Gjesteblogg: Silje om lopper og gjenbruk

Om lopper og gjenbruk

bunad13

IMG_1271

Dei to siste åra har eg blitt meir og meir glad i å finne brukte ting til heimen eller brukte plagg til meg sjøv, slik som på ein loppemarknad, hos Fretex, på finn.no, kanskje på ein utendørs marknad eller noko som er arva. Slik som i fjor sommar då eg var på loftet heime hos mor og far. Der fann eg nokre fine kjolar som mamma brukte ein gong på 70- og 80-talet. Og tidlegare i haust var me ein tur hos svigers, og sidan svigermor hadde rydda i skapet, hadde eg mange plagg eg kunne sjå gjennom, ta akkurat det eg ville. Den kofferten blei så himla mykje tyngre då me reiste heim enn då me kom, og både ho og eg blei veldig nøgde; ho fordi ho fekk rydda og sjå at kleda hennar får ein ny vår, ogeg fordi eg fekk mange fine plagg heilt gratis, plagg som ikkje «alle» har. Fargerike er dei også, noko som berre er eit pluss. Fargerik er også den knallgule kjolen eg fann på Brooklyn Flea i New York i sommar – den perfekte maxikjolen frå 70-talet ein gong. Og så må eg ikkje gløyme bunaden min, det plagget som betyr så utruleg mykje for meg. Den har eg arva etter mormor, og neste år, akkurat to dagar før me gifter oss, er den heile seksti år gammal. Eit plagg med veldig mykje sjel og historie, eit plagg eg ber med stoltheit.

IMG_0592

Ikkje berre kan ein finne noko som ingen andre har ved å kjøpe brukt, men det er også miljøvenleg. Greitt, eg kjøper jo nye ting eg og, både til meg sjølv og til heimen (som ein splitter ny sofa og eit nytt spisebord til leilegheita), men det er likevel eit eller anna ved å kunne kjøpe eller finne noko som har ei historie. Kanskje har det fatet eller den koppen du fann på loppemarknad vore med på meir enn berre nokre rundar i oppvasken?! Og kva med dei fine stoffstykka som låg bortgøymt i ein krok i ein trang bruktbutikk i bartebyen?! Det å kunne innreie heimen med noko meir enn berre møblar frå IKEA eller Skeidar eller med småting frå Åhléns, eller å dekke bordet med eit gammalt servise arva etter mormor, er noko særskilt. Det eine rommet hos oss er fylt med gamle rammer, ein stol som me fekk gratis, bord som pappa hadde med seg frå sin barndomsplass, skjenk kjøpt på Fretex, krakkar med heimelaga trekk og kjøkkenbord som no er gjort om til ein stilig pult. For ikkje berre er det kjekt å kjøpe brukt eller arve noko fint, men det er også kjekt og bra å kunne oppgradere noko ein allereie har. Mitt siste fullførte prosjekt var kjøkkenbordet, og no står sofabordet for tur.

IMG_1261 kjoler

Med dette lille innlegget vil eg berre slå eit slag for gjenbruk, for å oppgradere ting ein allereie har, for byttekveldar og fint arvegods.

Tekst og bilder av: Silje // siljehusmor.blogspot.no

ANNONSE:

Gjesteblogg: Tine Katrine om vinterhygge

Untitled

Nå er det snart vinter, hurra! Jeg er glad i alle årstider, og vinter er intet unntak. Men jeg vet det er mange som ikke er like begeistret for den. Det er ikke så kult når det blir så kaldt og mørkt. Så her er noen tips til hva man kan gjøre for at vinteren skal bli litt koseligere!

+ vær masse inne med god samvittighet, for det er ikke noe sol ute å nyte uansett
+ drikk litervis med te og spis kilovis med klementiner
+ få venner på overnattingsbesøk og se på gamle favorittfilmer
+ dra på butikken med 20 kroner og kjøp risgrøt som man lager til middag (og putt ekstra mye kanel på)
+ fang snøfnugg på tunga
+ spis ordentlig stor frokost så ofte som mulig
+ løp spent til vinduet hver morgen for å se om det har snødd i løpet av natta
+ og når det er snø, inviter venner til en utedag med akebrett og kakao på termos
+ sov masse mellom dyner og puter som en doven og varm katt
+ pakk deg inn i store jakker og fargerike skjerf
+ blåtime
+ skru av lyset og tenn masse stearinlys istedet
+ ha masse tid til kreativiteter hjemme nå som man ikke orker å være så mye ute
+ bak boller som gjør at hele leiligheten lukter godt
+ se på sola stå opp og ta alt for mange bilder av det
+ tell ned dagene til jul. og nyttårsaften. (og våren)
+ ta mange, lange varme dusjer
+ les alle bøkene man ikke har tid til resten av året
+ hør på gamle yndlingssanger på høyt volum og dans i sofaen
+ skrive lister i notatbøker om hva man skal gjøre til våren og sommeren
+ heng opp fuglemat så man kan se på fuglene kose seg
+ gå tur når det er mørkt og skikkelig stjerneklart

Foto og tekst: Tine Katrine // tordenhjerte.akairu.com

Gjesteblogg: Marley Poe om musikk

5 artister/band alle burde ha hørt.

1. Tori Amos.
Høstmusikk deluxe! Tori Amos er en fantastisk kvinne med et utrolig talent. Tekstene er sårbare, mørke og noen er til og med søte. Anbefaler disse sangene:
– Precious things.
– Flavor.
– Give.
– Playboy mommy.
– Winter.

2. Lana Del Rey.
Fantastisk stemme, tekster, dame, alt! Anbefaler disse sangene:
– Video games.
– National anthem.
– Body electric.
– Young and beautiful.
– Once upon a dream.

3. Florence + The Machine.
Kanskje ikke så overraskende at jeg, som en Sylvia Plath, fan anbefaler Florence + The Machine.. Tekstene er dype og meningsfulle, upbeat (husker ikke det norske ordet) og rolige. Anbefaler disse sangene:
– Heartlines.
– Cosmic love.
– Only if for a night.
– Howl.
– Leave my body.

4. Uh huh her.
Hvis du har sett The L word, vet du sikkert hvem Leisha Hailey er. Dette er det bandet hun er med i (åpenbart) Jeg synes dette er skikkelig høstmusikk som passer perfekt på regnfulle og triste dager. Anbefaler disse sangene:
– Common reaction.
– Explode.
– Not a love song.
– Dreamer.
– Time stands still.

5. Angus & Julia Stone.
Må vel ha med en mann her også. Heh.. Også skikkelig høstmusikk, som Uh huh her.. Anbefaler disse sangene:
– Sadder than you.
– Soldier.
– Big jet plane.
– Another day.
– The beast.

Tekst av: Marley Poe // youngmaleficent.blogg.no

Gjesteblogg: Tine Katrine om Kina

Mens vi venter på å få se bildene Ina knipser i Thailand (jeg er så misunnelig!), tenkte jeg at jeg kunne vise noen bilder fra en av mine ferier. Jeg elsker å reise, og en av mine favoritter var da jeg dro til Beijing i Kina. Jeg var der høsten 2011, da kjæresten min studerte der i et halvt år. Jeg besøkte ham i 5 fantastiske uker, og her er noen bilder fra det:

IMG_4079
IMG_4864
IMG_2503
IMG_3547

Jeg har alltid vært fascinert av Asia, og da jeg endelig fikk tatt min første tur dit ble jeg ikke skuffet. I Beijing er det mye fint og spennende å se på, uansett om man besøker de typiske turiststedene …:

IMG_3038
IMG_3034
IMG_3090
IMG_3054
IMG_4828
sammen9
IMG_4632
IMG_4701
IMG_3095
IMG_3636
IMG_3108
IMG_3162IMG_3102
IMG_3122

… eller bare vandrer gatelangs:

IMG_3543
IMG_3632
IMG_3680
IMG_2676
IMG_2682
IMG_2813
IMG_2921
IMG_2906
IMG_2848

Både dag …

IMG_4114
IMG_4067
IMG_2372
IMG_3664

… og i natten:

IMG_2653
IMG_3981
IMG_3415
IMG_3494
IMG_3750

Og så må man ikke glemme all den spennende maten!:

IMG_3302
IMG_2593
IMG_3280
IMG_3472
IMG_3537
IMG_3655
IMG_3699
IMG_2490

Og noe skummel mat…:

IMG_4084
IMG_4095

Men det er jo hele morroa med å dra til nye steder, å se ting vi ikke ser hjemme. Som f.eks at de bruker sykler til alt i Kina:

IMG_1568
IMG_3712

Og det var det. Håper dere likte bildene! Det var et veldig fint opphold, med andre ord!

Bilder og tekst: Tine Katrine // tordenhjerte.akairu.com

Gjesteblogg: Stine om lillesøster

Hei, jeg heter Stine, og på 14-årsdagen min fikk jeg ei lillesøster i gave. Hun ble født fem uker for tidlig, og har vært like utålmodig som meg selv helt siden da. Vi er prikk like, og foreldrene mine kunne spart mye penger på bilder om de bare kopierte de fra min barndom. Lillesøss heter Vilde, og jeg kaller henne gjerne Pildis. Da hun var lita lærte jeg og bruttern henne at det magiske ordet er nesehorn, og hun krabbet ikke like mye som hun bare ålte seg framover på gulvet. Nå er hun nesten åtte år, og spiller trommer. Klatrer i trær, og kjefter på katten. Hun er bestemt, og vanskelig. Har verdens beste latter og er det mennesket i verden jeg føler meg mest lik. Selv om hun kanskje ikke skjønner det selv, skjønner jeg at det er noe spesielt å ha ei tvillingsøster som er 14 år yngre enn seg selv.

I sommer tilbragte vi en del tid sammen, og før jeg måtte reise tilbake til Oslo skrev jeg dette diktet. Inspirert av ”hva Vilde kan” av Andre Bjerke. Til alle der ute som hver dag står på for disse små menneskene, og alt de styrer med.

Vilde
– Jeg elsker deg
– Jeg hater deg
– Går det bra med deg?
– Det er urettferdig.
Hun snakker raskt
Om de store følelsene
Hun raser
Og smiler
Drar panneluggen unna når jeg retter den opp
Skal ha to polarbrød med nugatti til kveldsmat
Hun klapper katten
Stiller sytten spørsmål
Hun drar iPaden så langt som laderen tillater
Sitter i gulvet
Skraper bordet lenger ut på gulvet, uten å merke det
– Det er en drage i huset
Og hun taster av gårde
Med headsetet på hodet
Hun er sju og et halvt
Og vil bli større
Vil bli mindre
Vil kjøre de store karusellene
Nei, de små
Liker ikke kalde smultringer
Spiser en kald smultring
Verden er stor
Og det er så kjedelig på skolen
Åpner pakker med nye skoleklær
Kjøper ny sekk
Vil kjøpe mer
Har ikke mer penger
Gleder seg til skolen starter igjen
Blir sint
Får en is og alt er greit
Hun klemmer meg
Slår meg
Bryter meg ned til margen
Setter meg sammen igjen med smilet sitt
Hater meg
Elsker meg

Tekst forfattet av Stine // www.stinefriis.wordpress.com / @stinefriis på Instagram

Gjesteblogg: Liv om tempelbyen Bagan i Burma

Tempelbyen Bagan
1
Mellom India i vest og Thailand i øst ligger landet Burma, eller Myanmar som det egentlig heter. I motsetning til sine svært kjente og turisttrekkende naboland, er Burma for mange fortsatt et ganske ukjent land. Og det er ikke så rart, ettersom landet først ble åpnet for turisme for noen veldig få år siden. Jeg besøkte Burma i vår, og jeg har aldri vært i noe annet land som er så ulikt Norge. Burma er landet hvor internett nesten ikke er å oppdrive, flere timers lange strømbrudd er helt vanlig, både kvinner og menn går med skjørt, leire blir brukt som solkrem, karma og overtro spiller en stor rolle i hverdagslivet, man går mer barfot enn med sko, sjokolade og tamponger er mangelvare, mange har røde tenner etter å ha tygget på betelnøtter og hest og kjerre er et helt vanlig transportmiddel. Burma er også landet hvor myndighetene har kontrollert folket i en årrekke. Landet har en grusom historie, og folket har opplevd mye fælt, men det er likevel noen av de hyggeligste, mest gjestfrie menneskene jeg har møtt.2
3

Å krysse Burmas landegrenser er som å hoppe 100 år tilbake i tid. Jeg synes dette var et fantastisk spennende land å besøke, og tempelbyen Bagan var plassen som gjorde aller størst inntrykk. Det var så vakkert der! Skjønner ikke hvordan ord skal strekke til for å forklare hvor flott det var. At det er et av de vakreste stedene jeg noen gang har besøkt er det hvertfall ingen tvil om!

4 5

Vi bodde i utkanten av byen Nyuang U, like utenfor Bagan. Den første dagen kom vi med bussen tidlig om morgenen, men for seint til å få med oss soloppgangen. De tre neste morgenene sto vi derimot opp halv fem for å sykle inn til pagodaene, for å se himmelen bli lysere og lysere, før solen til slutt brøt igjennom støvlaget. Å sitte på toppen av en folketom pagoda, med den nydeligste utsikten du kan tenke deg var virkelig magisk!

6

På dagene syklet vi på støvete sandveier fra pagoda til pagoda, studerte de gamle maleriene, hilste på flere Buddhaer enn jeg har tall på, klatret opp smale steintrapper, og beundret landskapet med stupaer stikkende opp i hver eneste retning. De første dagene besøkte vi de nærmeste, største og mest kjente pagodaene. De var absolutt vakre, og jeg skjønner at alle ønsker å se dem, men for oss mistet de litt av sjarmen når det var så mange turister der og så mange salgsboder. De neste dagene valgte vi derfor å sykle litt lengre unna, for å besøke mindre kjente pagodaer. På veien stoppet vi også flere ganger ved bitte små pagodaer, og etter min mening var veggmaleriene enda flottere og bedre bevart inni dem. Ved templene litt utenfor den verste turistsonen var det riktignok også store busslass med mennesker.. Men dette var lokale som var på bønnereise, og besøkte de mest hellige pagodaene. Disse folkene kom gjerne fra mindre byer og landsbyer, og hadde knapt sett hvite mennesker før. Jeg kan ikke lengre huske hvor mange bilder som ble tatt av oss, hvor mange som så vidt turde å si hei, før de fnisende løp sin vei, hvor mange som stirret og pekte, og hvor mange som kom bort for å bemerke at jeg har blå øyne.

7

På kveldene prøvde vi å se solnedgangen, men på grunn av alt støvet i luften forsvant solen lenge før den traff horisonten. Utsikten var uansett nydelig, og når man besøker stedet på den varmeste og tørreste tiden på året, så må man nesten regne med litt støv. Det kjipeste med alt støvet i luften var at alle varmluftsballongene som Bagan er så kjent for ikke kunne fly. En meksikaner vi møtte hadde blitt i Bagan i flere dager lengre enn han skulle, og hadde stått opp til mange flere soloppganger enn han hadde planlagt, i håp om å se varmluftsballonger, men fikk ikke sett dem han heller… Men slik er det jo i lavsesongen, været er kanskje ikke absolutt optimalt, men det er mange færre turister og prisene på overnatting er lavere.

8

Jeg hadde en fantastisk tur til Burma, og kan absolutt anbefale det som et annerledes og kulturelt berikende reisemål. Dette er et land som virkelig fortjener at flere turister kommer og blir oppmerksom på hvordan situasjonen er og har vært, og pengene man legger igjen kan gjøre en enorm forskjell for de lokale.

Tekst og bilder av: Liv // reiselivblogg.no

Gjesteblogg: Caroline om Stillhet

Stillheten.

Stillhet er når du ikke kan bevege deg. Når hele tilværelsen står stille, sentrert om pusten og hjerteslagene. Redselen for å bli funnet, for å bli oppdaget. For å avsløre hemmligheten man har båret på så lenge. Dessuten er det gjerne mørkt i tillegg. Bekmørkt og stille. Sansene er skjerpet for den minse lyd, de minste fottrinn. Enten berger du deg, eller så mister du alt.

Stillhet er havet, selv om det bruser. Og stjernene på himmelen. Stjernene er så inderlig stille, at det nesten gjør vondt å høre etter dem. De har en dragende effekt. «Kom», hvisker de, uten å si et eneste ord. Stillheten oppsluker alt og alle. Den er berusende deilig, den er evigvarende dyster.

Stillhet er kjærlighet. To mennesker som elsker hverandre, uten at de trenger å si noe. Hender som holder hverandre. Smil, blikk og fingre over kinn. Stillheten kan få deg til å føle deg så uendelig liten, og likevel så betydningsfull og unik. Den omfavner deg en sen kveld etter timevis med musikk, latter og diskusjoner.

Stillheten er her, hele tiden. Men vi lar oss ikke bli kjent med den. Vi gjemmer den bort i alt vi burde gjøre. Alt som skulle vært gjort. Den skremmer oss, fordi den alltid forteller sannheten. Og sannheten er mye å bære for et lite menneske. Men husk; vi skal alle møte stillheten en dag. Og om du tør å bli kjent med den, så har den kanskje mange flere farger enn du først trodde.

Tekst forfattet av Caroline // www.carolinesverden.com

Thailand, her kommer vi!

thumb
Bilde fra juli 2014, i bloggarkivet

Rett i underkant av et døgn med reise ligger foran oss, og vi er klare for bryllupsreise! To uker i varme (og forhåpentligvis) solfylte Thailand, med god mat, bading, soling og kjærlighet i fleng. Det kjennes helt uvirkelig at vi på denne tiden i morgen er framme, æææ! Som sagt blir ikke dataen med, men jeg kommer til å poste bilder på Instagram når jeg har WiFi på mobilen (bildene fra kontoen min, popper opp til høyre i menyen her på bloggen), og skal prøve å være flink på å moderere kommentarer her inne innimellom også, så ikke nøl med å legge igjen noen! Gjesteinnlegg fra dere ligger i kø, og postes automatisk ca annenhver dag, så helt stille på bloggen blir det altså ikke :-)!

Håper dere får noen finfine uker her hjemme i gamlelandet, og så gleder jeg meg til å dele bilder og tekst med dere, tilbake i Oslo i slutten av november! Satser på at minnekortene kommer til å være fylt ganske greit opp med bilder da også, hoho! Snakkes!!

Best day ever!

Ane og jeg møttes i sentrum på ettermiddagen igår, og reiste sammen til Mathallen for å spise litt før konserten på Vulkan Arena. Det ble både nydelig mat og kaffi, og jeg var så spent at jeg nesten ikke klarte å fokusere i samtalene vi hadde, haha! Uansett, da tiden nærmet seg at dørene skulle åpne, stilte vi oss opp først i køen og ventet, med magen full av sommerfugler. Vi traff et par andre frengers (Mew-fans) der også, som vi endte opp ved siden av:
DSCF4813
Inngangstempel i form av en mann med bart, hoho! Rett under Mew-tatoveringa, som såklart var med på konsert:
DSCF4836
Mew hadde ikke  oppvarmingsband (heldigvis, spør du meg), og gikk på scenen klokka 21. Da hadde Ane og jeg sikret oss plass helt foran, rett nedenfor Jonas’ mikrofon. Perfekt!! Konserten var rett og slett tvers igjennom fantastisk, og de kunne ikke ha levert bedre på noen måte! Dette var min femte Mew-konsert, og det er uten tvil den beste, og lengste, jeg har vært på. Jeg sang, danset, hadde gåsehud og lo, og kjente på en intens glede i hele kroppen. Magisk, magisk, magisk! Setlist’en var det heller ikke noe å utsette på, forresten; flere av mine gode og gamle favoritter ble spilt, pluss flere herlige nye (kan nesten ikke vente til det nye albumet kommer ut!). Hurra!! Med kompaktkamera blir ikke konsertbilder noe særlig, men de bildene jeg sitter igjen med er i alle fall veldig gode minner!:
DSCF4822
Men så! Etter konserten pilte Ane, jeg og ei annen Frenger bort til det Ane og jeg tidligere på dagen hadde funnet ut at var bakdøra, i håp om å få hilse på heltene idet de skulle dra videre med turnébussen sin til Bergen, rett etterpå. Og jada, gjett om vi fikk! Først kom gitarist Bo ut, og vi slo av en prat om konserten, bandet og den nye plata. Det var første gang jeg traff ham, og det var riktig så hyggelig! Bilde ble det også såklart!:
DSCF4837
Deretter kom bassist Johan og trommis Silas ut. Johan hadde jeg fått håndhilst på tidligere på dagen (hoho!), men nå var det altså tid for bilde. Silas hadde jeg ikke truffet før, og selv om det ikke ble noe prating med disse to, var det veldig moro å få truffet dem også, og fint å få takket for en flott konsert. Johan har vært borte fra bandet i flere år, og sluttet året før jeg så dem live første gang. Dermed var dette min første konsert med ham tilbake, noe som absolutt var knall! Opprinnelige Mew samlet igjen altså, hurra!:
DSCF4839
Deretter kom keyboardist Nick Watts (Doctor Watts. Ikke offisielt medlem av Mew, men opptrer alltid med dem) ut. Med ham fikk jeg slått av en litt lengre prat, og han viste seg å være en skikkelig festlig og grei type med god humor. Sånt kan jeg like! Bilde ble det såklart også:
DSCF4840
OG SÅ. Vokalist og låtskriver Jonas, naturligvis. Det var helt fantastisk, for jeg traff ham jo to ganger i 2012 i forbindelse med Apparatjik-konserter her i Oslo. Den ene gangen i september, den andre i desember. Da jeg traff ham i desember 2012, sa han at han husket meg fra sist gang, noe som i grunn ikke var så rart, i og med at det var så kort tid siden sist jeg hilste på. I desembermøtet fikk jeg forøvrig gitt ham en slags julegave også, forresten! Uansett. Jeg har jo endret meg en del siden 2012, og forventet på ingen måte å bli gjenkjent. Gleden var derfor ekstrem da jeg smilte mot ham idet han kom ut, ga ham en klem og sa «du husker meg sikkert ikke», hvorpå han svarer kjapt at «jo, du hadde briller og rødt hår, sant? Og så ga du meg en fin presang». Gjett om mitt fangirl-hjerte gjorde et megahopp! Utrolig koselig!! Han takket for presangen han fikk den gang da, og jeg gratulerte med en fantastisk konsert, takket for flotte nye sanger og spurte litt om diverse jeg lurte på angående konserter framover og sånt. Vi ble faktisk stående å småprate en liten stund, som gamle kjente, og det var helt fantastisk koselig. Bildeeee!:
DSCF4842
Vi fikk klemt hverandre adjø, smilt og vinket, og jeg kunne ikke annet enn å glise fra øre til øre. Mitt store idol gjennom 11 år. Iiih!:
DSCF4843
Ane var knallfornøyd og gira etter sin første Mew-konsert, og det var så flott å dele denne opplevelsen med henne! Tenk at jeg hadde min beste venninne med på den beste konsertopplevelsen jeg har hatt med mitt absolutte favorittband, fikk hilse på OG prate med alle bandmedlemmene, ble gjenkjent av mitt store idol (#stalkergirl much, haha!), og alt dette på en og samme kveld!?! Det er for godt til å være sant, rett og slett. Jeg svever fortsatt. HURRA!!!:
Untitled-1

Klar for avreise og Mew-konsert!

I morges bakte jeg scones med valnøtter og rosiner til frokost, og Åsmund og jeg har bodd i pyjamas fram til nå. Søndagsluksus! Vi koste ekstra lenge med frokosten, har fått unnagjort litt husarbeid og pakket koffertene og ryggsekkene våre klare til ferie. Jeg tror vi har husket alt av saker og ting, og det vi i verste fall ikke har husket på, får vi sikkert tak i dit vi skal. Jeg har magen full av sommerfugler, reisenervene er på plass, og jeg er så spent, så spent!:
IMG_3544

Men først! Noe som gir meg enda mer sommerfugler i magen og røde roser i kinnene enn all verdens reiser, nemlig Mew-konsert! I kveld! Med verdens beste Ane!! Åhhhrrr, det blir så sabla bra! Det blir hennes første Mew-konsert, og min femte. Jeg er så GIRRRAAA!!! Hehehe!! Finfine menn i beste Mew:
tilblogg
Hva har dere fylt helga med, og hvordan ser søndagskvelden deres ut?

08112014

Jobblørdag står for tur, og Åsmund og jeg har nettopp kost oss med risengrynsgrøt til lørdagsfrokost sammen. Det er så hyggelig å tenne stearinlys, sitte ned ved middagsbordet og spise sammen om morgenene! Selv om han har fri, og bare kan slappe av hjemme, mens jeg må ut i det sure, kalde været og tjene til livets opphold. Haha, misunnelig much? Neeeiiidaaa! Men, jeg har varm strikkegenser på meg, masse fin musikk i spillelista på mobilen og godt mot, så alt burde ligge an til at dette blir en bra arbeidsdag, og så er det tross alt søndag i morgen. Hurra!:
IMG_3523Håper dere har og får en finfin lørdag, enten dere jobber, har fri eller noe midt i mellom!

Ny Lushbutikk og torsdagsdeit

Igår åpnet en splitter ny Lushbutikk midt på Egertorget, og Åsmund og jeg gikk dit etter jobb, for å hilse på Maria Elén!:
IMG_3431

Og for å titte i den flotte butikken, såklart! Åsmund prøvde den nye bartevoksen, hihi:
IMG_3446

Åh, nytt design på Soap Stacks! Såååå kule!:
IMG_3449

Butikken er på hele to etasjer, man går inn i den fra gateplan og den har skikkelig god plass:
IMG_3453

Jeg må innrømme det er veldig vemodig å ikke få være med å starte opp der, da å jobbe i en Lushbutikk nøyaktig som den var det jeg drømte om i de fire årene jeg jobbet på Lush. En butikk i den stilen, på gateplan, med god plass… Åh! Allikevel gleder jeg meg over at Lushnorge går framover, og endelig har fått en så flott butikk! Se så fint displayet med de ferske ansiktsrensene er, og de fine hyllene!:
IMG_3467

Ansiksmaskebordet er mye finere enn det vi hadde på Byporten også, spør du meg. Nydelig! Hurra for ny flagship store!:
IMG_3475

Klokka var passert stengetid, og Maria Elén fikk gå for dagen. Sammen gikk vi tre for å sosialisere over en kopp te:
IMG_3477

Det ble noen trivelige timer sammen, og da vi alle gjespet på skift, takket vi for oss, klemte hverandre adjø, og reiste hjemover:
IMG_3498