fysiske flyttingen inn i det nye hjemmet.

Da vi la oss igår kveld, kom tårene, og jeg kjente meg så utrolig motløs og sliten.
Osloflytting og leilighetsjakten som ligger for tur, jobb, Risørflytting, framtidig hus, Åsmunds nye jobb, sommeren og Las Vegas, framtidsdrømmer og planer. Jeg fungerer nemlig sånn at når jeg først er stressa over én ting, skal det omtrent ingenting til før jeg stresser over noe annet. Nervene kjennes helt frynsete nå, og det er tusenvis av tanker som surrer rundt i hodet mitt.

Allikevel holder jeg motet oppe.
Jeg tenker på innflytningsfesten jeg vil holde i vårt nye hjem. På å kanskje male litt der, innrede og gjøre det hjemmekoselig. Jeg tenker på hvor fint det skal bli å bruke mindre tid på kollektivtransport, på å kunne gå og sykle til jobb, på å kunne være masse sosial igjen. På lysere og varmere dager. På at det akkurat nå er unntakstilstand, at akkurat nå er jeg i en boble hvor jeg må prøve så godt jeg kan å gire ned, å ta pauser, og å puste. Kanskje jeg skulle prøvd meditasjon?

Det er litt flaut å dele dette med dere.
Jeg vil jo gjerne være sterk, og klare alt! Ikke vise meg sårbar og skjør som dette, ikke brette meg ut til dere sånn her. Vil være “perfekt”, greie alt på strak arm, ikke la meg stresse, men tenke at “pøh, det ordner seg!” (for det vet jeg jo at det gjør!). Allikevel er det godt å dele, godt å være åpen.

Kanskje håper jeg på å kunne bryte litt med denne rosabloggverdenen, hvor alt er så forbanna perfekt?
Kanskje håper jeg å få fram at det er ok å være sårbar, ok å ikke alltid være på topp? Kanskje håper jeg på trøst og omtanke fra dere, dere som har fulgt meg gjennom godt og vondt i snart åtte år? Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg må puste. Presse skuldrene vekk fra ørene, heve hodet og se framover, sånn som alltid.

IMG_5346
Illustrasjonsbilde fra sommeren 2015

Interiørinspo

Åh, jeg bruker masse tid på å titte på boligannonser og interiørnettsider om dagen, og hele meg fylles med til randen med inspirasjon. Det er mye kult, fint, og spennende som jeg har lyst til å få til i vårt fremtidige hjem, og jeg klarer nesten ikke å vente! Jeg hadde for eksempel ikke takket nei til om badet vårt ble seende ca sånn her ut:
bad

Og et kjøkken med en del av disse sakene her hadde absolutt ikke vært feil:
kjokken
Alle foto: IKEA.no

Er noen av dere på flyttefot for tida, eller?
Flere enn jeg som klør i fingrene etter et nytt hjem, kanskje?
Fortell, fortell om deres drømmehjem!

Om dama bak bloggen, del II

IMG_2546
Inspirert av Elsas nylige innlegg, og det faktum at dere likte så godt da jeg postet innlegget “Om dama bak bloggen“, kommer dette!:

  • Jeg heter Ina Veronica og er født ca ti over ni på morgenen, 3. januar 1991. Oppvokst i Risør

  • Som baby var jeg stille og rolig, og enkel å ha med å gjøre, i følge mitt opphav. Elsket å ligge på teppe på golvet, og å krabbe ut på kjøkkenet for å spise rå purre fra kjøleskapet. Jepp, helt sant!

  • Som lite barn var jeg sart, sær og “særrete”/furtete for ingenting. Kunne f.eks late som om jeg datt/slo meg, bare for å få en grunn for å sutre, noe mamma etter hvert ble rimelig lei (skjønner henne GODT, haha!)

  • Som litt større barn var jeg en skikkelig sta guttejente, som nektet å gå i skjørt og kjoler, alltid hadde skrubbsår på knærne, og katteklor på armene. Tyggistatoveringer også! Lekte i trærne, var sjefete ovenfor de andre barna og forgudet Løvenes Konge, og alt som hadde med den filmen å gjøre. Med vennene mine lekte jeg med Simba-figurer, lekte at jeg var Simba, sjørøver og dinosaur

  •  Jeg ble tidlig psykisk moden, og kom i puberteten før alle de andre jentene i klassen min, og ble skikkelig guttegæren. Jeg gjorde aldri noe tenåringsopprør mot foreldrene mine, og startet puberteten med å være usikker og trist, skjult av et tøft ytre. Trøst fant jeg i familie og de få nære vennene jeg hadde, samt musikk. Mew reddet meg da jeg oppdaget dem i 2003, og siden har de stått meg så innmari nært

  • Mandag 26. april 2004 var jeg en korthåret 13 åring med et hode fullt av kaos, og sommerfugler i magen. For den dagen ble jeg kjæreste med Åsmund, og verden ble sakte men sikkert et mye bedre sted å være. Vi hadde våre utfordringer, men det var hele tiden oss, og vi var aldri usikre på vår kjærlighet til hverandre

  • Jeg oppdaget gleden ved å fotografere rundt konfirmasjonsalder, og får meg da mitt aller første kamera. Siden den gangen har jeg vært hekta, og jeg drar ikke på noen som helst utflukt uten minst et kamera i ryggsekken (gjerne flere!). Samtidig som jeg konfirmeres, farger jeg håret for første gang, og siden da har det vært alle regnbuens farger

  • Piercing har interessert meg i flere år allerede da jeg tar hull i nesa på en luguber tattoosjappe i Arendal som 16 åring, og sommeren 2008 reiser jeg fra Risør til Oslo for å pierce meg på Pinpoint. Morsomt at jeg skulle begynne å jobbe der bare noen år etterpå! Den første tatoveringen kommer like etter at jeg har fylt 18 år (også denne reiser jeg til Oslo for å skaffe meg, klok av skade!), og siden har jeg vært hekta på begge deler

  • I det jeg ble 18 år hadde omlag 30 kilo sneket seg på kroppen min i løpet av de siste par årene, og jeg bestemte meg resolutt for å komme tilbake til normalvekta. Rundt den samme tida raste verden min sammen da Åsmund fortalte at skolen han ville søke på, kun fantes i Oslo. Avstandsforhold var uaktuelt, og å flytte til store, ukjente, og skumle Oslo, var min største skrekk

  • Mine to aller nærmeste og beste venner, Ane og Silje Elisabeth, har jeg hatt fra jeg var barn. Ane har holdt ut med meg i over 20 år allerede, og Silje Elisabeth kommer hakk i hæl. Jeg drømmer om at vi i framtida får være gamle, rynkete, og søte damer sammen

  • 5. august 2009, fortsatt 18 år, kjørte vi avsted med flyttelasset vårt til Oslo, og vår lille studentleilighet på Sagene. Det første halvåret i Oslo ble for meg helt forferdelig, med depresjon, angst, eksplosive sinneutbrudd, og sorg. Jeg gråt meg i søvn hver eneste kveld, slet med å søke jobb (jeg hadde jo ikke noe erfaring!), og prøvde så godt jeg kunne å ikke gå i oppløsning. Åsmund trøstet så godt han kunne, og med et ukesbudsjett på ca 500,- som skulle rekke til alt, prøvde vi så godt vi kunne å få ting til å gå rundt

  • Jeg sluttet å spise kjøtt i slutten av august 2009, og har ikke sett meg tilbake siden. Den dag i dag spiser jeg sjømat kun når jeg får det servert, og ellers lever jeg helt vegetarisk. Å ta det valget er et av de beste jeg har gjort! Dyr betyr enormt mye for meg, og å være dyrevennlig er viktig i valg av kosmetikk, klær, interiør, og politikk

  • Tidlig i januar 2010, jeg har nettopp fylt 19 år, og begynner i min aller første jobb. Kollegene mine er dekket i piercinger og tatoveringer, og introduserer meg for et miljø hvor jeg blir varmt tatt imot fra dag én. Jeg opplever mestring, får ansvar, og knytter nære vennskap, vokser meg sterk på erfaringer, og suger til meg all kunnskap som en svamp

  • Oktober 2010, jeg er ferdig opplært i resepsjonistjobben, og alt den innebærer, på Pinpoint, og trapper ned i en deltidsstilling. Samtidig får jeg enda en jobb, som selger på Lush! Atter en gang nye, spennende kolleger, nye arbeidsoppgaver, og ny kunnskap. Nye vennskap knyttes, og når jula kommer det året har vi endelig ok økonomi! Jeg føler meg glad og flink, og livet smiler!

  • 1. juli 2013 går Åsmund ned på kne og frir til meg, og året etter, 26. juli 2014, gifter vi oss. Det er den varmeste dagen i året, og jeg står brud i en fantastisk kjole med farger, blomster og Mummitroll. Seremonien dekkes av lokalavisa, og bryllupsfesten blir en drøm av en hagefest, med nær familie og venner, god mat, latter og tårer. Virkelig den fineste dagen i vårt liv!

  •  Stillingen min på Pinpoint øker sommeren 2014, og i august har jeg vemodig min siste vakt på Lush. Jeg går over til å jobbe (i prinsippet) 100% på Pinpoint, får enda mer ansvar, tilegner meg enda mer kunnskap, og går inn i rollen som fungerende fulltidsansatt med rakt hode

  • Åsmund og jeg drømmer om, og planlegger, livet vårt i Risør, for vi skal tilbake. Forhåpentligvis i løpet av de nærmeste to årene, håper vi. Vi har for lengst bestemt oss for et barnfritt liv sammen, i et gulmalt hus fylt med kattepuser og farger. Jeg drømmer om å åpne en kafé i hjembyen vår, fotografere mer, og å leve et rolig småbyliv

Innmari koselig e-post

Dere som har fulgt bloggen i lengre tid, vet at dette på ingen måte er en helseblogg / fitnessblogg / slankeblogg eller noe som helst i den duren. Allikevel har det kommet et par innlegg med fokus på dette med livsstilsendring her inne igjennom årenes løp, nettopp fordi jeg selv har vært igjennom en. Til nye lesere kan jeg kort fortalt si at jeg gikk ned nærmere 30 kilo fra omkring februar 2009, ved å endre livsstilen totalt, og i de syv årene siden har jeg blitt værende på trivselsvekta (innlegget om livsstilsendringen finner dere her). I 2008, da jeg var 17 år, så jeg for eksempel sånn her ut:
fleskbeten
Kort fortalt er det historien bak. Så, i årene som har gått har jeg fått en del e-post fra dere lesere som går på dette med å legge om livsstilen, hvor dere søker råd, tips og inspirasjon. Jeg har aldri vært noen ekspert og har ikke annet enn personlig erfaring å ta av, men har allikevel prøvd å svare så godt jeg kan, med fokus på å legge om livsstilen framfor å gå på en kur, spise nok, spise sunt, spise variert, bevege seg nok, framfor sulting og sykelige grep.

Igår tikket det inn en e-post i denne kategorien, som gjorde meg på gråten av glede og stolthet, og som virkelig lyste opp dagen min! Jeg har fått tillatelse til å dele den med dere:

tina

!!!!! Er det rart jeg smiler bredt?? Tina skriver at hun har fulgt mine tips, og gjort endringene på en sunn og fornuftig måte, og det er ikke til å tro hva hun har fått til! Jeg blir helt varm i kroppen av å tenke på at jeg har kunnet inspirere Tina til å gjøre disse endringene i livet, og at hun idag har både bedre helse og selvtillit. For en ære å få være med på en slik ferd! Det er tilbakemeldinger som dette som gjør meg motivert til å fortsette å by på meg selv her på bloggen, dele hemmeligheter og å være åpen. Tusen takk for e-postene dine Tina, og lykke til videre på ferden!

De mest leste bloggpostene i 2015

Her kommer en oppsummering av de mest leste bloggpostene mine i året som har gått. Det er noen poster som troner øverst år etter år, siden de kommer forholdsvis høyt opp i googlesøk på ting som ofte blir googlet (Oppskrift på verdens beste appelsinkakeOm forskjellen på ørepistol og piercing og Livsstilsendringen f.eks), og de postene er derfor ikke med i dette regnestykket. De syv mest populære postene jeg sitter igjen med fra 2015 er da som følger:

På plass nummer 7:
piercing
Innlegget “Piercing: Kvalitet over kvantitet, og om å være kritisk“, en piercingrelatert bloggpost


På plass nummer 6:
onsker
Innlegget “Ønskeliste for jul og bursdag, 2014 og 2015” med saker og ting jeg ønsket meg


På plass nummer 5:
mewkid_2009
Innlegget “Ønskeinnlegg: Om ikke å ha en utdannelse“, hvor jeg forteller om fortid og framtid uten utdannelse


Plass nummer 4:
kakebord
Innlegget “Overraskelsesbursdag for Ine!“, om da Ståle arrangerte overraskelsesbursdag for fine Ine


Plass nummer 3:
knis
Innlegget “Gjesteinnlegg: Åsmund om å være mobbeoffer“, hvor Åsmund skriver om å være mobbeoffer


Plass nummer 2:
jjj
Innlegget “Om kroppspress“, hvor jeg skriver litt om dagens kroppsidealer og om å ikke leve opp til dem


På plass nummer 1:
bw3
Innlegget “Om å fortsatt stå ved valget om et barnefritt liv“, en oppfølger til mitt første innlegg om å være barnefri


 

Musikkvideofavoritter fra tenårene

Ah, for noen minner! Like før det første året som tenåring, begynte jeg å fatte skikkelig interesse for musikk og da ikke minst musikkvideoer! Vi snakker 2000-tallet, den tida hvor det ble lagt mye tid og penger i å lage kule musikkvideoer, og alle vi som var barn og unge på den tida hadde vel våre soleklare favoritter, eller hva? Jeg fortsatte å digge musikkvideoer i årene som fulgte, og her er noen av mine absolutte favoritter fra tenåringsårene. Enjoy!:

Mew – Am I Wry? No

Denne sangen og nøyaktig denne videoen var min introduksjon til Mew. Jeg husker så innmari godt første gang jeg så denne videoen, og ble pangforelsket der og da, både i Jonas Bjerre og bandet (Knis! Se så unge de er da!). Det var magisk, jeg hadde aldri hørt lignende! Året var 2002, og jeg var fra den dagen av en Frenger (Mew-fan) helt inn i ryggmargen! 

P!nk – Stupid Girls

Jeg er 15 år, og lever på ingen måte opp til å være en “pen og populær” jente, men jeg var i grunnen veldig fornøyd med nettopp det. Derfor traff denne videoen, og sangen, meg skikkelig, og jeg synes den er riktig så morsom den dag i dag!

Avril Lavigne – Sk8er Boi

Jeg var ikke mer enn 11 år da denne sangen kom ut, men oh my, så kul den var!! Jeg drømte om å være like rocka og kul som Avril, og pugga alle sangene fra albumet, skaffa meg svettearmbånd, nagler og slips. Ohyeah

Gwen Stefani – What You Waiting For?

Fargene, sminken, kulissene, melodien, sangen.. Alt ved denne videoen fenget og inspirerte meg som 13 åring!

P!ink – Get The Party Started

P!nk burde nesten ha hatt sitt eget kapittel for min del, for da jeg oppdaget henne gjennom denne låta og videoen i ca 2002 var det som en åpenbaring. Hun var definisjonen på kul gjennom store deler av min ungdom, og denne videoen var helt utrolig tøff, synes jeg!

No Doubt – It’s My Life

Trenger ikke mye forklaring, annet enn at denne var så syk og vill og rar at jeg som 13 åring ikke kunne annet enn å digge den!

Flere enn meg som var glad i musikkvideoer i tenårene/oppveksten?
Fortell meg gjerne om favorittene deres!

Resultatet av No-Shave November

“No-Shave November is a web-based, non-profit organization devoted to growingcancer awareness and raising funds to support cancer prevention, research, and education.” https://www.no-shave.org

no-shave-november

Kreftsaken har alltid betydd mye for meg, da mange i min familie har hatt en eller annen form for kreftdiagnose på et eller annet tidspunkt i livet. I sommer fikk jeg beskjed om at et kreftsyk familiemedlem hadde fått påvist genfeilen BRCA (samme som Angelina Jolie har, hvis det ringer noen bjeller? Les om mer om genfeilen her), og jeg fikk henvisning til rikshospitalet for gentest nå i høst. Jeg var i samtale der og tok gentesttesten, og tiden fram til jeg fikk resultatet var virkelig nervepirrende. Heldigvis var begge testresultatene negative, men midt oppi dette taper familiemedlemmet kampen mot kreften, og alt blir allikevel med ett veldig nært og sårt igjen. Livet er så innmari skjørt, og det tror jeg vi alle fort glemmer i en hektisk hverdag!

Da november omsider kom, var jeg derfor fast bestemt på å kjøre “no-shave november”, og la kroppshårene få gro som de ville. Da november gikk over til desember, donerte jeg et pengene jeg sparte på å ikke fjerne dem, pluss litt attåt, til Kreftforeningen her i Norge (det føltes mer riktig enn å donere til selve no-shave november-saken). Barberhøvelen er nå tilbake på badet, men det føles veldig fint å ha deltatt, donert og nå å få spre ordet videre her inne!

Om du ikke ønsker å kjøre en “hårete måned”, kjører hårete måned hele året, eller noe annet, kan du alltids donere penger til kreftsaken uansett ved å klikke her: https://kreftforeningen.no/stott-kreftforeningen

Om livet hadde tatt en annen retning

260757-8-1272308209295
Bilde fra bloggarkivet, mai 2010

En sjelden gang i blant får jeg spørsmål om jeg tenker at jeg kanskje slo meg til ro litt for ung. På kjærlighetsfronten, that is. At det å finne kjærligheten som 13 åring, uten å ha rotet gjennom masse “gråstein” først, kanskje ikke er så lurt. Kanskje burde jeg ha “kysset flere frosker”, utforsket mer, “levd mer”, hatt noen one night-stands, men hvorfor? Jeg har alltid tenkt at jeg er glad for at jeg slapp å gå rundt grøten, glad for at jeg fikk gå rett på sak og har levd lykkelig siden da. Men, det betyr ikke at jeg ikke funderer på hvordan livet mitt hadde sett ut idag, om jeg ikke hadde funnet kjærligheten i mitt første tenåringsår!

Begge, både Åsmund og jeg, funderer vi over dette, og kan godt ha lange samtaler hvor vi prater om hvordan livene våre hadde sett ut per dags dato, om vi ikke hadde hatt hverandre, og ei heller hadde truffet hverandre på noe som helst tidspunkt.

Jeg for eksempel, er ganske sikker på at jeg hadde blitt værende i Risør, for jeg hadde jo som fortalt her tidligere ingen intensjoner om å forlate mitt Risør-paradis, før det ble nødvendig på grunn av Åsmunds utdannelse. Kanskje hadde jeg gått et tredjeår på medialinja på Risør VGS, og så gått ut som fotolærling? Kanskje jeg da hadde mistet gløden og lidenskapen for fotografering, og lagt det på hylla for godt? Eller kanskje hadde interessen bare vokst? Kanskje jeg hadde funnet ut at jeg ville bli noe helt annet enn fotograf lenge før videregående, og begynt på helt andre studier? Kanskje hadde jeg ikke fått mitt første kamera rundt konfirmasjonsalder, og dermed ikke hatt noen fotointeresse i det hele tatt?

Hvem ville ha vært omgangskretsen min? Ville jeg ha blitt en sosial og utadvendt person som likte å feste, og å rote med gutter, eller ville jeg ha blitt en mer innesluttet person, som trivdes best i rolig tempo? Hadde jeg reist like mye som jeg gjør idag? Hvordan hadde jeg sett ut? Hva hadde jeg tenkt om livet og dets mange spørsmål, uten den innsikten og erfaringen jeg har gjort meg gjennom disse årene i Oslo?

Jeg aner ikke, men det er morsomt å tenke på! For da jeg traff Åsmund som 13 åring, følte jeg at jeg hadde hele livet foran meg, og at verden var en skummel plass hvor jeg innerst inne drømte om å oppleve spennende ting, men når det kom til stykket egentlig ikke turte. Jeg var fortsatt ganske sjenert, fortsatt usikker, fortsatt redd for nye ting. Jeg var nervøs for å prate med fremmede (spesielt voksne), hadde ikke tro på meg selv, og hadde lite erfaring generelt, men følte meg samtidig ganske kul og annerledes, var klar for “alt”. Noe jeg tror de fleste på den alderen kjenner på, i grunn?

Så, sett at jeg hadde forblitt en ung tenåring uten fast følge på den tida, hvordan hadde jeg da utviklet meg? Jeg tenker at jeg mest sannsynlig hadde blitt seende mer nøytral ut enn per dags dato, og mest sannsynlig hadde hatt en mer “normal” jobb, for det hadde vært det tryggeste. Hadde jeg ikke flyttet til Oslo, og begynt å utfordre meg selv, er det ikke sikkert at jeg hadde hatt guts til alt jeg har idag, og derfor heller valgt en tryggere sti på de fleste punktene i livet, for det er egentlig det som faller meg mest naturlig. En normal look, en normal jobb. Kanskje hadde jeg drukket alkohol og spist kjøtt, hatt eget hus og et par forhold bak meg. Kanskje hadde jeg vært like lykkelig og tilfreds med tilværelsen som jeg føler meg nå, fordi jeg ikke visste om noe annet, akkurat som nå? Bildet av Ina, snart 25 år, uten Åsmund er rart, fremmed og helt utenkelig. For sett at vi hadde gått fra hverandre nå, forandrer det ikke noe på alle årene, hele ungdomstiden, vi har hatt sammen, og hva det har gjort med oss som mennesker.

Uansett hvordan jeg vender og vrir på det, er jeg glad for at livet mitt ble som det ble. Glad for at jeg har gått de veiene jeg har gått, og glad for at jeg har hatt den beste støttespilleren med meg hele veien. Glad for at han har vært med på å forme meg til den jeg er idag, for alt vi har gitt hverandre, lært hverandre og opplevd sammen. Kanskje har jeg gått glipp av mye, men sånn jeg ser det har jeg fått oppleve mye i retur, som absolutt ikke hadde vært en selvfølge dersom Åsmund ikke hadde dukket opp i livet mitt for alle de årene siden. Hvem vet?

Høstmørket byr på tungsinn

mew sentrum scene 2015 publikum
Mew på Sentrum Scene, 25/10/2015. Ser dere meg, eller? Foto: Mew Official

mew sentrum scene oslo 2015

Høstmørket sniker seg på, også mentalt. Hodet fylles med tanker, og jeg sitter igjen med en tomhetsfølelse i kropp og sinn. Post-depp etter to fantastiske Mew-konserter gjør at jeg kikker på billetter til noen av showene de skal ha i andre land i løpet av høsten/vinteren (woops!). I et par måneder hadde jeg gledet meg så innmari til disse konsertene, og de siste ukene ikke hatt så mye mer enn nettopp de i tankene, og nå sitter jeg igjen veldig fornøyd, men melankolsk, og med denne tilsynelatende umettelige tomhetsfølelsen. Som etter å ha gledet seg til julaften i månedsvis som barn, og første juledag igrunn var ganske kjip, fordi den ikke inneholdt presanger, forventning og spenning. Mørket som stadig senker seg tidligere om ettermiddagene hjelper heller ikke på humøret, og jeg tenker at jeg bør gå til innkjøp av D-vitaminer. At jeg burde ditt, og burde datt, men akkurat nå ikke orker. Det er rot på golvet, rot i hodet. Hodet er forøvrig også fylt med andre tanker, som jeg ikke helt kan dele her enda, men som setter meg i en enda sterkere zombietilstand, og gjør at det meste av dagligdagse oppgaver blir et stort tiltakmoment. Bare å skrive dette innlegget, å dele disse tankene med dere, føles som en skyhøy dørstokk.

Jeg tror jeg deler dette med dere av to grunner: 1. For å vise at heller ikke mitt liv bare inneholder regnbuer, kos og smil, men at det er mørke og tunge daler i blant. 2. For å be om en slags tillatelse til å ta bloggen litt som det kommer framover, til jeg kjenner at jeg får hodet over vann igjen (det kan ta noen dager, eller noen uker. Jeg aner ikke!). Jeg kan vel telle på én hånd de gangene jeg har bedt om noe sånt i løpet av alle disse årene som blogger, så jeg håper dere tillater og tilgir meg det.

Å skrive hjelper, og å dele det hjelper, alltid. Kanskje dere kan fylle kommentarfeltet på dette innlegget med ord som gjør dere glade og smilende, som for eksempel “kattunger” eller “eplekake”? Så kan vi alle lese igjennom dem, smile litt for oss selv, og kjenne at den sorte klumpen i magen vokser seg litt mindre for hvert smil <3 Takk!

Tips til energi og overskudd i en travel hverdag

Jeg har fått spørsmål fra dere om hvordan jeg får tiden til å strekke til, og hvordan jeg får overskudd i en travel hverdag, samt om jeg har noen tips til dere. Jeg skal prøve!:

Først ut kan jeg starte med å dele en plan med dere, på hvordan en uke som oftest ser ut for meg:
uke

I løpet av en uke er det en god del tid som går med til reise til og fra jobb, og 8,5 timer tilbringes som regel på jobb. Da er det ikke så mye som er igjen av dagen, i og med at jeg har den arbeidstiden jeg har! Allikevel trives jeg veldig godt med denne ordningen her i Oslo, og føler jeg har funnet en god flyt.

Nøkkelen for meg er rutiner.
Stå opp, og legge meg, til samme tid, hver dag, og ikke la det skli for mye ut i helgene, har vært en redning for meg. Før kunne jeg godt sove til nærmere ni, gå rett på badet, hive i meg litt frokost og fare avsted til jobb. Nå står jeg heller opp tidlig, for å rekke en frokoststund sammen med Åsmund, og å jobbe litt med bloggen før jobb. Jeg har uansett mer energi tidlig på dagen, så for meg fungerer det veldig bra å stå opp tidlig, og å legge meg tidlig. Åtte timer med søvn er absolutt å foretrekke, og rutinen gjør at kroppen min er klar til å stå opp når klokka ringer om morgenen, fordi den er vant til det.

Kosthold.
Mat med nok energi og næring i er også viktig. Jeg starter dagene med en næringsrik frokost, som skal holde meg mett fram til lunsj (14:30 på jobb). Litt frukt får bli mellommåltid, og jeg sørger for å drikke nok vann. Grove kornprodukter, mye grønnsaker og frukt og proteinholdige matvarer (belgfrukter, meieriprodukter, soyaprodukter og tofu) fyller jeg opp med i løpet av en dag, samt noen kopper med kaffi og/eller te. På den måten har kroppen nok brensel, og jeg holder meg frisk og sterk.

Egentid.
Å ha litt tid, helt alene, er viktig i en travel hverdag. Om det så er å lese litt i en bok i ro og fred, meditere, gå seg en tur eller sitte på kafé alene. Bare å senke skuldrene litt, puste og bare være alene med seg selv og tankene sine. Gjerne litt egentid hver dag. For min del er dette tiden jeg har fra Åsmund drar på jobb litt etter åtte, til en halvtime før åpningstid på jobb.

Sosialisering med mennesker som gir energi.
Å bruke noen timer i uka på å finne på hyggelige ting med venner eller familie, er ekstremt viktig for meg. Selv om jeg kanskje fysisk er sliten en dag, er det fint å kunne le, prate og hygge seg sammen med andre, og i passe doser er det noe som absolutt er med på å gi energi og overskudd! Å jobbe med mennesker som jeg gjør, gir mye energi, men kan også slite ut, og gjøre at det er veldig forlokkende med en helt stille kveld, uten andre stemmer i hodet enn sin egen.

Trening/mosjon.
I min jobb står jeg oppreist hele dagen (med unntak av en liten halvtime hvor jeg spiser, men også denne er oftest ikke sammenhengende), går mye fram og tilbake, og så trener jeg styrke (bodypump) en gang i uka. Dette tror jeg er med på å gi meg mer energi og overskudd, fordi kroppen holder seg sterk og er bedre rystet til å takle fysisk motgang. Mosjon i form av en tur er ikke bare godt for kroppen, men også for sinnet, og kan absolutt anbefales, gjerne ukentlig. Kort eller lang tur er ikke så viktig, så lenge det føles passe for deg.

Ellers synes jeg det fungerer strålende med en vekkerklokkelampe nå i høst/vinterhalvåret! Det er en lampe som tennes rundt en halvtime før den ringer om morgenen. Først svakt, svakt lys, som så gradvis blir sterkere, helt til den ringer for å vekke deg. Med et allerede opplyst soverom, er det mye lettere å sprette ut av senga, og å slå på lyset på badet rett etterpå er ikke noe problem! Vi har tatt vår i bruk allerede for denne sesongen, og det gjør virkelig underverker. Slike lamper finnes f.eks på Clas Ohlson.

Dette var altså mine tips!
Håper noen av dere kan dra nytte av dem, og gjerne dele deres tips i kommentarfeltet!

1 2 3 4 5