Home » Bryllup » Risør » Bryllup: Om den store dagen

Bryllup: Om den store dagen

Som dere vet, fikk vi nydelig frokost levert i suiten vår lørdag morgen. Vi hadde beregnet god tid, og da den var spist opp satt jeg i gang med å krølle og ordne håret. Rett etter tolv kom forloverne våre på besøk, og vi gikk igjennom litt praktisk informasjon om selve vielsen med dem. Like etterpå dukket også Linda og Ingunn opp, samt fotografen vår, Karina Jensen.

Linda hadde med seg sminkesaker, og satte igang med sminking. Hun la nøye gulløyeskygge, turkis eyeliner og limte på løsvippene. Alt ble så vakkert utført, at det var verdt å sitte musestille på stolen, mens det krydde av maur i beina! Karina svinset rundt og fotograferte underveis, og mens sminkingen pågikk dukket Elin (som laget bukettene våre), samt mann og voksent barn opp med blomster. Jeg var dypt konsentrert i sminkingen (og tiden begynte å spisse seg til), og fikk ikke tatt en grundig titt på blomstene før etter at de var gått. Sminken ble ferdiggjort, og som dere så riktig så flott, og jeg kunne ta blomstene i bedre øyesyn. En diger og nydelig bukett til meg, en søt og litt mindre bukett til Ane (min forlover), en liten blomst til Åsmunds jakke, og en til Åsmunds forlover Kristians jakke. Kjempestas!

Linda og Ingunn pakket sammen, og gikk i forveien bort til Kastellet, og vi fire andre ble igjen med fotografen i suiten. Det var bare en halvtime igjen til vi skulle vies, og siste innspurt ble gjort unna i en fei. Etter at Karina hadde knipset litt mer bilder, skyndte hun seg føre bort til Kastellet. På meg kjole, dressjakker og sløyfe. Sko på beina, raske med oss blomster, og ut føk vi. Pappa hentet oss i bilen, og kjørte oss sammen ut til Kastellet, hvor vi var bittelitt småstressa og fikk kastet oss rundt.

Åsmund og Kristian forsvant bak husveggen opp på Kastellet, mens Ane og jeg ble igjen bak husveggen. Der hjalp hun meg på med slepet (som Åsmund forøvrig ikke ante hvordan så ut!), og så trakk jeg pusten dypt. Ane rettet på slepet, jeg grep hardt rundt buketten og begynte sakte å vandre mot Kastellet. Jeg hadde minst tusen sommerfugler i magen, var varm, svimmel og småkvalm på en og samme tid. Hendene var klammere enn noensinne, og da jeg kom rundt hushjørnet og så familie og venner samlet, med Åsmund og vigsleren i midten, var jeg redd for å falle om. Haha! Det hele ble skikkelig intenst, men jeg holdt meg, og klarte å komme meg fram til dem.

Åsmund og jeg ble stående med den stekende sola midt i fjeset, og småmyset mot vigsleren vår. Hun tok fram permen sin, og begynte på en fantastisk fin tale. En tale hvor hun sa fine ting om oss, ting som fikk oss til å le, smile og nikke gjenkjennende. I mens hun pratet, tittet jeg bort på Åsmund, og smilte. Jeg kunne se at han var rød i øynene av gledestårer, og en stor klump vokste seg fram i halsen min. Jeg kjempet imot den, svelget og svelget, og hørte i talen at det nærmet seg. Ordene kom, og vi svarte begge ja på rett tidspunkt, høyt og klart. Ringene ble satt på de klamme fingrene våre, og helt skjelvene kysset vi hverandre til applaus fra gjestene våre. Vårt første kyss som ektepar! Det var helt fantastisk, og vi klarte nesten ikke slutte kyssingen, hihi!

Jeg var helt ør i hodet, av varmen, alle følelsene og av det tunge slepet som strammet litt rundt midjen (det sitter jo så mye penere om man strammer det skikkelig!) og gjorde det vanskelig å puste. En etter en kom familie, venner og bekjente frammøtte bort og gratulerte oss. Tok meg i hånda, sa fine ord, gratulerte og klemte meg. Om jeg ikke hadde vært på gråten tidligere, ble jeg det i alle fall da! Jeg kjempet med klumpen i halsen, skalv og takket så pent jeg kunne mens jeg ble hilst på. Gråt noen små tårer, klemte og var så innmari glad! Jeg kjente på et tidspunkt midt oppi gratulasjonene at jeg nesten holdt på å sprekke av glede og stolthet! Det var en herlig følelse å kjenne på!

Da gratulasjoner var utdelt, samlet Karina oss for noen bilder. Gruppebilde, familiebilder og litt sånt. Troppene ble så smått splittet, og folk begynte å forlate Kastellet. Ane, Kristian, Åsmund og jeg ble med Karina for å ta portrettbilder med hvite Risørhus i bakgrunnen, og kjørte til Trekta for å gjøre det. Jeg hadde heldigvis med meg en flaske med vann, for der og da var jeg sikker på at jeg skulle kaste opp! Alt jeg hadde stengt ute av stress, forventninger og følelser de siste dagene veltet opp i meg, og jeg kjente på en følelse jeg aldri hadde hatt før. Det var som om alt sank inn, og alle bekymringer og alt stress på en og samme tid slapp taket! Det ble med andre ord ikke en kjempemoro photoshoot for min del, men jeg håper det ikke synes så alt for godt på bildene. Vi får se! Inni meg var jeg om ikke annet også fantastisk lykkelig!

I bilen på vei til svigers og festen, lot vi det være gjennomtrekk, og jeg fokuserte på å puste med magen. Litt etter litt klarte jeg å finne tilbake til roen, og da vi kom fram var jeg avslappet og spent på samme tid. Vi fikk velkomstrikk i hånden av de to gode hjelperne våre, og pilte ned i hagen under pæretreet for å knipse litt mer bilder. Da det var unnagjort, var stadig flere gjester dukket opp, og det var på tide å ta imot presanger og notere i notisboka hvem som ga hva. Det er veldig greit å gjøre det sånn, for da blir det så mye lettere når vi skal sende takkekort! Gavene var det forøvrig ikke noe å utsette på; vi hadde i hovedsak ønsket oss penger, til å finansiere bryllupsreise og oppussing med, og det fikk vi såvisst også! Det dukket også opp Risørgavekort, pynteting, et par bøker, hjemmelaget syltetøy og et gammelt Porsgrunds-servise for å nevne noe. Duverden så mye flott vi fikk! Og fra så mange! Takkekortlista er lang, for å si det sånn! Tusen takk!!!

Ole Morten, som var vert sammen med Åsmunds mor, slo på glasset, og samlet oss alle. Han holdt en liten tale for oss nygifte, takket for at vi alle hadde kommet, og ønsket og velkommen til bords. Folk fant plassene sine kjapt og greit, og vi begynte fra en kant å forsyne oss med mat. Gjestene, på tvers av alder og familie, pratet sammen rundt bordet, spiste og koste seg. Forsynte seg både to og tre ganger, og skrøt som sagt veldig av maten. Underveis ble det holdt flotte taler, og flere øyne ble våte takket være rørende innhold. Karina sirklet rundt og knipset bilder, og Åsmund og jeg nøt den gode maten, kikket forelsket på hverandre og på gjestene. Kroppen min var for lengst tilbake til normalen, og jeg følte meg rolig, lykkelig og stolt.

Det ble mye prat, mye mingling og mye hygge. Da middagstallerkenene var ryddet bort fra bordet, knipset Karina noen siste bilder av oss i hagen, før hun takket for seg etter å ha fulgt oss i seks timer. Jeg er gørrspent på å se bildene! Så fort hun var gått, skyndte vi oss å mingle med gjestene, le og more oss, mens kaffi, te og dessertservise ble ryddet fram. Da alle var klare for kake, kom et langbord på magisk vis fram fra intet, og på det dukket det opp de mest fantastiske kaker! Damene i familien hadde virkelig stått på for å lage noen skikkelige godsaker til oss, og vi åt alle som en. Kakefest blir tross alt aldri feil!

Da kaffien var drukket opp, og vi alle var forsynte med kake, måtte de første gjestene som kom langveis fra takke for seg, og kjøre hjem til seg og sitt. Litt etter litt brøt folk opp, og det ble utvekslet varme klemmer, fine ord og takk. Klokka var blitt kveld, og vi var alle slitne etter alle dagens inntrykk, sosialt samvær, hygge og sommervarme. Åsmund og jeg ikke minst! Da de siste gjestene var gått, ble vi igjen og hjalp til med et skippertak av en ryddesjau, for å få på plass border, ryddet bort kopper og kar og diverse. Det var blitt ordentlig mørkt da Åsmunds mor en drøy time etterpå kjørte oss til suiten vår i sentrum, og det var to veldig glade og slitne nygifte som sank ned i et deilig badekar den kvelden.

Vi lå lenge og pratet om dagen i badet. Delte en flaske alkoholfri sprudlecider i rødvinsglass i karet, og koste oss skikkelig. Gikk igjennom dagen, snakket om hvor takknemlige vi var, hvor rørt vi ble og hvor rart det var at vi nå var gift. Nesten helt uvirkelig! Vi sovnet begge helt utmattet og sov som små steiner hele natta, og morgenen etter sto vi opp etter klokka for å rekke et kjapt bad i det digre badekaret. Etterpå ble det atter en luksusfrokost i suiten, morgengave på meg (hihi, dere skal få se seinere!), og utsjekking.

Risør viste seg fra sin beste side på bryllupsdagen vår. Været var upåklagelig, gjestene i skikkelig godt humør, presangene perfekte og festen en drøm. Maten helt utrolig, alt av arrangering gikk som en drøm, ja, hele dagen gikk som på skinner! Vi fryder oss over hvor vellykket bryllupet ble, og over hvor fornøyde det virket som at alle gjestene var. Det kunne ikke i våre øyne ha blitt en bedre feiring, eller en bedre vielse, enn det det var. Fortsatt har det ikke gått helt opp for noen av oss at vi nå er herr og fru, mann og kone, men det begynner sakte å synke inn. En tanke som gjør at vi begge må smile bredt og klemme hverandre ekstra hardt. For tenk, nå er det virkelig oss to. Oss to, til evigheten og forbi!

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+
  1. Det høres helt fantastisk ut! Jeg er glad på deres vegne, og kos dere som nygifte! :)

  2. Høres så fantastisk ut, fra ende til annen!
    Gleder meg til jeg blir gift en dag :-)

  3. Så utrolig vakkert skrevet. Det hørtes ut som en perfekt dag :) Så mye kjærlighet, fin familie, slekt og venner. Jeg kunne også tenkt å gifte meg ute og feire med de aller nærmeste. Ikke noe som koster skjorta, det viktigste er at man er sammen og har det fint.

    1. Åh, tusen takk for en så fin tilbakemelding! Det varmer veldig å høre. Det kunne virkelig ikke ha vært en bedre dag! Jeg ønsker deg et like bra bryllup når den tid kommer.

  4. Jeg er rørt til tårer! For en fantastisk feiring, jeg er ordentlig glad på deres vegne! Gleder meg utrolig mye til å se bildene. Og ikke minst – GRATULERER!!! <3

    1. Åh, du da! Så søtt og fint av deg. Nå er det masse bilder her inne allerede i innleggene under, men det blir nok ekstra flott med bildene fotografen knipset. De er jeg gørrspent på! Tusen mange takk!!

  5. Helt fantastisk å lese dette, om deres dag og alle følelsene som kommer fram på en slik dag! Gratulerer så mye til dere begge to :D

  6. Mamma kjenner Nina og vi bodde på Pettersmyr da jeg var liten, og ho var kjempenysgjerrig på kjolen og bryllupet, så nå har hun lest alle postene dine om det er på bloggen, og hun ble kjempeimponert over kjolen og hvor fin du var!

    1. Jeg husker dere veldig godt derifra, ja! Så koselig at hun var nysgjerrig, og synes det så bra ut! Du får hilse henne og takke så mye!!

    1. Det var det!! Jeg er glad for at du var med og delte dagen! Og for at du sminka meg så utrolig fint. Tusen takk, igjen!

  7. Hadde vanskeleg for å holde tårane igjen berre av å lese dette. Så glad for at det blei så vellukka dag og feiring! Så glad på dokkers vegne, var så fint å lese om akkurat når dokker gifta dokker. Ein skjønner at det er djupe følelsar det er snakk om. <3

Kommentarer deaktivert.