Home » By Request » By Request; Hvordan jeg traff Åsmund

By Request; Hvordan jeg traff Åsmund

Det hele startet med at jeg som 13-åring/syvendeklassing ble kjent med Åsmunds lillebror, Jonas, som er ett år yngre enn meg. Det var ikke før etter å ha kjent Jonas en måneds tid at jeg fant ut om hans bror, Åsmund. Det vekket jo selvfølgelig min nysgjerrighet, og jeg husker godt at jeg og en tidligere venninne søkte han frem på MSN Groups (som var det store på den tida). Åsmund så kjekk ut på bildet, og så var han jo “stor” (dvs, to år eldre enn meg, og en niendeklassing!!). Med flørtende tanker i hodet la jeg han til på MSN med det samme.

Åsmund godkjente MSN-adden min med en gang, og etter en liten MSN-chat ble vi enige om at jeg skulle vente på han ved idrettshallen hvor han skulle på baskettrening samme ettermiddag. Av en eller annen grunn hadde vi ikke visst om hverandre på forhånd, tross i at vi begge var oppvokst i samme lille by, og gått på de samme skolene. Men da han kom gående mot meg der jeg ventet ved idrettshallen, kjente jeg han igjen fra bildet med en gang. Jeg kan huske jeg synes han var dødskjekk, mørk og mystisk, og så hadde han litt antydninger til bart! Det gjorde susen for min del, som til da hadde falt for litt eldre gutter. Det ble bare noen få ord i forbifarten, men det holdt i massevis for meg. Jeg var virkelig betatt!

I dagene som fulgte chattet vi på MSN og sendte hverandre SMS'er i timesvis. Vi hadde visst om hverandre i fire dager da jeg møtte han igjen for andre gang. Denne gangen på skolen, i storefri. Jeg husker vi begge var litt småflaue og prata mye tull, men da det ringte inn insisterte jeg på å få en hadeklem. Det tror jeg er den beste klemmen jeg har fått i hele mitt liv, virkelig. Da jeg kom hjem fra skolen den dagen og logget på MSN, sa jeg til Åsmund, i sann fjortisånd: “Jeg liker deg veldig godt. Liker du meg?”. Åsmund svarte et kort “ja”, og dermed spurte jeg rett ut “Skal vi bli sammen?”, og så var det gjort. 

26. april 2004 rundt klokka 16.00 ble vi et par, og siden den dagen har vi tilbrakt så og si hver eneste dag sammen. Åsmund var min første ordentlige kjæreste, og jeg var hans første alt. Vi ble i tiden som fulgte bedre kjent, og fant ut hvor like vi var/er på mange områder. De første årene var fylt med sommerfugler i magen, og mye usikkerhet, men i stede for å vokse fra hverandre gjennom tenårene har vi vokst oss sterke sammen. Jeg har virkelig ikke angret et sekund på at jeg slo meg til ro med Åsmund i så ung alder, og ikke føler jeg at jeg har gått glipp av noe, heller tvert imot. Lenge leve kjærligheten!

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+
  1. Aaw, så søtt :3<3

    Søt at han var din første skikkelige og du var hans første alt n_n

    Håper forholdet mitt også varer. :3 Smålig likt, siden han er min første ordentlige og jeg er hans første alt og er to år imellom o.o
    Skal være stille nå 8D

  2. Gud så utroolig rørende og fint! <3 Skulle ønske jeg traff kjæresten min da jeg var så ung! Jeg er taknemmelig for at vi ble sammen i så ung alder slik at vi har mest mulig tid å leve sammen på :3

  3. Så utrolig koselig!
    Bra dere ikke vokste fra hverandre, for det er jo veldig typisk når man er sånn 13/14 år gammel.
    Jeg elsker kjærlighet, altså, enda mer nå som jeg har funnet den selv ^^

  4. Aww Har lest denne historien et par ganger, like rørende og fin hver gang :3 Jeg elsker kjærligheten, hihi <3 ^^

  5. Jeg må si jeg er veldig sjalu! Jeg er 15 år og jeg har ikke hatt en ordentlig kjæreste. Tiden kommer sikkert for meg en dag også, men jeg må si du var veldig heldig som fant han som 13’åring!

  6. åh du er så heldig, sigmund var min første kjæreste men det ble slutt for noen dager siden. et helt år av minner går nå gjennom hodet mitt ._.

  7. Det er kanskje rart av meg, men det jeg liker best av alt dette er at han er født i tyrens tegn (og du i Steinbukken). Jeg liker astrologi. Og hele historien var naturligvis fryktelig søt! :)

Kommentarer deaktivert.