Det hele startet med at jeg som 13-åring/syvendeklassing ble kjent med Åsmunds lillebror, Jonas, som er ett år yngre enn meg. Det var ikke før etter å ha kjent Jonas en måneds tid at jeg fant ut om hans bror, Åsmund. Det vekket jo selvfølgelig min nysgjerrighet, og jeg husker godt at jeg og en tidligere venninne søkte han frem på MSN Groups (som var det store på den tida). Åsmund så kjekk ut på bildet, og så var han jo «stor» (dvs, to år eldre enn meg, og en niendeklassing!!). Med flørtende tanker i hodet la jeg han til på MSN med det samme.

Åsmund godkjente MSN-adden min med en gang, og etter en liten MSN-chat ble vi enige om at jeg skulle vente på han ved idrettshallen hvor han skulle på baskettrening samme ettermiddag. Av en eller annen grunn hadde vi ikke visst om hverandre på forhånd, tross i at vi begge var oppvokst i samme lille by, og gått på de samme skolene. Men da han kom gående mot meg der jeg ventet ved idrettshallen, kjente jeg han igjen fra bildet med en gang. Jeg kan huske jeg synes han var dødskjekk, mørk og mystisk, og så hadde han litt antydninger til bart! Det gjorde susen for min del, som til da hadde falt for litt eldre gutter. Det ble bare noen få ord i forbifarten, men det holdt i massevis for meg. Jeg var virkelig betatt!

I dagene som fulgte chattet vi på MSN og sendte hverandre SMS'er i timesvis. Vi hadde visst om hverandre i fire dager da jeg møtte han igjen for andre gang. Denne gangen på skolen, i storefri. Jeg husker vi begge var litt småflaue og prata mye tull, men da det ringte inn insisterte jeg på å få en hadeklem. Det tror jeg er den beste klemmen jeg har fått i hele mitt liv, virkelig. Da jeg kom hjem fra skolen den dagen og logget på MSN, sa jeg til Åsmund, i sann fjortisånd: «Jeg liker deg veldig godt. Liker du meg?». Åsmund svarte et kort «ja», og dermed spurte jeg rett ut «Skal vi bli sammen?», og så var det gjort. 

26. april 2004 rundt klokka 16.00 ble vi et par, og siden den dagen har vi tilbrakt så og si hver eneste dag sammen. Åsmund var min første ordentlige kjæreste, og jeg var hans første alt. Vi ble i tiden som fulgte bedre kjent, og fant ut hvor like vi var/er på mange områder. De første årene var fylt med sommerfugler i magen, og mye usikkerhet, men i stede for å vokse fra hverandre gjennom tenårene har vi vokst oss sterke sammen. Jeg har virkelig ikke angret et sekund på at jeg slo meg til ro med Åsmund i så ung alder, og ikke føler jeg at jeg har gått glipp av noe, heller tvert imot. Lenge leve kjærligheten!

Min aller første dag på jobb hos Pinpoint var for litt over to måneder siden, nærmere bestemt 5. januar. Nå i begynnelsen er jeg under opplæring, og det skal jeg fortsette med i enda noen måneder framover. Vanligvis jobber jeg fire dager i uka, fra vi åpner til vi stenger (det vil si tolv til seks/fem). På Pinpoint jobber det to fast ansatte; Christiane, som er min sjef og eier Pinpoint, og som også er piercer, og Mari, som er resepsjonist og steriliseringsansvarlig, og som gir meg opplæring. Som regel har vi osgå dyktige gjestepiercere fra rundt om i verden på besøk, og siden jeg startet å jobbe der har vi hatt italienske Michele på besøk hos oss. Piercer skal jeg ikke bli, men det å være resepsjonist og steriliseringsansvarlig krever en del opplæring det óg! Bak denne disken svarer jeg blandt annet så godt jeg kan på kunders spørsmål (tro meg; det finnes mye å spør om innen piercing!), selger piercingsmykker, tar imot telefoner og deler ut kundeavtaler:

Når jeg ikke står bak disken, er jeg her, på steriliseringsrommet. Vi på Pinpoint setter en høy standard når det gjelder hygiene og service, og har veldig strenge steriliseringsrutiner. På den rosa delen pakkes rent piercingutstyr og piercingsmykker i autoklaveembalasje, for så å bli kjørt i autoklaven for å bli sterilisert. På den røde delen er bare kontaminert utstyr. Det vil si for eksempel gjenbruksutstyr med blodsøl på. Det blodige gjenbruksutstyret må først renses i Rapidex som løser opp blod, for så å kjøres i en ultrasonic som fjerner smuss ved hjelp av ultralydbølger. Deretter lufttørkes og pakkes alt i autoklaveembalasje, og kjøres i autoklaven for å bli sterilisert (For å kunne utføre arbeid på rød del, har vi såklart på oss fult sikkerhetstutstyr bestående av blandt annet to lag nitrilhansker og ansiktsskjold):

Sånn her ser de to piercingrommene våre ut. Der tilbringer jeg logisk nok ganske lite tid:

Ellers bytter Mari og jeg på å vaske gulvene i resepsjonen, på kjøkkenet, piercingrommene, smykkerommet og toalettet. Alle glassoverflater i resepsjonen vaskes med sprit hver dag, og alle plexiglass og speil pusses skinnende blanke med vinduspussemiddel. Dessuten må søppel tømmes, lunsj kjøpes, og ærender gjøres. Det er mye å gjøre på jobb, og det passer meg perfekt. Etter en dag på jobb er jeg ikke utslitt og trøtt, men sliten og full av positiv energi. Ennå er det mye å lære, men jeg suger alt til meg som en svamp, og prøver så godt jeg kan å sette meg inn i alt sammen. Det er spennende å treffe så mange forskjellige mennesker, og det er herlig å ha så snille og fine kolleger rundt meg! Alt i alt kunne jeg virkelig ikke trivdes bedre! 

Her er noen av de fine tingene som har skjedd meg i år! Til nå har 2009 vært så og si perfekt, bare se:

Så, hvordan har deres 2009 vært?