Bøker lest i 2015

mewkid-bok
Planen var å lese i alle fall én bok i måneden i løpet av 2015
, men sånn ble det ikke helt. Etter Kon-Tiki-boka mista jeg leselysten, og det har ikke blitt noen bøker siden den, dessverre! Men, det blir det nok en råd med tilbake i Oslo, tenker jeg! Uansett fikk jeg da kommet meg igjennom noen bøker, langt flere enn jeg har lest de siste årene, så jeg må si meg fornøyd, sånn alt i alt.

Her er bøkene jeg har lest høyt på sengekanten, for Åsmund og meg, i år som har gått:
Sirile Gentlemenn Søkes, av Karin Brunk Holmquist (2011)
Sent I November, av Tove Jansson (1970)
– Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant, av Jonas Jonasson (2009)
 Morder i huset, av Agatha Christie (1949)
– Analfabeten som kunne regne, av Jonas Jonasson (2003)
Det suser i sivet, av Kenneth Grahame (1908)
Du elsket alltid havet, av Lucy Clarke (2014)
– Kon-Tiki ekspedisjonen, av Thor Heyerdahl (1948)

Noen av dere som er lesehester/bokormer, og har lest noen bøker i år? Fortell, fortell! :-)

Bokprat, del 3: Kon-Tiki Ekspedisjonen

IMG_8188Tittel: Kon-Tiki Ekspedisjonen

Forfatter: Thor Heyerdahl

Kort samandrag: Thor Heyerdahls beretning om Kon-Tiki ekspedisjonen. Fra planleggingen av ferden, til bygging av flåten, om reisen, tanker og skildringer og om ankomsten til Polynesia

1: Kven er boka for?
Historieinteresserte som ikke er spesielt glad i “tørr faglitteratur”, men ønsker mer fargerike skildringer av tid og sted

2: Sum opp boka i eit slagord: 
Boka er en reise i seg selv

3: Minneverdig scene: 
Alle møtene med spennende skapninger fra havet, skildringen av å komme i land etter måneder på havet

4: Kven ser du for deg spela hovudrollen i boka,om den blir filmatisert? 
Boka/ekspedisjonen er allerede filmatisert! Jeg har riktignok ikke fått sett filmen enda (!!):

5: Kva likte du minst?
Dette var vanskelig å svare på, for det var ikke noe i boka jeg ikke likte. Selv om boka er fra 1948, er måten Thor skriver på langtifra så gammeldags som jeg hadde forberedt meg på, og for meg var det ikke kjedelig lesning på noe tidspunkt

6: Kva likte du best? 
At det hele er en fortelling fra virkeligheten! Det var noe som hele tiden lå og murret i bakholdet da jeg leste; alt det spennende og utrolige jeg leste, hadde virkelig skjedd! Jeg likte også svært godt hvordan Thor beskrev alt til minste detalj, slik at bildene i hodet ble veldig tydelige, og alle de små hverdagshistoriene med glimt i øyet

7: Har boka ein særeigen stuktur/oppbygning? 
Den er ganske rett fram, fra planleggingen av ekspedisjonen, og til ankomsten i Polynesia. Allikevel er det noen tilbakeblikk på fortiden, noe som krydrer boka litt ekstra. Historien fortelles gjennom Thor Heyerdahl

8: Korleis var språket?
Fargerikt, lettlest og ispedd noen gammeldagse ord/skrivemåter. Herlig!

9: Kor mange stjerner?
Denne boka likte jeg ekstremt godt, og koste meg fra første til siste side. Det var fantastisk å kunne drømme seg bort til en tid hvor verden var så “liten” og så mye var så ukjent. Skremmende å kjenne på følelsen av å være helt alene på en treflåte langt utpå havet, uten mulighet til å bli reddet om noe akutt skulle oppstå. Ikke masse unødvendige intriger eller annet “fyll”; nøyaktig som jeg liker det! 6 av 6 stjerner, lett!

★★★★★★

Liste lånt av Maria

Kon-Tiki Ekspedisjonen-boka, fra 1948

I sommer var jeg så heldig å arve noen bøker av bestefar, og blant dem var Kon-Tiki Ekspedisjonen fra 1948. Dette eksemplaret er fra 1954, noe som i seg selv er ganske moro. Tenk, denne boka er 61 år gammel! Stas. Uansett! Så fort vi kom hjem fra sommerferien, satte vi igang med denne boka, og siden har det blitt høytlesning på sengekanten hver kveld:
IMG_8169
Det er noe eget ved å bla i en såpass gammel bok. Hvordan papiret kjennes, lukta, formuleringene, språket:
IMG_8188
Dessuten er den veldig spennende! Vi har allerede lest halve boka, og en “Bokprat” om den kommer, bare vent!:
IMG_8177

Rekk opp handa dere som har lest Kon-Tiki Ekspedisjonen av Thor Heyerdahl!

Bokprat, del 3: Du elsket alltid havet

IMG_9690
Tittel: Du elsket alltid havet (originaltittel: The sea sisters)

Forfatter: Lucy Clarke

Sjanger: Roman

Kort samandrag: En bok om kjærlighet, hat, sorg og fortvilelse. En reise, både psykisk og mentalt, i to søstres liv, på godt og vondt. Om to søstre, Mia og Katie, ulike som natt og dag på overflaten, men ikke så ulike allikevel under overflaten

1: Kven er boka for?
Om du ønsker en bok som kan være vanskelig å legge fra deg, og som ikke kun omhandler “glansbilder og solskinn”

2: Sum opp boka i eit slagord: 
Fengslende rørende

3: Minneverdig scene: 
Betroelsene fra mennene i boka, hendlesen på klippekanten (både med Mia og Katie)

4: Kven ser du for deg spela hovudrollen i boka,om den blir filmatisert? 
I mitt hode hadde Olivia Hallinan passet perfekt som Katie, og Ellie Kendrick som Mia:
sea-sisters
Bildet t.v lånt herfra og bildet t.h er fotografert av Katherine Leedale

5: Kva likte du minst?
En del av handlingen virket ganske usannsynlig; det var litt for mange “tilfeldige sammentreff” som virket litt søkt. Jeg hadde også ønsket flere og mer skildringer av stedene som ble besøkt. Ja, kanskje mer skildringer, generelt? Jeg savnet også å få vite litt mer om begge søstrene enn det vi som lesere får

6: Kva likte du best? 
Spenningen som tidvis bygget seg opp i boka. Skildringene om hvordan søstre kan være glade i hverandre, og nærmest hate hverandre på samme tid. At ikke historien alltid var så innlysende/mye klisje, men at en lot seg overraske litt inni mellom. At det, i alle fall for meg, var vanskelig å ta parti med noen i boka

7: Har boka ein særeigen stuktur/oppbygning? 
Vi følger flere mennesker, deres tanker og følelser i boka. Allikevel er det først og fremst Katie og Mia vi får komme inn under huden på, og lære å kjenne. Annenhvert kapittel er av Mia, tilbake noen måneder i tid, og annenhvert om Katie, i nåtid

8: Korleis var språket?
Lettlest, ikke på noen måte avansert. En grei dose gode beskrivelser av omgivelser og følelser

9: Kor mange stjerner?
På tross av at jeg synes den var både spennende og fin, traff den ikke heeelt blink hos meg. Allikevel anbefaler jeg den lett videre! 4 av 6

★★★★

Liste lånt av Maria

Nr. 21: En bok som har betydd mye for deg

Dette punktet på lista blir kanskje litt kjedelig, i og med at jeg har blogga om denne boka to ganger allerede i sommer. Men, jeg kan ikke hoppe over punkt 21 allikevel, og det er denne boka jeg vil fremheve: Det suser i sivet:
IMG_5354
Som jeg skrev sist: “Boka var en av mine absolutte favoritter som liten, og den minner meg om varme sommerkvelder på sengekanten, etter en lang dag med leking i skog og hav.” Det suser i sivet er humoristisk, har et skråblikk på samfunnet, nydelige skildringer og gir dyrene i boka menneskelige egenskaper. Det var ting som fikk meg til å ligge med ørene på stilk, da mamma eller pappa leste den høyt for meg på sengekanten, og ga meg en god følelse i hjertet. Flere ganger har denne boka blitt lest for meg, og den har hatt stor innvirkning på min oppvekst, om enn kanskje på en uforklarlig måte.

Hvilken bok har betydd mye for dere?

Du elsket alltid havet

IMG_9690
Du elsket alltid havet er tittelen på boka jeg nå har gått i gang med å lese høyt på sengekanten hver kveld. Vi har bare såvidt begynt på den, men allerede kan jeg si at jeg liker den veldig, veldig godt! Gleder meg til hvert nye kapittel, og er veldig spent på hvordan utviklingen i boka blir! Har noen av dere lest den? Hva synes dere i så fall?

Bokprat, del 2: Det suser i sivet

det_suser_i_sivet

Tittel: Det suser i sivet (Originaltittel The wind in the willows)

Forfatter: Kenneth Grahame

Sjanger: Barnebok

Kort samandrag: Dyr med menneskelige egenskaper, og deres liv ved en idyllisk elv. Skildrer det gode liv, med alt som hører til av oppturer og nedturer

1: Kven er boka for?
Barn og barnlige voksne, med sansen for vakre skildringer (ala Tove Jansson i Mummibøkene) og en tidvis humoristisk vri. For de som liker å drømme seg bort til det landlige livet en varm og bekymringsløs sommerdag

2: Sum opp boka i eit slagord: 
Hjertevarmende!

3: Minneverdig scene: 
Stormingen av Paddeborg, og det fantastiske kapittelet om naturguden Pan

4: Kven ser du for deg spela hovudrollen i boka,om den blir filmatisert? 
Boka ble filmatisert med Eric Idle som Vann Rotte og Steve Coogan som Muld Varp i 1996:
windinthewillows
Om den skulle ha blitt filmatisert med norske skuespillere, tror jeg kanskje Åsleik Engmark hadde gjort seg som Vann Rotte, og Anders Baasmo Christiansen som Muld Varp, hoho!

5: Kva likte du minst?
At den er såpass kort! Jeg kunne ha lest om og drømt meg bort i universet i boka i evigheter. Den kunne godt ha vært dobbelt så lang, minst

6: Kva likte du best? 
De herlige skildringene av sommer, frihet og bekymringsløshet. Paddas evige selvskryt, og Greven

7: Har boka ein særeigen stuktur/oppbygning? 
Hvert kapittel er en ny fortelling, men det er også et hendelsesforløp vi følger gjennom hele boka. Vi får ta del i Vann Rotte, Muld Varp og Paddas liv og tanker

8: Korleis var språket?
Boka er skrevet i 1908, og utgaven jeg leste er fra 70-tallet. Derfor er mye av språket litt gammeldags, men allikevel helt nydelig! Enkelt, men fint

9: Kor mange stjerner?
Denne er en stor favoritt fra barndommen, og det var utrolig hyggelig å lese den igjen! 6 av 6

★★★★★★

Liste lånt av Maria

Bokprat, del 1: Analfabeten som kunne regne

IMG_6518
Tittel: Analfabeten Som Kunne Regne

Forfatter: Jonas Jonasson

Sjanger: Roman

Kort samandrag: Nombeko vokser opp i slummen i Sør-Afrika, og klarer på merkelig vis å ende opp i Sverige med en atombombe, og med en kjæreste som ikke eksisterer

1: Kven er boka for?
Deg som ønsker en lettlest og litt tykkere bok, med glimt i øyet, med historiske og geografiske detaljer

2: Sum opp boka i eit slagord: 
Underholdende og fin, men litt vel lik Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant (forfatterens forrige bok)

3: Minneverdig scene: 
Pottemakerens “redningsaksjon”, og natten på potetgården med de kidnappede

4: Kven ser du for deg spela hovudrollen i boka,om den blir filmatisert? 
Lupita Amondi Nyong’o (enda hun egentlig er meksikansk og kenyansk, og ikke sør-afrikansk)!
f8e551388d273e5c81ab8ec84700dbac_Fotor_Collage-1

5: Kva likte du minst?
Jeg synes boka var alt for lik Hundreåringen, og dette ble nok forsterket fordi det var nettopp Hundreåringen vi leste før vi begynte på Analfabeten. Alt for mye repetering, og mange hendelser av samme sjanger skjer i denne boka, uten at de egentlig skal ha noe til felles med hverandre. Dessuten synes jeg første 3/4 av boka var litt kjedelig

6: Kva likte du best? 
Humoren! Og det at en ikke går så i dybden på karakterenes følelser og tanker; alt er ganske problemfritt og bekymringsløst, på tross av omstendighetene. Det er for meg et pluss i både bøker og film, at det er mer fokus på handlingen enn på karakterenes indre føelsesliv

7: Har boka ein særeigen stuktur/oppbygning? 
Boka omhandler hovedkarakteren, Nombeko, sin oppvekst, og inni mellom får vi innblikk i andre karakterer og deres liv. I blant blir vi tatt tilbake i tid i karakterenes liv, for å lettere skjønne handlingen som utspilles

8: Korleis var språket?
Jeg leste boka oversatt til norsk. Språket er enkelt og lettlest, og en spade blir kalt for en spade. I denne boka fungerer det veldig godt

9: Kor mange stjerner?
Ikke helt fornøyd med denne, men det er allikevel en god bok! 3 av 6:

★★★

Liste lånt av Maria


Har noen av dere lest Analfabeten som kunne regne?
Hva er deres mening om boka, og hvor mange stjerner gir dere den?

 

Det suser i sivet

det_suser_i_sivet
Da jeg var hjemme hos mamma og pappa i Risør i helga, lånte jeg med meg en veldig kjær bok tilbake til Oslo. Boka var en av mine absolutte favoritter som liten, og den minner meg om varme sommerkvelder på sengekanten, etter en lang dag med leking i skog og hav.

Boka heter Det Suser i Sivet (originalt The Wind in the Willows) og er fra 1908. Kenneth Grahame er forfatteren bak den herlige boka, og dette eksemplaret fikk mamma da hun var liten (eksemplaret er fra 1973). Jeg leser høyt for Åsmund på senga hver kveld (hihi!), og snart er vi ferdig med boka vi har holdt på med en stund nå. Jeg gledergledergleder meg til å sette i gang med denne, for det er år og dag siden sist jeg leste den (eller, ble lest for, streng tatt!). Aner ikke hvor mange ganger mamma og pappa leste den for meg som liten, men det ble i alle fall en god del ganger. Absolutt en nydelig bok!
Har dere lest Det Suser i Sivet?

IMG_5354